Klar beskjed fra Kina: – Vi godtar ikke angrep og ikke regimeskifte i Nord-Korea

Kina advarer mot krigsretorikken fra USA og Nord-Korea. Mange mener at krigsrisikoen er lav fordi en krig vil kunne påføre Nord-Korea skader uten sidestykke, men den vil også kunne påføre USA alvorlige tap, uten å gi landet noen fordeler. Trusselspiralen ser ut til å være et forsøk fra begge sider for å komme i forhandlinsgposisjon. Samtidig fører den økte spenninga til at feilberegninger kan utløse en krig som ingen av partene egentlig ønsker, skriver den kinesiske avisa Global Times. Faren er at partene ikke har evnen eller erfaringa til å bringe dette trusselkappløpet under kontroll før det går for langt.

I denne lederartikkelen er det nokså åpenbart at Global Times skriver på vegne av president Xi Jinping og den øvrige ledelsen i Kina.

Beijing is not able to persuade Washington or Pyongyang to back down at this time. It needs to make clear its stance to all sides and make them understand that when their actions jeopardize China’s interests, China will respond with a firm hand.

China should also make clear that if North Korea launches missiles that threaten US soil first and the US retaliates, China will stay neutral. If the US and South Korea carry out strikes and try to overthrow the North Korean regime and change the political pattern of the Korean Peninsula, China will prevent them from doing so.

Til Pyongyang skriver altså Kina at de ikke vil få noen støtte fra Kina om de skulle gjøre noe så uansvarlig som å gå til et forhåndsangrep. Og til USA er beskjeden like klar: Skyter dere raketter mot Nord-Korea eller prøver å gjennomføre et regimeskifte, vil vi ganske enkelt hindre dere fra å gjøre det. Stort tydeligere går det ikke an å si det.

 

 

  17 kommentarer til “Klar beskjed fra Kina: – Vi godtar ikke angrep og ikke regimeskifte i Nord-Korea

  1. Jms
    11. august 2017 klokka 18:07

    At Kina meget vel kan blande seg inn i konflikten vet vi av erfaring. Kina støttet som kjent Nord-Korea under den såkalte koreakrigen 1950-53. Da var det Nord-Korea som først angrep Sør-Korea, og trakk USA og Kina inn i krigen på motsatte sider. Krigen kostet tilsammen ca. 2, 5 millioner mennesker livet.

    Men USA har et problem å ta hensyn til som går utover kinesisk sabelrasling. Nord-Korea har gjennomført fem prøvesprengninger og er i besittelse av atombomben. Landet arbeider med å ferdigstille et rakettvåpen som kan levere atomsprengladninger.

    Det sier seg selv at dette er et dilemma som kan ende opp med at USA forsøker å ødelegge Nord-Koreas atom/rakett program.

  2. K.K
    11. august 2017 klokka 19:53

    Klare signaler fra Kina. Jeg tror både USA og Nord-Korea bør merke seg dette. Formen på utspillene fra Nord-Korea er vi vant med, det nye er retorikken fra USA/presidenten. Frykter USA på denne måten stiller seg i et hjørne de har vanskelig for å komme ut av, og da gjenstår bare krig eller forhandlinger. Krig er for alvorlig til at det er et reelt alternativ, særlig sett på bakgrunn av dagens klare advarsler fra Kina. Spørsmålet blir hvordan USA skal komme i en forhandlingsposisjon uten å “tape ansikt”. Klassiske trusler om “utslettelse”, som har virket tidligere, ser ikke ut til å bite på Nord-Korea, og slett ikke etter at Kina i realiteten har gitt sine garantier. En kan si og mene hva man vil om Nord-Koreas retorikk, men regimet er tydelig rasjonell sett i lys av den situasjonen de oppfatter seg å være i.

  3. Eyvind C. Krogh
    11. august 2017 klokka 20:00

    Vi må huske på at under den såkalte koreakrigen 1950-53 var Mao Kinas leder. Kina var en kommuniststat og det samme var NordKorea, hvis leder var utpekt av Stalin. Det alene forklarer hvorfor Kina ble med. I dag er bildet totalt forandret. Kina er blitt en nasjon som praktiserer kapitalisme av råeste sort. Dette har ført til at anslagsvis 5-10 millioner mennesker i toppskiktet av partiet og næringslivet er blitt superrike. Utover dette har mange fått vesentlig forbedring i levestandard, men fremdeles lever halve befolkningen i det man må kalle dyp fattigdom. Og dette systemet har et jerngrep på situasjonen fordi ingen ønsker sin velstand reversert i en usikker fremtid. Og det er her jeg mener at NordKorea må være som en løs kanon på dekk for Kina. En farlig og uforutsigbar nabo som man gjerne skulle ha nøytralisert.

    • 12. august 2017 klokka 07:03

      Jeg vil sette et spørsmålstegn ved tallene dine. De superrike, hva er kriteriene for å tilhøre den klubben? De er nok langt flere enn 5-10 millioner. Jeg ville lagt til en null. Så har vi absolutt øverste middelklasse. ca 300 millioner. Så har vi den vanlige middelklassen, ca. halvparten av resten, og så har vi arbeiderklassen, ca. den andre halvparten. Andelen som lever i dyp fattigdom er liten sammenlignet med at denne andelen utgjorde 95% i 1990. Jeg vil anslå at rundt 100 millioner kinesere lever i naturalhusholdninger, der penger ikke spiller noen rolle i tilværelsen. Dette er jo langt mindre enn halvparten. Og ikke alle disse lever i dyp fattigdom heller.

      • Eyvind C. Krogh
        12. august 2017 klokka 13:05

        Ingar Holst: Jeg har tall fra flere hold bl.a. boken “høyhastighetslandet”. Utviklingen går fort i Kina og dette er en del år siden. Jeg har også erfaring fra arbeidslivet hvor vi hadde ca. 200 kinesere ansatt som jeg hadde tett kontakt med. ‘Dyp fattigdom’ er et relativt begrep og kan bare forstås ved å sammenlignes med et synlig toppskikt. Men dette er relativt uinteressant hva gjelder min påpekning i denne saken: Nemlig at Kina er blitt et helrått kapitalistisk samfunn, styrt av en diktatorisk elite fra parti og næringsliv, som bare har et mål, å beholde sine posisjoner intakt over hele fjøla. Det er derfor jeg sier at et slikt land har alt å tape på en nabo som oppfører seg som en løs kanon på dekk. Og det er derfor jeg trekker motsatt konklusjon av det som kommer frem i MSM, fordi jeg tror Kina gjerne vil bli kvitt den brysomme og uforutsigbare naboen. Og så tror jeg at Xi har mye til overs for “the american way of life”.

        • ⒶF
          12. august 2017 klokka 14:32

          E. C. Krogh, jeg tipper du har mye rett i antakelsene dine ang. den kinesiske elitens tenkemåte.

          Generelt om fattigdom:

          Å sammenlikne seg med en absolutt økonomisk elite vil alltid føre til en konklusjon om at man er lutfattig, og er den sikreste kjente metoden for å aldri kunne bli fornøyd med livet. All i og for seg rettmessig og viktig klassekamp og rettferdighetsidealer til side, bør man personlig alltid være pragmatisk og realitetsorientert nok til å klare å nullstille seg på det faktiske null, ikke på et nivå av urealistiske forventninger om mirakler et eller annet sted langt over null. Mange har opp gjennom menneskenes historie levd gode liv med ren naturalhusholdning og ikke ant at de var fattige før noen med uspiselige penger på konto fortalte dem det. Jeg kjenner folk i Norge som av og til påstår uten snev av forbehold eller tvisyn at de for øyeblikket er helt blakke, eller fattige, til tross for at de bor i selveid hus, har bil med bensin på tanken og kjøleskapet og fryseren stappfulle av mat. Å være fattig er for dem å ikke ha økonomiske muskler til å være med på en forbruks- og kjøpefest 24/7/365. Jeg tror seriøst enkelte av dem ville tatt sitt eget liv dersom de plutselig ble dømt til å leve på f.eks. mitt økonomiske nivå, som i virkeligheten er et svært komfortabelt nivå for den som kan leve, ikke bare telle.

          • ⒶF
            12. august 2017 klokka 14:33

            Sånn ellers bor Holst i Kina og har gjort det i årevis, så han har nok en viss følelse med stemningen der borte han også … 😉

          • ⒶF
            12. august 2017 klokka 14:38

            Norge er blitt kalt landet der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften. Jeg tror det er en tilstand som inntreffer automatisk på et visst materielt nivå, ikke bare i Norge.

          • Eyvind C. Krogh
            12. august 2017 klokka 15:31

            AF: Dine ‘fattigdomsbetraktninger’ ligger på et filosofisk nivå og har meget for seg. Det er synd (for de de er så viktige) at disse betraktninger sjelden kommer frem i debatter i politikk og om samfunnsutvikling, nær sagt uansett hvilke politiske retninger vi har med å gjøre. Jeg kjenner akkurat den type folk du refererer til og jeg kjenner også til dem som har tatt sitt liv fordi det antagelig ble for uutholdelig å ta det lille skrittet ned i levestandard til mitt nivå som jeg anser rimelig komfortabelt. Jeg kommer ingen vei med å diskutere disse ting med hverken venner, meningsfeller eller motstandere. Det blir et ‘ikketema’ man ikke vil ta i. For døve ører har jeg sagt at jeg er overbevist om at da Columbus satte sin fot på Bahamas for første gang og så de innfødte så sa han ikke: “Her var det mye fattigdom”. Som Jonas, Erna og den røkla ville sagt.
            Nå er jeg egentlig spent på hva Ingar Holst sier om verdens største kapitalistland og dets virkelige syn på sin nære nabo.

  4. SH
    11. august 2017 klokka 20:37

    Kina aksepterer ikke at USA feks okkuperer Nord-Korea og etablerer amerikanske baser og rakettbatterier i Nord-Korea (altså nær grensen til Kina).

    Men Kina aksepterer derimot at USA kan utføre et gjengjeldelsesangrep mot Nord-Korea hvis Nord-Korea angriper USA først med atomvåpen. Hvis feks USA utfører et false flag angrep mot Guam, så kan altså en atomkrig være i gang uten at Kina blander seg inn.

    • 12. august 2017 klokka 07:05

      Det er et Deep State-ledet false flag-angrep med atomvåpen mot Guam som er den største faren nå.

      • ⒶF
        12. august 2017 klokka 14:41

        My thought exactly.

    • jostein Bjørkmo
      12. august 2017 klokka 09:43

      Det er hold i det du sier. Kriteriet for dyp fattigdom er at folk bla ikke har strøm. Vi ser dette i land som Laos der Norge er med på å fordrive folk fra sine hjem og næringer fordi elvene demmes opp og kraftverk bygges. Når så folk rømmer til og sitter i byene er de ifølge FN reddet fra fattigdom.

  5. KZ
    11. august 2017 klokka 21:11

    CIA-prosjektet Nord-Korea har hele tiden vært controlled opposition som USA har brukt for å ha et nærvær på grensen til både Kina og Russland. Det er ikke utenkelig at CIA-marionetten Kim (utdannet ved et eliteuniversitet i Sveits) skal brukes for å igangsette en konflikt som blir meget profitabel for folkene som kontrollerer Trump, dvs. de sionistiske banksterne og det militærindustrielle komplekset. Man kan f.eks. tenke seg at “Nord-Korea” (les: CIA) utfører et falsk flagg-angrep mot USA, og Trump svarer på angrepet ved å bombe og invadere NK. Så får vi høre av MSM (og “alt media”) at Kim er blitt bombet og drept, mens han i realiteten er eskortert til et safe house hvor han debriefes av sine CIA handlers.

    Mer trolig er det dog at hele denne saken snart er ute av mediebildet (som Syria og Qatar etc.), og at en ny distraksjon snart dominerer både MSM og “alt media”, slik at vi får en annen uvesentlig teaterforestilling å krangle om. NK er trolig et nyttig redskap for Vesten, ellers hadde vel ikke Vesten i mange år bl.a. levert avanserte maskiner til sykehusene i landet, samt annen høyteknologi de har hatt nytte av.

    Vi får kaste terning om hva slags konflikt som seiler opp som den dominerende i mediebildet neste måned. Selv holder jeg en knapp på at det blir en eller annen sportsrelatert begivenhet. Trolig noe som har med fotball å gjøre. Eller kanskje det er premiere på en ny superheltfilm fra Hollywood.

    • Ludvig.
      11. august 2017 klokka 23:13

      Hva med fotball-VM i Russland? Dop i det russiske landslaget f.eks.?

      • KZ
        12. august 2017 klokka 01:35

        Skal det arrangeres VM der nå i høst? (Jeg er ikke spesielt sportsinteressert, som du muligens skjønner.)

        I så fall har du jo helt rett i at det trolig blir høstens største mediehappening, og dop i det russiske landslaget høres ut som en sak som kan selge veldig bra. Så lenge mediene våre har et eller annet påskudd til å demonisere Russland og alt som har med Russland å gjøre, spiller det vel ingen rolle om saken bygger på løgn eller sannhet.

Legg inn en kommentar