Russland og Kina tar avstand fra enhver intervensjon i Venezuela

0

Russlands utenriksminister, Sergeij Lavrov, sa 16. august 2017 at Russland tar avstand fra enhver form for intervensjon, inkludert militær intervensjon, i Venezuela.
RT siterer Lavrov slik:

“We are united in the need to overcome the existing disagreements in the country by peaceful means through a nationwide dialogue as soon as possible, without any external pressure, not to mention the unacceptability of the threats of military intervention in the internal affairs of this country,”

Uttalelsen kom etter et møte mellom Lavrov og Bolivias utenriksminister Fernando Huanacuni Mamani. Også viktige land i Latin-Amerika tar avstand fra USAs trusler om intervensjon i Venezuela. Peru, Colombia og Mexico fordømmer Donald Trumps trusler om et «militært alternativ».

Det at Peru går ut så klart mot truslene er viktig, fordi Peru har vært en av de skarpeste kritikerne av Venezuelas president Maduro. Perus utenriksminister Ricardo Luna sa:

All foreign or domestic threats to resort to force undermine the goal of reinstating democratic governance in Venezuela, as well as the principles enshrined in the UN charter.

Også Colombias utenriksminister sa at alle tiltak må være fredelige og respektere Venezuelas suverenitet. Dette er viktig, både fordi Colombia er Venezuelas naboland, og fordi det er ikke minst der USA har militærbaser som kunne ha vært brukt mot Venezuela. Også Colombias president Juan Manuel Santos har gitt USAs visepresident Mike Pence beskjed om at hans land ikke vil godta noen militær intervensjon.

Nå ser den muligheten ut til å være blokkert for USA. Det hjelper ikke at landet har verdens sterkeste militærmakt så lenge det blir spilt ut så grundig politisk.

Også den regionale økonomiske alliansen Mercosur i Latin-Amerika har tatt avstand fra bruk av vold mot Venezuela. Det samme gjør Uruguays president Tabare Vasquez.

Også Kina har tatt avstand fra Trumps trusler og sier at landet krever at konflikten løses på en fredelig måte og uten innblanding i Venezuelas indre anliggender.

Også Kina oppfordrer regjeringa i Venezuela og opposisjonen om å gå i fredelig dialog for å «bevare stabiliteten i landet».

Russland og Kina stiller seg altså bak en markant latinamerikansk motstand mot krig og viser igjen at USA ikke kan fortsette å opptre som en bakgårdsbølle. Også Tyskland har tatt avstand fra USAs trusler mot Venezuela, og en talsperson for forbundskansler Angela Merkel har sagt at Tyskland ønsker en fredelig løsning gjennom diplomatiske virkemidler.

Dette skjer på et tidspunkt da USA sjøl er djupt splittet og der tilliten til presidenten er svært lav. Og akkurat som i tilfellet Nord-Korea ser vi en slags felles opptreden mellom Kina, Russland og Tyskland.

Forrige artikkelKina stopper ordkrigen mellom USA og Nord-Korea
Neste artikkelSør-Koreas president: Vi legger ned veto mot krig mot Nord-Korea
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).