Milliardærenes stiftelser og norsk utenrikspolitikk

De seinere årene har vi gang på gang sett hvordan norske politikere samarbeider svært tett med multimilliardærer og deres stiftelser. Det har vært stiftelsen til Bill og Melinda Gates, som har fått kongelig mottakelse i Norge. Og ikke minst har det vært Clinton Foundation, der Norge sammen med Saudi-Arabia har vært blant de aller største bidragsyterne. En telefon fra Hillary Clinton var nok til at Jonas Gahr Støre øste massevis av skattemillioner over i denne stiftelsen, som har mange anklager mot seg om korrupsjon og tvilsom forvaltning. Og det har naturligvis vært George Soros og hans Open Society Foundation, samt Batory-stiftelsen i Polen, som han også kontrollerer, og har fått 340 norske skattemillioner til å fordele videre slik de sjøl måtte ønske.

Clinton Foundation fikk millioner etter en telefon til Støre

En av dem som har fått milde gaver fra norske politikere er verdens rikeste mann, Bill Gates. I Norge mottas han som en kongelig av kronprins Haakon og av statsministrene Stoltenberg og Solberg, og han på sin side er smart nok til å rose dem, slik at de blir enda lettere å bruke. – Jeg ble veldig godt kjent med Jens Stoltenberg. Han har vært fantastisk å jobbe med. Uansett hvem som styrer i Norge, ønsker vi å ha et veldig sterkt partnerskap, sier Gates.

Bill & Melinda Gates Foundation har gjort Norge til partnerland og Norge har til gjengjeld øst minst en milliard norske skattekroner over i milliardærenes stiftelser. Avisa LA Times gjorde i 2007 en sånn skikkelig journalistisk jobb som man skulle ønske at mange aviser gjorde. De gikk bak den vakre fasaden til Gates-stiftelsen og fant et langt mindre flatterende bilde. (Oversikt over alle artiklene her.)

Se som han stråler! Det med “honorable” kan vel diskuteres …

Programmet for samarbeidet med milliardærene

Føringene for denne politikken ble ikke minst lagt i Stortingsmelding 15 (2008–2009), altså under den rødgrønne regjeringa. Det er et programdokument for globalismen som absolutt burde studeres av dem som er interessert i Norges rolle i det globale imperialistiske systemet.

NB: Det er ikke urimelig polemikk fra vår side å kalle dette ” et programdokument for globalismen”. Hele dokumentet er gjennomsyret av tankegangen om hvordan Norge skal tilpasse seg globaliseringa, slik det for eksempel heter i åpningskapitlet:

Omfattende globalisering, der suverene stater utfordres av overnasjonale og transnasjonale prosesser og aktører. Prosessene drives fram av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Disse omfatter revolusjonerende teknologisk endring, økono­misk liberalisering og et voksende kulturelt og ideologisk mangfold.

Bill Gates, Warren Buffett og George Soros

I stortingsmeldinga er det et eget kapittel om milliardærstiftelsene, et kapittel som konkluderer med at disse stiftelsene må Norge samarbeide med. Det står blant annet på side 77:

Den største og mest kjente av disse aktørene på bistandsområdet er Bill & Melinda Gates Founda­tion, som kontrolleres av ekteparet Gates og War­ren Buffett. …

Aga Kahn Foundation er en interessant aktør med asiatisk bakgrunn og forankring i den islamske verden, som de siste årene har samarbei­det nært med Norge i mange prosjekter, inklusive i Afghanistan og Pakistan.

En annen type fond er «The William J. Clinton Foundation», etablert og drevet av Bill Clinton. Stiftelsen har siden den gang vokst seg til en global frivillig organisasjon med mer enn 800 ansatte og frivillige under seg. I tillegg til å være en viktig aktør på det internasjonale bistandsområdet har Clinton også etablert årsmøtet i sitt «Clinton Glo­bal Initiative» som en arena som stadig trekker til seg politikere med internasjonale ambisjoner. Sammen med G8-møtene, «World Economic Forum» i Davos og EUs nylig etablerte «Euro­peiske Utviklingsdager» bidrar det til å utfordre, men også revitalisere, FN, Verdensbanken og OECD som arenaer for dialog på det utviklingspo­ litiske området.

George Soros og hans ulike stiftelser og fond, herunder «The Open Society Institute (OSI)» representerer en mer eksplisitt politisk rolle for globale filantroper, med større vekt på direkte poli­tisk påvirkning. Med årlige budsjetter på mellom 400 og 500 millioner dollar er han en potensiell maktfaktor i det voksende globale nettverket av fri­ villige organisasjoner (NGOer). Slike private aktører har uten tvil ressurser, kompetanse og energi til å gjøre en forskjell.

Også i Stortingsmelding 25 (2013-2014) understrekes betydninga av å samarbeide med Aga Khan-stiftelsen, Bill & Melinda Gates og George Soros. s. 51.

”Samarbeidet har kommet i stand gjennom en erkjennelse av at mange utfordringer best løses gjennom samarbeid, og at privat-offentlig partnerskap er en effektiv måte å gjennomføre målrettede innsatser på i noen tilfeller.”

Legg også merke til at både Børge Brende og Espen Barth Eide har hatt toppjobber i milliardærklubben World Economic Forum, der også kronprins Haakon har spilt en rolle i styret for Young Global Leaders, en klubb av milliardærer og kongelige, som i følge Business Week er «verdens mest eksklusive sosiale nettverk».

Til og med kronprinsesse Mette Marit er integrert i dette systemet gjennom Melinda Gates og hennes Maverick Collective.

Warren Buffett har gitt en presis analyse av situasjonen da han sa: “Det pågår en klassekrig der ute, og det er min klasse, de ultrarike, som vinner!”

Tidligere frivillige organisasjoner blir instrumenter

Stortingsmeldinga inneholder også et programmatisk avsnitt om de såkalte NGOene, tidligere frivillige organisasjoner:

Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner (er nå) politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsam­lede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksi­mere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolu­sjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktø­renes evne til nettverksbygging og politisk påvir­kningsarbeid på tvers av grenser og aktører.

Dette er en god beskrivelse av hvordan organisasjoner som Kirkens nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Norwac er blitt instrumenter for norsk utenrikspolitikk og samtidig påvirkningsagenter for denne. Millardbeløp av norske skattepenger er blitt kanalisert gjennom disse organisasjonene, ikke minst til ”opprørerne” i Syria. Og NGOer samarbeider igjen med milliardærenes stiftelser i et globalt nettverk.

En ytre etat med milliarder på bok og en hær av ansatte

Sommeren 2014 gjorde journalister fra VG og E24 en jobb med å analysere de norske bistandsorganisasjonene. I en serie artikler viste de hvordan disse organisasjonene er blitt store, både i antall ansatte og i form av den kapitalen de forvalter.

Her hjemme har landets største og mest profilerte hjelpeorganisasjoner i samme periode lagt seg opp en formue på totalt 3,7 milliarder kroner, ifølge regnskapene for 2012.

Av de 3,7 milliardene som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge hadde ved utgangen av 2012, var rundt en milliard kroner kontanter. Resten – 2,7 milliarder – var plassert i aksjefond og forskjellige rentepapirer.

Disse seks organisasjonene har i alt 800 ansatte, som er omtrent 20% av hva departementene har. De er altså ikke lenger frivillige organisasjoner i ordets egentlige betydning. De er profesjonelle byråkratier, som forvalter en del av statens inntekter, og som kan gjøre det så lenge de har statens gunst.

I 2003 skrev professor Terje Tvedt:

Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– Hvert år forvalter dette systemet rundt 15 milliarder kroner. I 2003 vil norske frivillige organisasjoner motta om lag tre milliarder kroner fra Utenriksdepartementet til sitt arbeid. De driver bistand og nødhjelp i over 100 land og er involvert i nærmere 10 000 prosjekter, sier Tvedt.

Den rødgrønne regjeringas stortingsmeldinger om Norge og globaliseringa hjelper oss til å se at dette ikke bare er tilfeldige, negative utslag av politikken. Det er en global strategi der norske “frivillige organisasjoner” og forskningsinstitutter ved hjelp av svært rundhåndet bruk av skattepenger kobles sammen med norsk og atlantisk utenrikspolitikk og milliardærenes private politiske strategier.

  47 kommentarer til “Milliardærenes stiftelser og norsk utenrikspolitikk

  1. 9. september 2017 klokka 09:31

    Det ser ut til at Steigan og nyopprettede Mot Dag bør ta en telefon til Støre, i tilfelle han skulle ha noen ledige millioner til den gode sak. Et godt argument kunne være at en større bevilgning til Mot Dag utvilsomt ville blitt godt mottatt av de andre godhetsapostlene, som George Soros, Bill Gates og Hillary Clinton.

    Ingen tvil om at den norske regjering og vårt folk leder verdens godhetskappløp: https://resett.no/2017/08/25/godhetskapplop-i-evolusjonspsykologisk-lys/

  2. 9. september 2017 klokka 09:43

    “…og et voksende kulturelt og ideologisk mangfold.”

    Er det mulig å bli mer uforskammet?

  3. Erik P
    9. september 2017 klokka 09:55

    Winston Churchill sa noe slikt som at “fremtidens fascister kommer til å kalle seg sosialister”

    Det inkluderer helt åpenbart filantroper og gavmilde milliardærer.

    • 9. september 2017 klokka 15:46

      Han sa : “The fascists of the future will Call themselves antifascists.”

  4. Øystein
    9. september 2017 klokka 10:04

    Dette beviser helt klart og tydelig at politikerne, uansett parti på Stortinget, jobber for både politisk og økonomisk globalisering, et ønske/krav fra de superrike. Ergo er ingen av politikerne tjenere av det norske folk, hvilket betyr at stemmegivning til disse er en stemme for globalisering og fremtidig diktatur under den ultrarike klassen. De som har mer enn 6 år på skole har hatt historietimer om hva det betyr, og bør da enten stemme på et parti som aldri har vært på Stortinget eller la være å stemme.

    Det virker som om våre politikere tror de er smarte, som spiller på lag med eliten, men, når de superrike ikke lenger trenger våre politikere (altså når NWO er på plass), er det disse som først vil stå med aksiktene vendt mot veggen.

    Planen, virkemidlene og sluttresultatet: https://youtu.be/x-CrNlilZho

    • 9. september 2017 klokka 10:08

      Det er mulig at Rødt kan være et unntak, men det er for tidlig å si enda? Bjørnar Moxnes holdt imidlertid valgkampens eneste innlegg med en viss grad av fornuft og innsikt: https://www.facebook.com/Roedt/videos/10156189240069068/

      • 9. september 2017 klokka 16:16

        Bør leses !!
        “We still need to make much more progress in injecting the United Nations into the work of parliaments, connecting global and local levels, multiplying global messages and mobilizing support for global action with a strong local
        impact.”

        https://www.unog.ch/unog/website/dg.nsf/(httpSpeechesByYear_en)/6A82A94BEE10D47BC1257FE300393A7F?OpenDocument&utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter

        • 9. september 2017 klokka 16:20

          “The aging Westphalian model of governance focusing on States as the only actors in international relations is itself being put to the test. The role of the State is being challenged by new actors in civil society, private sector and academia.

          The contribution of these stakeholders at the decision making table is now more needed than ever to identify comprehensive and holistic answers to today’s complex and interconnected realities. These multistakeholder partnership models that are being developed at different governance levels will not only strengthen informed decision making processes, but will also help alleviate the deficit of trust towards those in power that we are experiencing today. There needs to be a mind shift in learning to deal with issues in a strategic and inclusive manner, connecting the global and the local, and emphasizing prevention for long term impact.

          This mind shift is already taking place as demonstrated last year, with the adoption of a historic roadmap for humanity by all Member States of the United Nations.

          This collective roadmap consisting of the 2030 Agenda for Sustainable Development, the Addis Ababa Agenda for Financing Sustainable Development, the Sendai Framework for Disaster Risk Reduction and the Paris Climate Agreement is oura collective plan of action towards a sustainable world for our future generations. These policy frameworks have been agreed following an unprecedented engagement from international and regional organizations, parliaments, civil society, academia, the private sector and many other actors, including up to 10 million people online, in a truly inclusive process”

    • Laila Perly Yssen
      9. september 2017 klokka 14:39

      Det er INTET å “Velge”. Takk for et fint innlegg Øystein. Nå skal jeg sette meg ut i solen og lytte til den lenken du har oppgitt. Det er alltid noe Nytt å lære. Ellers kan du ta en titt på lenken jeg la ut. Viktig informasjon om HVEM som blir superrike og Hvordan. USA’s militærbaser rundt om i verden er noe helt annet enn hva vi er blitt fortalt. Her eksporteres importeres Heroin, Mennesker, Barn, Sexslaver som i tusentall forsvinner verden over. Ole Dammegaard, har forsket i Militærbasenes funksjon – også funnet en i Norge, som for ikke lang tid tilbake ble stengt for normal flytrafikk. Vi kan ikke lenger støtte et slikt UKRISTELIG system, hvor ONDSKAP REGJERER VERDEN. Vi trenger IKKE å underkaste oss Dette FALSKE Virkeligheten, den er garantert verken Din eller Min REALITET. INGEN kan “Frelse” verden – INDIVIDET kan kun hjelpe seg selv til SELV-REALISASJON og ha et godt liv på Jorden. Den Universelle “GUDDOM” skal utviskes i dette Marxistiske / Kommunistiske systemet – det er den ENESTE METODE å få mennesker til å TRO på SOSIALSTATEN og Politikerne – enn på Det Guddommelige i SEG SELV – gjør menneskene det FRIGJØR DE SEG FRA SYSTEMET og blir UAVHENGIGE – og et slikt Samfunn kan ikke totereres av Den Psykopatisk styrende Elite, som har helt andre “LOVER” for SEG SELV enn for ALLE DE ANDRE.

      Vi burde lære mer om HVA PSYKOPATI egentlig er og hvordan disse mennesker som alltid søker Maktposisjoner fungerer – og Det er IKKE som alle de ANDRE. De holder sammen i sine nettverk og utenforstående som ikke har de samme TOTALT FØLELSESLØSE og UBARMHJERTIGE Egenskaper – forsvinner raskt.

      Andre M. Lobaczewski har på sin Webside opplysning og forskning om:

      POLITISK PONEROLOGY ( ONDSKAP – study of The Evil).

      Vi burde kjenne våre Fiender – ikke kun våre venner. Å TRO at verden er befolket med kun “GODE” Mennesker er en gedigen feiltagelse – men i vår tid skal vi tvinges til å være “snille og Gode” – og for all del ikke si noe “stygt” om noen.
      Denne undertrykking av HELT NORMALE FØLELSER, gir Nevroser og problemer – men vil en dag Eksplodere….
      i et vannvittig raseri, som er berettiget over De Samfunn vi lever i, og hvordan vi alle blir bestjålet og bedratt.

  5. Olav
    9. september 2017 klokka 10:05

    Dette er en god beskrivelse av hvordan organisasjoner som Kirkens nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Norwac er blitt instrumenter for norsk utenrikspolitikk og samtidig påvirkningsagenter for denne. […]

    Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

    Vil si det blir litt feil å omtale dette som “norsk utenrikspolitikk”, “norsk politikk” osv. når politikere i den grad, som tilfellet er, går inn og ut av “svingdører” mellom disse organisasjonene og rollen som “politikere” eller i høye stillinger i “forvaltningen”. I praksis har man her med et korporativt kompleks å gjøre som tilsvarer de store globale private selskapene med en makt som forlengst har begynt å overkjøre små nasjoner som Norge. Nettopp derfor har jo også “politikerne” i stadig større grad begynt å opptre i direkte strid med den norske befolkningens interesser – deres egen, i realiteten private karrierevei, går i for stor grad via denslags organisasjoner. Det er sånn sett selvsagt heller ingen tilfeldighet, men snarere paradigmatisk, at både Børge Brende og Jonas Gahr Støre har bakgrunn som toppledere i Røde Kors. Ordet “politiker” bør slik sett også plasseres i anførselstegn. Det dreier seg jo i realiteten ikke lenger om representanter som, slik tilfellet ihvertfall gjennom noen tiår i stor grad var, arbeidet på vegne av fraksjoner av befolkningen innenfor nasjonalstaten, men i beste fall om en form for profesjonelle organisasjonsarbeidere som forfølger sine egne karriereløp ved å utnytte rollen som “politiker”.

  6. ⒶF
    9. september 2017 klokka 11:09

    Vedr. norske politikere på den globale arena og hva de på sitt beste kan bidra med, merker vi oss at Jens Stoltenberg i dag, ubeskjedent nok, selv påpeker hvilken omfattende innsats, ja nærmest livsverk han gjennom de siste 30 år har lagt ned i å gjøre verden til et så farlig sted som mulig for mennesker å oppholde seg.

    https://www.nrk.no/urix/stoltenberg_-_-verda-har-ikkje-vore-farlegare-enn-no-dei-siste-30-ara-1.13679595

    Det har vært en karriere i fryktens tjeneste det står stor respekt av, og som fikk sitt foreløpige høydepunkt ved Stoltenbergs tiltredelse som NATOs generalsekretær i 2014 – en posisjon som utvilsomt gir ham de beste rammebetingelser for å utvikle en enda farligere verden i fremtiden.

    Kommentariatets Diktatur gratulerer med de imponerende resultatene, og spår ytterligere fremskritt i det viktige arbeidet med å sørge for at spenningskurven aldri flater ut under Jens Stoltenbergs kyndige ledelse.

    • 9. september 2017 klokka 13:09

      Nå var det like før jeg kastet meg utfor apatiens avgrunn sammen med de tusener av AP-(st)atister i Nihilismens dal. Må si du blir stadig mer overbevisende i din ironi over menneskets fordervede natur, og jeg må mobilisere alle mine krefter for ikke å la meg kaste ut i fristelse!

      “Vi to kan nok være uenige i en del ting vedr. detaljene i utopiene våre, og jeg har nok ofte vanskeligere enn deg for å danne meg spesielt klare formeninger eller forventninger på mange områder, og nages jo støtt av tvil og tvisyn på det meste. Men vi har også til dels sterk og gjensidig overlappende interesse for og synspunkter på et for oss begge helt grunnleggende tema, det går jo da selvfølgelig på menneskets evolverte følelser og dertil hørende responser og strategier, og i den forbindelse Terje Bongards bok “Det biologiske mennesket”. Og du skal ha skryt og oppmuntring for ikke å gi opp å spre det kinkige budskap, selv om Bongard selv, og for den saks skyld jeg også, nærmest har resignert mht. å finne det bryet verdt. Så takk for det også!

      For meg er det i løpet av de årene som er gått siden jeg først leste boka, dessverre blitt klart at jeg nå er enda sikrere på det første jeg tenkte om den; at den er knakende god, men kanskje ikke primært på de siste, mer forsøksvis løsningspregede kapitlene, men heller på hele gjennomgangen på forhånd av de sidene ved vår evolusjonsmessige artshistorie som utgjør det problemkomplekset han tegner. Jeg synes rett og slett han er innmari god til å forklare hvorfor så mye ved menneskeadferd og bevisstheten vår er som det er, og dermed også hvorfor det er så vanskelig å endre på en del ting det er rimelig å ville ønske å endre. For meg blir bokas hoveddel derfor veldig god fordi den er veldig sannferdig, men derfor også veldig lite i stand til å lage noen fullt troverdig og rask nok fix eller løsning på de dilemmaene den så overbevisende først har etablert. Noen ganger tenker jeg at det må være en ren logisk feilslutning, noe fortrenging ute og går, selv hos Bongard, når han etter å ha slått fast hvordan ting er, og at det har tatt fryktelig mange år og generasjoner av oss å komme dit, etterpå gir seg til å lage løsninger som baserer seg på at det allikevel kan gå greit å overprøve disse biologiske røttenes diktat, kollektivt og viljestyrt, og etablere en ny praksis raskere enn evolusjonsprosesser normalt kan gå. Noe jeg mener han selv først har argumentert godt for at ser håpløst ut. Det er som om problemet forsøkes gjort mindre ved å snu kikkerten bak frem før man klasker til en tiger med fluesmekkeren. Og løsningene, i form av ulike vrier på kombinasjoner av representativt og direkte demokrati, med mindre, lokalt baserte arbeidsfelleskapsbaserte inngruppedemokratier som grunnmur i strukturen, er gode tanker, men ikke unike for Bongards bok, bare begrunnet litt dypere enn ofte ellers. Det store problemet er kløften fra her til der, den manglende broen over, de metoder for positiv endring på et så dyptgripende nivå vi savner.” – Achsel Ford

      Men mitt grep om min lille fluesmekker lar seg ikke løsne, og jeg slår rasende videre mot tigeren i all min vrede! Er jeg heldig kan jeg i det minste håpe på å forslå ei lita, fordervet flue.

      En dag skal mitt mitt portrett pryde de siviliserte planeters høyeste råd av InnGruppe-Representanter: http://permaliv.blogspot.no/2017/09/er-bongards-selveierdemokrati-mulig.html

      Jeg gir aldri slipp på håpet!

      • Ludvig
        9. september 2017 klokka 13:41

        Også Bongard synes å være fanget av Adornos “Det menneskelige hovmod”.

        • Øyvind Holmstad
          9. september 2017 klokka 13:55

          Når man blir klar over hvor forkvaklet menneskenaturen er, kan det nok virke litt hovmodig å tro at vi kan berges fra oss selv. Ser den 😉

          • 9. september 2017 klokka 17:35

            “Self sufficiency. The city must become self sufficient and self sustaining to a very large degree. Buildings must produce as much energy as they consume. .
            A certain amount of food production must take place in the city. ”

            Grønne løsninger :
            Reddiker og salat på nesten alle fat. Transport er dyrt, og forbeholdes de mest systemlojale.
            Alfalfaspirer på knekkebrødet, og oster henger i hyssing fra taket i små poser. Hull i veggene gir plass til sukkererter.Nåde deg om du velter kontorstolen, der det vokser karse potten på baksiden.Bind opp kalebasene i vinduet du.Vi drikker kun 100 % organisk .

            Nepene som vokser i en pose i gummistøvlene dine i garderoben hvordan går det med dem ? Glemte du å plante eplekjernene fra eplet i lunsjen i yoghurtbegeret ? Hva med gulrøttene i melkekartongene på pauserommet ? Knep du av tomatskuddene ved lysrørene i konferanserommet da du satte opp stolene ? Eller luket urtepottene når du tok heisen ? Det tok ikke lang tid .Det hang latexhansker der og du fiklet med mobilen.Alt ble filmet.
            Neste år setter vi utgangssperre på heisdøra.

            Virker som det er en sammenheng mellom nedlagte småskoler og ønsket om å få folk til byene for å produsere varer også her ?
            Skal eliten ta kontroll på matproduksjonen, fordi bondens selvstendighet er den største trusselen ?
            Når alle blir hjernevasket og ser seg priviligert for dette,og
            belønnes for lojalitet med luksusvarer, som i Nord – Korea går det seg til.

            https://steigan.no/2017/07/12/sustainable-cities-in-the-age-of-environmental-crises/

          • 9. september 2017 klokka 17:39

            Luksusbiler til de systemlojale.
            https://www.youtube.com/watch?v=pKYBu9xIfac
            Anbefalt video.Money & Power in North Korea. The Hidden Economy Documentary

  7. 9. september 2017 klokka 12:12

    https://www.aftenposten.no/verden/i/g8pmk/

    <>

    Jan-Egeland-svarer-: “Dypt-skuffet”
    –<>

    Oppskriften er velkjent, Egeland er velkjent, resultatet er velkjent. Det er oppskriften på regimeskifte
    (NB: jeg tar ikke stilling til faktum i selve konflikten)

    • jostein Bjørkmo
      9. september 2017 klokka 15:57

      https://www.aftenposten.no/verden/i/g8pmk/Fredsprisvinner-anklager-vestlige-bistandsorganisasjoner-for-a-stotte-terrorister-Jan-Egeland-svarer-Dypt-skuffet

      Her er en lenke som virker.

      Du burde ta stilling da dette er nokså åpenbart en hollywoodgreie. Jeg var i et øst-europeisk land nettopp og der viste de dette iscenesatte skuespillet på tv med ananfabeter som holder opp plakater med genocide på. Nå brøles det også opp i norsk media om 20 000 som skal ha flyktet bare siden i går. Det er om å gjøre å hausse opp på kort tid slik egeland er vant til. Legg merke til bruken av liten e.

      • Øystein
        9. september 2017 klokka 22:41

        Avslutningen på Aftenposten-artikkelen: “… organisasjonen International Crisis Group dokumenterte i fjor at gruppen ledes av rohingyaer bosatt i Saudi-Arabia.” Da vet vi hvem som leder denne operasjonen, ICG, og hvorfra. Merkelig: Saudi-Arabia igjen, også nå med muslimske opprørere. Det begynner å bli gjengangere…

  8. SH
    9. september 2017 klokka 12:32

    Jeg vet ikke om folk her ser på partilederdebatter, men gårsdagens debatt på NRK ser ut til å være veldig gjennomregissert av NRK, til og med Støre ble irettesatt av programleder da han snakket om noe (bla Statkraft) som programleder trodde lå utenfor rundens tema. Men Moxnes fikk likevel fram en del viktige budskap (VGs oppslag om bruk av skatteparadiser i omsorgen og utenlandskablenes negative betydning for norske smelteverk mm). Men det ble ikke tid til å dikutere slike saker skikkelig i denne debatten. Det ser ut som rikskanalen NRK prøver å styre (manipulere) for mye av det demokratiske ordskiftet her i landet.

  9. 9. september 2017 klokka 12:33

    https://www.youtube.com/watch?v=L1sRJnvcQ7E
    Bildet hvor Brende sitter sammen med Clinton er fra et arrangement hvor Brende gir Clinton 250 millioner kroner til et prosjekt : “RENE KJELER”

    • 9. september 2017 klokka 18:48

      Hei Eva.
      Jeg tillater meg å komme med en hypotese ut i fra at jeg ser at “United Nation” linker ligger nederst her på denne siden :

      http://cleancookstoves.org/country-profiles/focus-countries/index.html

      Her jobber GHB, og jeg legger linken under, og videoen derretter der hun forklarer hvordan miljøløsninger kan kobles til økonomi.
      Siden hun også er lege, vil jeg tro at problemet med røyk fra åpen ild, kanskje har en kobling der, da det handler om helse og dødelighet, men dette er bare en hypotese. Se litt på det og kanskje det kan inspirere til refleksjon. Dette med brensel og miljø spiller nok også en rolle. Trenden går på å koble miljø og profitt.

      • 9. september 2017 klokka 18:50
        • ⒶF
          9. september 2017 klokka 21:38

          Fridagen din i dag, ja? 😉

          • 9. september 2017 klokka 23:56

            Ja, kjære orakel , og i morgen tar jeg med stiftemaskin , og da skal jeg stifte lappeteppe av lappene i valgkabinettet mitt, siden jeg er imot fragmenteringen , for samling av Norge. Eller kanskje skulle jeg krølle 4-5 alternativ til loddtrekning, eller enda bedre,- bruke avlukket som skifterom, og stifte sedlene som fikenblader på meg .Det skulle tatt seg ut.
            Sånt gjør man bare ikke.

          • ⒶF
            10. september 2017 klokka 01:28

            Hva med å bruke avlukket som avtrede (bomme-lom, selvfølgelig), stemmesedlene først som toalettpapir, siden som opptenningsved, derefter forlate avtredet uten så meget som et fikenblad fra De Grønne til blygsel, resolutt stappe en medbragt seddel påtrykket kun en stor Ⓐ ned i “urnen”, altså tiggerbøssen til dette samme hersens skrekkabinettet man byr oss på i år igjen, frekkhetens nådebøsse, og uten å se seg tilbake forlate dette ufrihetens usle tempel med forkynnelsen “kast krykkene, DERE KAN GÅ, for kølsvarte! Halleluja!”

            For det tror jeg vel i grove trekk er min plan, egentlig.

          • 10. september 2017 klokka 11:23

            Seriøs kommentar i dag, med grunnlovspragraf 49 og 75.

            Siden vi, folket representerer en del av den norske konstitusjonen som norske statborgere, ved grunnlovsparagraf 49,som velger den lovgivende myndighet, så hvordan skal vi da i prinsippet løse for eksempel problemet med all kriminalitet, om denne viktige delen av det tredelte maktprinsippet ble borte , og alle ble hjemmesittere, stemte blankt eller slapp lapp av den typen i urnen ?
            Det lurer jeg på.

            I prinsippet , for at Stortinget, endel av det tredelte maktprinsippet , skal kunne vedta lover, så må folket som sorterer under den lovgivende myndighet ,velge inn representantene så de kan få gjordt det.

            Norge er ikke tjent med lovløshet.

            Maktfordelingsprinsippet sikrer at maktutøvelse er delt på tre uavhengige myndigheter:

            1. En 1. lovgivende myndighet – typisk en 1. lovgivende forsamling – som vedtar lover.
            2. En 2. utøvende myndighet – for eksempel en 2. monark, 2. president eller 2. regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført.
            3. En 3. dømmende myndighet – typisk en 3. høyesterett og andre 3. domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.
            https://no.wikipedia.org/wiki/Maktfordelingsprinsippet

            Den norske konstitusjonen er blandt annet inspirert av den amerikanske uavhengighetsærklæringen av 1776

            “Baron Charles Montesquieu wrote “The Spirit of the Laws”, a book that was read and studied intently by our Founders. Montesquieu wrote in 1748; “Nor is there liberty if the power of judging is not separated from legislative power and from executive power. If it the power of judging were joined to legislative power, the power over life and liberty of the citizens would be arbitrary, for the judge would be the legislature if it were joined to the executive power, the judge could have the force of an oppressor. All would be lost if the same … body of principal men … exercised these three powers.” Madison claimed Isaiah 33:22 as the source of division of power in government. ”
            https://lovdata.no/artikkel/grunnloven_og_maktfordelingen/1464

            Grunnlovsfestet ansvar :
            «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget»
            Grunnloven § 49 og § 75 legger den lovgivende makt til Stortinget.

            Om borgerrett og den lovgivende makt

            § 49.
            Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.

            Er det noen nye arbeidsoppgaver her forresten ?

            § 75.
            Det tilkommer Stortinget
            a) å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting;

            b) å åpne lån på rikets kreditt;

            c) å føre oppsyn med rikets pengevesen;

            d) å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter;

            e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til hans hoffstat, og fastlegge den kongelige families apanasje, som imidlertid ikke må bestå i faste eiendommer;

            f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer;

            g) å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med fremmede makter;

            h) å kunne fordre enhver til å møte for seg i statssaker, kongen og den kongelige familie unntatt; dog gjelder denne unntagelse ikke for de kongelige prinser og prinsesser for så vidt de måtte bekle embeter;

            i) å revidere midlertidige gasje- og pensjonslister og gjøre de forandringer i dem som Stortinget finner nødvendige;

            k) å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer innen seks måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens regnskapsbetjenter;

            l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget, til på en måte som er nærmere bestemt i lov, å føre kontroll med den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger;

            m) å naturalisere fremmede.

            https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

          • ⒶF
            10. september 2017 klokka 15:49

            Gatekeeper:
            “Siden vi, folket representerer en del av den norske konstitusjonen som norske statborgere, ved grunnlovsparagraf 49,som velger den lovgivende myndighet, så hvordan skal vi da i prinsippet løse for eksempel problemet med all kriminalitet, om denne viktige delen av det tredelte maktprinsippet ble borte, og alle ble hjemmesittere, stemte blankt eller slapp lapp av den typen i urnen ?
            Det lurer jeg på.”

            Takk for grunnkurs i grunnlov. Dette høres jo riktig lovende ut. I prinsippet. Det er, etter over to hundre år med innkjøringstid for denne lov, og over hundre for den selvstendige nasjonens fulle gjennomføring av den konstitusjonelle ordningen, inkl. stemmerett for alle, imidlertid rimelig å ta en evaluering av status quo, altså hvor langt ordningen har bragt oss mot realisering av sine ideélle mål så langt og frem til dags dato – i praksis. På alle helt vesentlige områder er det bare å konstatere en påfallende mangel på samsvar mellom de høye idealer og virkeligheten. Med tanke på de omkostninger og kompromisser på frihetens vegne som er den innebygde prisen for idealenes prinsippielle realisering, og at dette tydeligvis uansett ikke er nok eller bare per se ikke fungerer som postulert, ville det være merkelig å ikke tillate seg å vurdere om det virkelig kan være verd prisen å fortsette å brolegge veien videre bort fra idéen om det folkelige og transparente demokratiet med den samme ønsketenkningen.

            Det er mulig det under dagens konstitusjonelle ordning i prinsippet forefinnes en løsning på alle kriminalitetsproblemer, og hvis vi strekker ønsketenkningen ytterligere, kan det jo til og med hende at alle løsningene i prinsippet er ubetinget gode løsninger, selv om vi jo vet at det i praksis finnes svært ulike oppfatninger om akkurat det allerede på prinsippnivå. I praksis har intet system noensinne lyktes med noe slikt, og jo hardere man har forsøkt, bokstavelig talt, jo mindre bra har det smakt for folk flest.

            Så hvorfor i all verden skulle jeg i det hele tatt finne på å prøve å komme opp med forslag til noe alternativt prinsipp for løsning av alle kriminalitetsproblemer, når vi vet på forhånd at dette er helt hypotetisk og i praksis like umulig som alltid? Jeg har alltids tanker om helt andre samfunns- og samarbeidsstrukturer som jeg håper og tror at bl.a. innebærer bedre kriminalitetspreventive løsninger, men det er et samfunn så milevidt hinsides alt som er innen rekkevidde på ubestemt tid slik det står nå, at det dessverre faller utenfor hva som er noen vits i å tenke på i denne sammenheng.

            Dersom jeg hadde vært så glødende engasjert at jeg følte politisk arbeid som et kall, det er jeg jo ikke, men da ville jeg sagt at jeg for øyeblikket er ikke her primært for å bygge opp, jeg er dessverre her for å rive ned. Noen har kuppet systemet og tatt full kontroll, de er kommet imponerende langt med å undergrave og demontere demokrati og velferdsstat, med demokratiske prinsipper som brekkstang mot seg selv når det går an, og ved som en selvfølge bare å omgå de demokratiske prinsipper, lov og rett når det ikke går an. Valgordningen er forfalt til nok et rent verktøy for forsvar og bevaring av det rådende elitære maktkonglomeratet, der folket ikke har noen plass ved bordet i praksis. Da er det på tide å undergrave undergraverne, ta fra dem verktøyene og grave selv, på en slik måte at den halvråtne brakka ramler mest mulig ned i riktig retning når den ramler, dvs. i huet på dem i stedet for bare på oss andre. Jeg har ingen tro på at valget kan endre noe virkelig vesentlig på måter som virkelig monner, da hadde sånne valg vært strengt forbudt.

        • Eivind Reitan
          9. september 2017 klokka 22:51

          Bærekraft -eller spagat.:

          Dette spektakel ,med oppblåste moralister på nest øverste hylle,overgås av vårt hjemlige NRK.

          I kveldens Dagsrevy presentert ved et langt innslag,om hengekøyer.
          Det skulle handle om en trend,sponsret av en eller annen friluftsorganisasjon,der hengekøyen -oppsatt i de nære byområder,skulle være helsebringende .Tidligere byrådspolitiker Lae deltok,uvisst av hvilken grunn.

          Vi skal altså bys lokketilbud om flyreiser fra Gardermoen,og litt bedre samvittighet ved en natt under stjernene -før vi går på jobb.
          I neste runde blir også barna med.Levert i barnehagen av en dødstrøtt bestemor-GHBs nabokjærring.

          Kan en Trendforsker ta en universitetsgrad på dette?

  10. Jan Hårstad
    9. september 2017 klokka 12:50

    I et tilnærmet normalt Norge hadde det vært naturlig at det var “venstresidene” som hadde stått på gatehjørnene og levert informasjon om det Pål skriver så briljant om her. Men sånn er det ikke. Det er heller slik at de anbefaler deltagelse i Social Forum og lignende globaliseringsprosjekt.
    Edvard Hoems artikkel i Klassekampen idag (9 sept 2017) er absolutt ikke det verste han har skrevet, men abstraksjonsnivået er som vanlig lyrisk skyhøyt:
    “Korleis skal freden vinnast for dei (barnebarna),korleis skal kampen for klimaet vinnast”.
    Det er ikke nødvendig lenger å gå til krigszonene i den tredje verden. Den tradisjonelle “nøytrale” norske basepolitikken blir torpedert ved US-Marines i MidtNorge og Nordland. Her begynner vår kamp for å “vinne freden”,men alle passer på å ikke si et kløyva ord om det.
    Da vinner naturligvis krigen.
    Det er ikke nødvendig å gå over bekken for å hente vann.

  11. Laila Perly Yssen
    9. september 2017 klokka 14:11

    Kan man bruke et uttrykk som “Uforskammet” når vi VET mer om HVA som foregår i vårt Politiske og Finansielle System? Har språket blitt like vennlig, forståelsesfullt kjærlig og tilgivelig som ØNSKES AV OSS BORGERE av Denne Kriminelle Krigs-Mafiaen med NATO i spissen og USA’s 80 Militærbaser bl.a. i TYrkia og i Ramstein i Tyskland og ellers rundt om i verden EGENTLIG anvendes til. Det DREPES antagelig langt flere mennesker med helt andre metoder og langt mer innbringende enn med tradisjonelle Våpen.

    Her gir informasjon om HVORDAN den Politiske / Finansielle Elite blir så vannvittig rike, selv om de skjuler sine hemmelige skattefrie konti på egnede steder: AVSKYELIG…..

    HVEM er ennda villig til å avgi sin STEMME til et slikt Regime – for å gi DEM sin støtte?

    https://www.youtube.com/watch?v=PEQTRNCEapA&t=5s

    NATUREN GÅR SIN GANG…INTET VARER EVIG og Dette Ruinerende Parasitt-Systemet går sin undergang imøte med stormskritt, selv om “Eliten” har helt andre planer.

  12. Laila Perly Yssen
    9. september 2017 klokka 14:57

    https://www.youtube.com/watch?v=LV7jBdJjiEw

    Political Ponerology (Stydy of The Evil)

    by Andre M. Lobaczewski

    VI burde vite HVEM som i all hovedsak søker POLITISK MAKT / Makt til å gjøre HVA DE SELV VIL, uten samvittighet, skam eller anger. Få beskriver denne gruppen mennesker som er kun 4 % av befolkningen, men som tilraner seg makt og ALT hva de begjærert – som mer normale mennesker ikke engang ville tenke i sin villeste fantasi.

    Vi læres at vi ALLE ER LIKE – det er en grunnleggende Feil. Vi burde kjenne våre Fiender – såvel som våre Venner.

  13. SG
    9. september 2017 klokka 17:37

    Har ikke lyst til å stemme men kanskje jeg gir en stemme til FrP. Mest for å vise media at mobbing ikke virker slik de ønsker.

    • Trond
      9. september 2017 klokka 19:23

      Ja, slik tenker min gamle tante på 95 år som stemmer på Frp.

      Hun har fått det mye verre økonomisk under Høyre/Frp regimet, men hun stemmer fremdeles på Frp, bare på grunn av at “alle er så slemme” med Listhaug (Og Carl i. Hagen). Hun har ikke glemt Hagens offerrolle….

      Buhu alle er så slemme mot meg….

    • Tore Alfhild
      9. september 2017 klokka 20:35

      Frp dro nok inn relativt mange sympatistemmer pga dårlig behandling ved forrige valg også. Det ville vært spesielt interessant å se hvor stort utslag Stoltenberg’s dommedagsprofeti, som han fremførte i desperasjon på tampen av valgkampen, hadde på meningsmålingene. Og i tilegg til sympatistemmer, så er nok også FrP det første valget for mange som mest vil “vise finger’n” til det politiske etablissementet.

  14. Trond
    9. september 2017 klokka 19:14

    Mystisk hvordan mangemillionæren høyremannen Støre kunne bli leder av et arbeiderparti uten at alle arbeidere sluttet å stemme på partiet.

    Har Støre lært noe av Lenin som sa at “The best way to control the opposition is to lead it ourselves” ?

    Og hvordan i all verden kunne Bill og Hillary bli milliardærer?

    De har jo stort sett jobbet for staten hele livet med lønninger langt under hva Bill Gates kan gi seg selv?

    Var Robert Michels inne på noe med sin bok Political Parties, og sin teori om Iron law of oligarchy ?

    https://en.wikipedia.org/wiki/Iron_law_of_oligarchy

    “Michels’ theory states that all complex organizations, regardless of how democratic they are when started, eventually develop into oligarchies.”

    Arbeiderpartiet er kuppet av en høyremann som i tillegg er personlig kristen.

    Det er ikke så lenge siden at det hadde vært utenkelig at en slik mann skulle lede partiet.

  15. 9. september 2017 klokka 20:22

    Det ser ut til at Listhaug ubevisst kan være en av våre klokeste politikere: https://permaliv.blogspot.no/2017/09/hva-listhaug-ubevisst-har-skjoent.html

    Innlegget er av Sven Røgeberg og ble avvist av Morgenbladet forrige uke.

    • ⒶF
      10. september 2017 klokka 00:30

      At Listhaug ubevisst har skjønt en dypere energi- og ressurssannhet, og at det er denne ubevisste innsikten som reflekteres i polariserende retorikk, tror jeg er å både over- og undervurdre på en gang hvordan Listhaugs hode fungerer, dersom påstanden skulle tas for noe annet enn en talemåte for den sammenhengen Røgeberg påpeker mellom ressursknapphet og polarisering (oss vs. dem-tenkning).

      Og jeg tror nok heller det er slik det er ment, også. Røgeberg er neppe ute etter å gjøre detaljerte antakelser om det ubevisste hos Sylvi Listhaug, men bruker hennes retorikk som eksempel på tiltagende polarisering i samtiden. Det er helt klart et element av ønsket om tydeligere prioritering av “oss” i et ressursperspektiv hos Listhaug, da foreløpig uttrykt som økonomiske forhold i kroner og øre, men dette er neppe særlig ubevisst, da politikken hennes jo ofte begrunnes eksplisitt med bl.a. slike argumenter.

      De sidene ved retorikken hennes som går på kulturelle forskjeller og integreringsproblematikk, kan i et større perspektiv muligens også tolkes som koblet opp mot ressursknapphet og -konkurranse, men det blir mer av en akademisk saltomortale, og det er i så fall ikke Listhaug som gjør den, hverken ubevisst eller bevisst. Den bekymringen hun maner til i den sammenheng bør ganske enkelt tas for pålydende; Listhaug hadde utvilsomt funnet det problematisk å ha stor innvandring av muslimer fra ikke-vestlige land selv om vi hadde vært så mirakuløst overlesset med alle nødvendige ressurser at akkurat det ikke var et problem i seg selv. Motoren bak denne retorikken eksisterer langs en skala mellom den nedarvede tilbøyeligheten til inngruppefølelser – følelsene i seg selv er sannsynligvis også for Listhaug av og til bevisst, men oftest kun tilstede som ubevisst drivkraft, og det moderne språkets vurdering av spesifikke forskjeller i kultur, religion og verdinormer, slik de kommer til uttrykk på et intellektuelt og fullt ut bevisst nivå.

      Man kan på en måte godt si at det er de nedarvede inngruppefølelsene og -mekanismene i Listhaug som forsøksvis snakker til de samme nedarvede følelsene i tilhørerne på et ubevisst plan, og i et slikt perspektiv er det også relevant å lese inn det element av konkurranse om goder og privilegier som har bidratt til de faktiske evolverte trekkene, men dette er en ytre observasjon av et ganske upersonlig fenomen, da disse evolverte trekkene må anses mer som “den kollektive ubevissthet” og en del av rammeverket for vår arts virkemåte, enn som individuelt, ubevisst tankeinnhold. Dette er hard coded, det sitter dypere enn det vi vanligvis tenker på som det ubevisste i et sinn. At noen av oss ser det tydeligere og er oss det bevisst, etter en eller annen gang å ha lært eller forstått vår evolverte, biologiske natur, endrer i seg selv ikke på noe i den sammenheng.

      Men noe annet jeg absolutt tror kan være en ubevisst følelse hos mange norske politikere, da særlig på den mest politisk korrekte fløy, er en lettelse over at Listhaug ikke lar seg påvirke synderlig av deres argumentasjon og indignasjon, men står på den restriktive politikken hun fører. Pose-og-sekk-lettelsen, så og si. Få lov å både fortsatt være de snille, og samtidig slippe å måtte teste hypotesene opp mot en praktisk virkelighet helt sikkert mange av dem innerst inne frykter ville blitt mer problematisk enn hva korrekthetskonsensuset tillater dem å gi uttrykk for eller kjenne på.

      • 10. september 2017 klokka 09:11

        Bra konklusjon og helt i samsvar med Andresens:

        “Listhaug-såpeoperaen og all den plass den får, er et hinder for å få belyst viktigere saker i valgkampen. Og det er Frp som tjener på Listhaug-fokuset.

        Er de på venstresida som bruker energi og spaltepass på å bære seg over Listhaug, klar over dette? Hva skyldes Listhaug-hysteriet på venstresida og hos det liberale kommentariatet?

        Jeg tror en del av forklaringa er at det er så fristende for de som fordømmer henne offentlig, å få vist seg fram som gode og moralske mennesker. Denne egotrippinga, primært innretta for å sanke brownie points i egen krets, er mer viktig for dem enn å vinne valget.

        De som betrakter seg som moralsk overlegne, har også sin solide andel av medfødt menneskelig dårskap.
        _________
        PS Den innvandringspolitikken som Listhaug står for, er (med ubetydelige forskjeller) også Høyres, hele FrPs, APs og Sps innvandringspolitikk. De gode menneskene som hyperventilerer mot dama, ser ut til å ha oversett det.”

        Her er nok en filosofi-etologisk tilnærming: http://resett.no/2017/08/24/et-folk-som-har-mistet-sine-folelser-og-sin-selvopprettholdelse-har-ingen-fremtid/

      • 10. september 2017 klokka 18:01

        Etter å ha lest følgende artikkel har jeg kommet til at lommedemokratiet også kan kalles for anarkoparlamentarisme: https://www.nytid.no/ny-anarkisme-for-en-ny-tid/

        I sannhet en ny anarkisme for en ny tid!

        • ⒶF
          10. september 2017 klokka 20:02

          Joda, når fornuften er i havsnød må et nytt ord ofte tjene som redningsplanke.

          Men også vår kanoniserte forfatter Jens Bjørneboe mente i 1973 at “et samfunn er sunt i den grad det har anarkistiske trekk”, og at Norge tross alt hadde det. Ikke godt å si om han ville sagt det det siste i dag.

          https://soundcloud.com/user-175358810/jens-bjorneboe-om-anarkismen-1973

  16. Dagfinn Klausen
    12. september 2017 klokka 18:24

    Jeg konstaterer at korrupsjonen i Norge har utviklet seg kraftig, etter at “Jødeparagrafen” som nektet Jesuitter og Jøder adgang til Riket ble fjernet.
    Mere om dette og mye annet spennende på linken: https://tinyurl.com/yayz7yax

Legg inn en kommentar