oss 100 kroner!
Aung San Suu Kyi var alltid de vestlige imperialistmaktenes foretrukne leder i Myanmar. Men noe tyder på at de er gått lei av henne. Organisasjonen Avaaz.org har startet en kampanje for at Den norske nobelkomiteen skal trekke tilbake den Nobelprisen de ga henne.
Bakgrunnen er den måten Rohingya-muslimene behandles på i Myanmar. Det går an å diskutere om Aung San Suu Kyi noensinne skulle ha fått prisen. Og det går absolutt an å reise en kritikk av den måten regjeringa i Myanmar behandler Rohingyaene på. Men hvis man først skal starte en kampanje for å frata noen nobelprisen finnes det mer opplagte kandidater, og som kjent burde en viss Barack Obama stå i første rekke.
Hvorfor da Aung San Suu Kyi?
Det ser ut som om islamismen igjen spiller en rolle, og at det igjen handler om geopolitikk.
Myanmar er en meget sammensatt og komplisert multietnisk stat, og det har vært en lang rekke væpnede opprør i landet, blant annet fra Karen-folket. Rohingya-muslimene hører ikke til de viktigste registrerte folkegruppene og de har ikke en gang statsborgerskap. Men det finnes et væpnet Rohingya-opprør, og det er ledet av islamister.
Dette gir både IS og Saudi-Arabia en mulighet til å bruke dem som en brekkstang i Myanmar. Huffington Post peker spesielt på de muligheten IS har.
Muligheten til å sette buddhister og muslimer opp mot hverandre er absolutt til stede.
Reuters skrev i 2016 at den væpnede Rohingya-militsen har forbindelser til Saudi Arabia og Pakistan. Den samme artikkelen peker på at både IS og al-Qaida viser til Rohingya i sitt materiell.
Lederne til Rohingya bor i Saudi-Arabia, sier Tim Johnston fra International Crisis Group til Deutsche Welle. Det er derfor all grunn til å være skeptisk til kampanjer mot Myanmar akkurat nå. Det er flere tjuver på dette markedet.
Det spiller nok også en rolle at det pågår en tilnærming mellom Myanmar og Kina. Kina har investert i store prosjekter i Myanmar, blant annet innen vannkraft og olje. Og Kina ønsker å bidra til våpenhvile og stabilisering på denne viktige delen av sin sørgrense. Kina har likevel ikke klart å vinne særlig politisk innpass i nabolandet, inntil nå. En viktig kinesisk delegasjon er tatt imot på av Aung Sang Suu Kyi, og styrking av de bilaterale forbindelsene ser ut til å være på dagsordenen.
Det gir London og Washington et motiv for å puste til glørne i de etniske konfliktene i landet, og da kan jihadister igjen bli et nyttig instrument. Det drives intens rekruttering til den islamsistiske Arakan Rohingya Salvation Army i flyktningleirene i Bangladesh, og de mildt sagt hardhendte metodene regjeringa i Myanmar har brukt for å slå ned opprøret har styrket rekrutteringa.
Forholdet mellom det buddhistiske Myanmar og de muslimske statene Bangladesh og Malaysia er heller anstrengt for tida, og det vil også spille inn, skriver Asia Times.
