oss 100 kroner!
Russland har vært rammet av vestlige sanksjoner siden 2014, og Kongressen i USA har nå gått til full økonomisk krig mot Russland. I Vesten finnes det forestillinger om at Russland er på knærne økonomisk, og en krigshauk som John McCain liker å si ting som at «Russland er en bensinstasjon som later som om den er et land.» Det er naturligvis en grov karikatur, men hvordan går det egentlig?
Sanksjoner og oljeprisfall
Krisa i Ukraina i 2014 førte til at USA gikk til økonomiske sanksjoner mot Russland og tvang sine «allierte» i Europa til å være med på galeien. Juli samme år gikk oljeprisen nærmest i fritt fall og det rammet Russland spesielt hardt. I 2013 utgjorde inntektene fra salg av olje og gass 68% av Russlands samlede eksportinntekter.
I 2015 var den andelen falt til 54%. Mellom 2014 og 2016 var Russland inne i en resesjon, det kan det ikke herske tvil om.
Ingen likhet med Jeltsin-perioden
Mn denne økomiske stagnasjonen har ingen likhet med det som skjedde i den vestlige favoritten Boris Jeltsins periode. Hans økonomiske politikk var katastrofal for russisk økonomi og førte til et fall i BNP på 50%.
Det var hyperinflasjon, gallopperende kriminalitet, sammenbrudd i helsevesenet, pensjonssystemet, svikt i matvareleveransene og et dramatisk fall i forventet levealder.
Fra resesjon til oppgang
Verdensbanken har publisert en rapport i 2017 om russisk økonomi med tittelen From recession til recovery, og har som hovedkonklusjon ar resesjonen er over og at russisk økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen.
Sysselsettingsgraden og den totale sysselsettinga øker.
Inflasjonen synker.
Oppgangen gjelder alle sektorer – jordbruk, industri og tjenester.
Fallende budsjettunderskudd.
Oppsummert: Hvis vi legger Verdensbankens studier til grunn er Russland ikke bare ute av resesjonen, men landet later til å være inne i en klar framgang. Den blir kanskje ikke så rask som før finanskrisa, men likevel helt tydelig. Så dersom vestlige ledere tror at sanksjonene deres skal bringe landet til randen av konkurs, har de et klart behov for en betydelig realitetsorientering.
Ikke så galt at det ikke er godt for noe
Sanksjonene har naturligvis svidd for Russland, men landet har også hatt nytte av dem. Jordbruket har erstattet import fra Europs og industrien har funnet nye løsninger. Og ikke minst har handelen med Kina tatt seg voldsomt opp.
I første halvdel av 2017 har handelen mellom Russland og Kina økt med 26%, noe som er langt over prognosene. Russland har tatt over som største oljeleverandør til Kina og henvist Saudi-Arabia til annenplass.
Fortsetter veksten på samme måte ut året, vil handelen ha en verdi på 80 milliarder dollar for året som helhet. Målet for 2020 er en samhandel på 200 milliarder dollar, og det ser ut som det er innenfor rekkevidde. De to landa har opprettet investeringsfond for å sikre gjensidige investeringer hos hverandre, og de gjør mer og mer av handelen uten å bruke dollar. Så helt ufrivillig har USA tvunget dem til å undergrave dollarens posisjon enda mer enn de ellers ville ha gjort (!). Investeringene i det kinesiske silkeveiprosjektet (One Belt – One Road) vil også i økende grad komme Russland til gode, også på industrisektoren.
Det som skjer hvis Europa underkaster seg USAs krav om ytterligere sanksjoner er derfor at de neppe skader Russland noe særlig, men at de begår tidenes tilfelle av sjølskading.
