De såkalte «faktasjekkerne» i Faktisk.no har fått et noe ublidt møte med virkeligheten. I Klassekampen 10. juli oppsummerer Mímir Kristjánsson på lederplass:
I sin første uke har faktisk.no måttet tåle kritikk fra flere hold. Ikke minst har det vakt oppsikt at Statistisk sentralbyrå (SSB) har følt behov for å korrigere tjenesten. Trygve Slagsvold Vedum er blant dem som har argumentert overbevisende for at faktasjekkerne mangler grunnleggende kunnskaper om temaene de tar for seg, enkelt illustrert ved at de har bildelagt faktasjekken av en påstand om en hveteåker med et bilde av en byggåker. Disse eksemplene illustrerer med tydelighet at journalister ikke alltid besitter den nødvendige ekspertise til å være overdommere i spørsmål om alt fra beitejord til privat sysselsetting.
Som kjent ville denne «tjenesten» neppe sett dagens lys dersom Hillary Clinton hadde vunnet valget, og forhenværende gravejournalist Kristoffer Egeberg og hans lag har ikke overbevist med det de har levert.
De har dristet seg til noe ukvalifisert synsing om matjord og den tomta IKEA ønsker å bygge på. Men de har holdt seg milevidt unna store spørsmål som Syria eller Jemen. Den påståtte russiske innblandinga i valget USA har de også, klokelig nok, ligget langt unna.
Kristjánsson i Klassekampen ser heller ikke helt behovet for Faktisk:
Norges fremste politikere bør ikke sitte i Dagsnytt Atten og diskutere «forbehold i det offentlige ordskiftet». I stedet bør de diskutere politikk. Det er dette velgerne har behov for, ikke en diskusjon om statistisk metode. Hva skal vi så gjøre med politikere som lyver eller forleder velgerne? Det samme som pressen alltid har gjort: lage god, gammeldags journalistikk. Da vil ordinære vesentlighetskriterier avgjøre hvorvidt det er en sak at noen begår en faktafeil, i stedet for at egne faktasjekkredaksjoner har som fulltidsjobb å bedrive pedanteri.
Fulltreff!