oss 100 kroner!
Kina har grepet inn i den svært farlige ordkrigen mellom Washington og Pyongyang og ser ut til å lykkes med å hindre en videre opptrapping.
I svært klare ord ga Kina partene beskjed om at man i Beijing ikke ville godta opptrapping mot krig. Nord-Korea fikk beskjed om at dersom de går til forhåndsangrep, ville Kina ikke opptre solidarisk med dem. Og USA fikk beskjed om at dersom de angriper Nord-Korea med raketter, så vil Kina stoppe de rakettene, det vil si skyte dem ned. USA fikk også beskjed om at Kina ikke vil tolerere noe regimeskifte i Nord-Korea. President Xi Jinping fulgte opp med en telefon til Donald Trump hvor han åpenbart må ha sagt til den amerikanske presidenten at han må stanse snakket om krig og få konflikten inn i diplomatiske kanaler.
Og dette ser ut til å ha virket. Først gikk Nord-Korea ut og sa at så lenge USA ikke tar aggressive tiltak mot dem, vil Nord-Korea heller ikke angripe amerikanske mål som for eksempel stillehavsøya Guam.
Så var det Donald Trumps tur. Han svarte (med en tweet, naturligvis) at «Kim Jong Un i Nord-Korea har gjort en meget klok og fornuftig beslutning. Alternativet ville ha vært både katastrofalt og uakseptabelt!»
Kim Jong Un of North Korea made a very wise and well reasoned decision. The alternative would have been both catastrophic and unacceptable!
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) August 16, 2017
Dermed ser det ut til at den verste krisa er over. Men dermed er også det internasjonale diplomatiske landskapet endret ganske vesentlig. Kina står fram på scenen som det moderate og ansvarlige landet som både har militær og politisk styrke til å gripe inn og hindre krig, mens USA må la seg irettesette.
Dette forsterkes av at også Russland spilte en viktig rolle for å sikre det som er kalt en dobbeltfrysing av situasjonen, altså at begge parter skulle stoppe eskaleringa. Russlands forslag går også ut på at Nord-Korea skal stoppe sine atomprøvesprengninger og at USA skal innstille sine militærøvelser med Sør-Korea.
Det kinesiske-russiske initiativet fikk umiddelbart støtte fra Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel. I en uttalelse sier Gabriel at «Tyskland verdsetter og er takknemlig for den viktige rollen som Kina spiller i å løse det kjernefysiske spørsmålet på den koreanske halvøya.»
Gabriel lovte også at Tyskland vil jobbe sammen med Kina for å medvirke til en fredelig løsning av konflikten.
Dette kan vise seg å bli et vannskille i global politikk. Først og fremst Kina, men også Russland, har demonstrert at USA ikke kan opptre som hegemon i Øst-Asia. Og Kina framstår som den moderate konfliktløseren mot ekstremister i Pyongyang og Washington. Dersom det går slik det ser ut, at krigsfaren nå virkelig blir avverget og konflikten kommer inn i et diplomatisk spor, vil det også virke inn på det store bildet i Asia. USAs innrømmelse av at de ikke kan trå Kina for nær vil også få betydning for konflikten i Sørkinahavet og i hele det vestlige Stillehavet. Det er fortsatt nok av dem i Washington som snakker om krig mot Kina, og denne trusselen skal tas svært alvorlig. Men krigshisserne har fått noen flere problemer å tenke på om ikke annet.
Det har vært offisiell politikk i USA både under Bush, men ikke minst under Obama, at USA ønsker å hindre at det utvikler seg en akse Berlin-Beijing, men det spørs om Trump-administrasjonen har styrke til å hindre en slik utvikling. Berlins raske støtte til det kinesiske diplomatiet er et tegn i tida.
