Det brune skiftet – om å misforstå norsk energipolitikk

13
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Klassekampen har 20. oktober 2017 en leder om norsk energipolitikk der venstresidas misforståelser slår ut i full blomst. KKs redaktør er bekymret for at EUs energibyrå Acer (Agency for the Corporation of Energy Regulators) skal få for stor innflytelse over norsk fornybar energi. KKs redaktør refererer til et SV-forslag som ble enstemmig vedtatt av Nordland fylkesting, og han siterer faktisk en Frp-politiker som i den forbindelse sa: «Vi kan ikke la norsk energipolitikk bli styrt av andre». Tilsynelatende fornuftige standpunkter, men hvorfor er resonnementet likevel helt frakoplet de politiske realitetene i Norge?

Jo, først og fremst fordi det er helt andre krefter enn EU og Acer som styrer norsk vannkraft rett inn i EUs åpne energi-gap, nemlig DEN NORSKE ENERGIBRANSJEN SELV og politikere fra omtrent alle partier. Partiene (unntatt Rødt?) bekreftet rett før valget det de har vedtatt i sine programmer, nemlig at Norge bør bygge flere eksportkabler til EU. DNA tok riktignok (og typisk nok) et forbehold om at partiet ønsket å se på konsekvensene av de to første kablene som er under bygging/prosjektering, og SV ønsket at Statnett skulle få bygge alle nye kabler, men enda flere kabler skal vi uansett ha sjøl om Norge trenger energien både til nye arbeidsplasser og elektrifisering av deler av transportsektoren.

Som kjent vil de to neste kablene føre til at Norge vil få en eksport/importkapasitet som tilsvarer nesten halvparten av vår vannkraftproduksjon. Konsernsjefen i Agder Energi sa på en konferanse i regi av NVE forleden at den norske kraftbransjen nå arbeider med ytterligere 6 kabelprosjekter (!!). De vil gi en eksportkapasitet på tre firedeler av vår kraftproduksjon. Det planlagte energiunderskuddet i Norge skal dekkes av importert fossil elektrisitet fra EU og ustabil vindkraft fra EU og Norge. Fossilmiksen i EU blir overført til Norge, og det «grønne» skiftet blir et brunt skifte.

Høyre- og venstresida bruker forskjellige argumenter for ønsket om mer krafteksport fra Norge. Venstresida innbiller seg at norsk vannkraft til EU vil gi lavere globale klimagassutslipp, men glemmer å si at det norske forbruket blir tilsvarende brunt. Høyresida tror vi kan få store inntekter gjennom krafteksport, men glemmer å si at inntektene i hovedsak skal komme av den overprisen på strøm som NORSKE strømkunder må betale når strukturendringene i norsk kraftsektor er gjennomført. Og en ting til: For høyresida er «fri flyt» også av vannkraft et ledd i det langsiktige arbeidet for å underordne norsk energisektor i EUs forvaltning.

Men eksportkablene er bare begynnelsen på de endringene som nå kommer – og ingenting vil være til fordel for norske forbrukere og norsk industri.

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Ble litt skuffet når jeg helt mot slutten av artikkelen støtte på ordet «forbrukere». Hvorfor ikke skrive nordmenn, rett og slett, eller ihvertfall innbyggere e.l. ? En viktig årsak til at dette går (i den grad til helvete) som det går, det er jo nettopp at det som før var et folk med en identitet og dermed et visst minimum av historisk bevissthet og selvrespekt desverre i den grad har latt seg redusere til nettopp «forbrukere».

    • Det er selvsagt også et viktig poeng her at dette slett ikke bare rammer nordmenn i rollen som «forbrukere», men bare i enda høyere grad i den identitetsskapende og karakterdannende rollen som arbeidere. Fordi energien som kunne ha blitt brukt i Norge til videreforedling av andre råvarer nå istedet fremforalt havner i et Tyskland som etterhvert dominerer totalt når det gjelder bearbeiding og eksport av høykvalitets industrivarer.

    • Ordet forbruker refererer til alle i Norge som bruker strøm fra særlig vannkraft, altså private strømkunder, «folk flest», «lønnstakerne», «arbeiderklassen», «industrien», de som måtte bo i Bærum, «det offentslige» osv. Jeg kan ikke skjønne hvorfor denne fellesbetegnelsen er noe verre enn de du foreslår.

  2. Jeg har gjort et gult skifte, til solceller. Når man tilpasser forbruk til solens mønster, kan man se for seg at forbrukere snart kan klippe strømledningene med økonomisk gevinst, og økt sikkerhet.

    Dette høres nok ikke troverdig ut pga paradigmet vi har hatt, men jeg planlegger dette. Jeg tester ut små vindmøller, og etter hvert å lagre egen strøm i batteri eller hydrogen.

    • Helt riktig Jarl. Å lage sin egen strøm og lagre den i batterier eller/og hydrogen er nok veien å gå for å slippe å være slave av det systemet det legges opp til nå med de nye «smartmålerne». Politikerne våre vil jo heller gi bort strømmen vår til EU enn at befolkningen i Norge kan få beholde den naturgitte fordelen vi har i Norge med nesten gratis strøm til folket. Vannkraften som er utbygd i Norge er jo egentlig befolkningens eiendom. Vi blir ranet på høylys dag uten at noen protesterer til og med. Har sett at det planlegges å gjøre strømmen dyrere hvis man bruker mye på kort tid, og det er jo nettopp det folk flest gjør. Så det er nok mange som kommer til å få seg en real overraskelse etter at måleren er byttet til ny «smartmåler».

      • For noen tiår siden (70 tallet , tror jeg) hadde vi også strømtariffer som fungerte slik at man betalte mer for strømmen i det tidsrommet man hadde høyt forbruk.

  3. Jeg mener at Leif Sande har sagt at en økning i norsk strømpris på bare 3 øre (pr kWh) vil føre til at næringslivet i Norge får en ekstra regning på hele 1 milliard kroner i økte strømutgifter.

    Denne prisøkning vil svekke næringslivets konkurransefortrinn mot utlandet og vil også kunne gjøre omstillingen til tiden etter oljen enda vanskeligere å gjennomføre. I en verden med fri flyt av alt (uten toll) er det viktig at Norge har tilgang på billig strøm. Norge har et økonomisk handikap ved å ligge i utkanten av Europa. Det skal bygges opp ny eksportindustri her til lands som må være konkurransedyktig i forhold til eksisterende industri i andre land. Og i en situasjon med høye oljepriser kan norsk vekslingskurs bli blåst opp, noe som forsterker problemene ytterligere.

    Noen enkeltpersoner og selskaper vil håve inn store fortjenester på at det bygges nye utelandskabler til utlandet. I utlandet er strømprisen mye høyere enn i Norge (og man vil samtidig også importere høyere strømpris til Norge). Men denne strømeksport vil skade annen norsk næringsvirksomhet og husholdningene. Her går privat profitt (superprofitt?) foran interessene til resten av samfunnet. Man skal huske på at norsk strømeksport er mye mindre i volum enn norsk eksport av olje og gass. Den norske strømmen må i all hovedsak brukes til å drive norsk næringsvirksomhet og til norsk transport og norske husholdninger.

    Det er greit med utenlandskabler så lenge det dreier seg om såkalt strømutveksling med utlandet. Men vi kan ikke ofre norsk vannkraft for at energien skal bli renere i resten av Europa. Isteden får vi heller satse på økt norsk eksport av norske varer produsert med ren og billig norsk vannkraft. På sikt (etter nyliberalismen?) bør Norge trolig innføre eksportavgift på strømeksport til utlandet for å få til balansert strømhandel (hvor altså eksport=import over tid, dvs strømutveksling).

    Bygging av datasentre i Norge med bruk av billig norsk subsidiert strøm er nok ganske lønnsomt for de som er involvert, men er det samfunnsmessig lønnsomt å bruke norske strømressurser på denne måten? Det bør vel være bedre å bruke denne strømmen til annen virksomhet? Man skal huske på at den industrien som skal erstatte dagens oljevirksomhet kommer til å bruke en god del strøm (samtidig med økt forbruket av strøm til transport). Dagens norske strømoverskudd vil forsvinne når dette skjer. Trolig må det bygges ut ny innenlandsk strømproduksjon.

    • Du skriver om omstilling til tiden etter oljen og den industrien som skal ta over. Husk at Norge har slått seg opp som energi-produsent og eksportør, så for de med tunnelsyn er nok den framtidige visjonen bare en videreføring av dagens situasjon der Norge fortsatt skal være en betydelig aktør på energi-markedet. De konkrete planene som foreligger med fokus på fremtidig industri er nok mest å finne på diverse kjøkkenbord.

      Er forøvrig enig i det du sier, men som vanlig regner jeg med at grådighet vil seire over fornuft…

  4. Norsk eloverskudd er piss i havet sammenlignet med EUs egen produksjon. EU produserer rundt 3000 TWh mot ca. 15 TWh norsk overskudd +/-. Til sammenligning eksporterer vi 1000 TWh olje og gass. Flere kabler endrer (selvfølgelig) ikke strømoverskuddet, men vil (selvfølgelig) øke vår strømpris siden våre importører tilbyr høyere strøm pris. Eksporten gir også stort effekttap 10-15% som mottaker antageligvis ikke betaler for. Flere kabler vil ramme norske arbeidsplasser og spesielt fattigere deler av befolkninge. Tyskland og flere andre land har fått mange fattige som ikke klarer betale for strømmen lenger, pga svært kostbar fornybarstrøm/satsning. De av oss som er opptatte av å bygge Norge burde holde den billige strømmen hjemme, slik de før oss var opptatt av. Store Statkraft har nesten ikke ansatte og går nesten ikke med overskudd. Det er ikke de den norske stat kan leve på, men annen satsning.

  5. Dette kan ikke overraske, da det ikke er mange år siden både norske og europeiske politikere og byråkrater mente at Norge burde bli Europas batteri. Så hvis ikke folk reagerer blir det langt flere strømkabler ut av Norge og høyere energikostnader for innbyggerne i landet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.