Norges viktigste verdi er sjølråderetten

0
Av Rolf Groven
Lars Dahle

Av Lars Dahle.

I 1994 vedtok Stortinget å sende en søknad om å få slippe å styre landet. Vi har blitt et lydrike under EU. De inngikk en avtale om ikke bare å slippe fri varebyttet med EU men også å importere de andre frihetene.

Import av arbeidskraft, tjenester og kapital.

Ikke minst en aksept av å underlegge oss EU retten der denne ikke var i overensstemmelse med norsk lov. Kampen for sjølråderett og demokrati går som en rød tråd gjennom norsk historie. 

Fra vi ble et lydrike under Danmark i 1536, fram til unionen med Sverige og egen grunnlov i 1814 og til unionsoppløsningen i 1905 med 368 208 stemmer for utmelding og 184 mot, var kampen for nasjonalstaten og sjølråderetten, det å være herrer i eget hus, det som tømret nordmenn sammen mot å bli utnyttet av fremmed makt og kontroll over naturressursene.

Vi avslo å bli et lydrike på tyske bajonetter 1940 -45, og med kongens Nei unngikk vi en norsk samarbeidsregjering.

Vi avviste EF og EU-medlemskap i 1972 og 1994 og bekreftet vår sjølstendighetslinje.

Så ender vi opp med en husmannskontrakt, en ny konstitusjon, en EØS avtale som gis forrang foran nasjonale lover, forskrifter og Høyesterettsdommer.

Avtalen ble fremforhandlet i 1992 og ratifisert omtrent uten debatt i Stortinget  1.januar 1994. 130 representanter stemte for, og 35 imot.

Gro Harlem Brundtland undertegner EØS-avtalen den 24 juni 1994 på Korfu sammen med Jan Tore Godal, Grethe Knudsen og Eivinn Berg

«En importkanal for markedsliberalistisk politikk»

(sit. Jan Olav Andersen, EL og IT Forbundet,

Det utrolige er at EØS-avtalen inneholder alt det vi sa nei til i 1972 og 1994.

Vi stemte ned unionsprosjektet, men er likevel bundet til EUs lovgivning, en organisasjon vi ikke er medlem av. EØS avtalen omtales som en «handelsavtale» men hovedhensikten er å innføre EU-retten i Norge i tråd med Lisboa-traktatens føderale grunnlov som er markedsliberalismen. Fordeling av makt og rikdom i verden går bokstavelig talt sin skjeve gang. 1 % av verdens rikeste eier nå halvparten av verdiene i verden. Gapet mellom de rikeste og resten øker raskt, konstaterte den britiske organisasjonen Oxfam. Disse superrike står ikke på valg og de kontrolleres heller ikke av politikerne.

Grunnlovens paragraf 49, som sier at det er Folket ved Stortinget som utøver den Lovgivende Makt, er altså satt ut av kraft. Det samme gjelder også Lex superiorprinsippet i grunnlovens § 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans.

«Ettpartistaten» klamrer seg til EØS

EØS-avtalen framstår nærmest som ei hellig ku en ikke må stille spørsmål ved, eller diskutere. For Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og Siv Jensen, og vi kan godt føye til Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande også, er regjeringsgrunnlaget EØS-avtalen.

Hva rammeverket for styring av Norge angår kan vi godt si at vi lever i en ettpartistat. Det finnes dessverre ikke en reell opposisjon til denne politikken på Stortinget i dag. De som ønsker en annen retning må ta det inn over seg ved kommende valg.

Det er dessverre slik at det er Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet som var arkitektene bak den veien FrP og Høyre nå kjører på for å privatisere og legge landet åpent for velferdsprofittørene, eller for kapitalinteressene å tilrane seg fellesskapets verdier. Det være seg fisk, vannkraft, olje eller mineralressurser.

Energimessig er vi en stormakt, også på fisk som Europa er avhengig av. Likevel jamres det over vår avhengighet til EU. Det skulle vel ikke være andre veien rundt?

Selvsagt er det et problem i den grad EU bestemmer hvor skapet skal stå på stadig flere områder, mens vi liksom er prisgitt EUs goodwill for å få solgt varene våre.

Hva slags forhandlingsposisjon er dette?

En verdidebatt å gremmes over.

De norske verdiene Folkestyre, sjølråderett, størst mulig grad av utjamning, felleseie til naturgitte rikdommer, likestilling/likelønn, ikke-diskriminering pga rase, religion, kjønn, seksuell legning trodde jeg var i stor grad omforent.

I den vestlige kulturen regnes også retten til et verdig liv, ytrings- og organisasjonsfrihet, stemmerett, rettssikkerhet og religionsfrihet som viktige menneskeretter.

Så får vi en diskusjon om brunost og hardingfele og global liberalisme, men topper seg når religionsfriheten er skjøvet under teppet og innvandrings- og integreringsministeren står opp for «ekte norske verdier» sammen med kristne fundamentalister og et haleheng av folk som verken går i kirken eller på bedehus.

Hva skal vi med et Arbeiderparti som ikke vil være det?

(sit. Jan Erik Wold)

AP gjorde et av sine dårligste valg. Det er ikke noen stor overraskelse. Utviklingen følger trenden i resten av Europa. I snitt har de sosialdemokratene partiene stupt fra rundt 30% til ned mot 20% over en 35-40 års periode. I Frankrike ble sosialistpartiet (Hollande) nærmest utradert i årets valg og landet på rundt 6,5 %.

Nedgangen har sammenheng med at de har sluttet å være sosialdemokratiske og blitt nyliberale partier som til forveksling har blitt ganske lik sentrum-høyrepartiene. Sosialdemokratene har sagt farvel til arbeiderklassen og styres av den samme typen konsulenter, rådgivere og karrierepolitikere som sine konkurrenter.

Jonas er ikke starten på denne utviklingen, han er den naturlige videreføring av det prosjektet Gro Harlem Brundtland startet, med EU-avstemmingen og EØS-avtalen i 1994. Et sosialliberalt parti, et parti for den globaliserte kapitalismen.

Hvor står så LO i denne sammenhengen, de skulle vel forsvare arbeidstakernes interesser? Dessverre er det slik at selv om det finnes en faglig opposisjon mot privatisering, velferdsprofitører, sosial dumping, og bortfall av faglige retter med EØS-avtalen, så er det nok like vanskelig for LO-ledelsen å felle en dom over AP som det er å be paven felle en dom over jomfru Maria.

Problemet for velgerne er jo å skille mellom to grunnleggende like partier som i denne valgkampen sliter med å hausse opp de marginale forskjellene.

Vel, jeg sier som gruppa the Killers:  Are we human, or are we dancers…..

 

Av Lars Dahle – Rødt Molde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.