OECD: – Frihandel og globalisering øker forskjeller og arbeidsløshet

7

Nå sier OECD, som i alle år har prediket frihandel, at det også fører til mer arbeidsløshet, økende forskjeller i samfunnet, regioner som blir etterlatt – og raseri.
Dette skriver ABC Nyheter, som fortsetter:

– Raseriet mot systemet har rot i reelle problemer.

Det skriver de vestlige landenes økonomiske organisasjon OECD i en ny rapport med overraskende konklusjon:

Frihandel har skapt større ulikheter mellom de rikeste og middelklassen og lavlønte, og ja – globaliseringen har ført til nedlegging av industri og voksende arbeidsløshet i utviklede land, heter det i rapporten Making Trade Work for All (Å få handel til å virke for alle).

Erkjennelsen kommer fra ett av organene som hele tiden har argumentert for mest mulig fri handel med færrest mulige tollbarrierer og andre hindringer mot konkurranse fra import.

Også Verdens handelsorganisasjon WTO ser noe mer nyansert på virkningen av liberalisering.

Les: WTO bekymret for økende lønnsforskjeller i USA

Dette er så sjelden vare fra institusjoner som OECD, at vi tillater oss å sitere rapporten mer utfyllende:

Anger at the system has its roots in some genuine problems
Consider these facts:
• Since the economic crisis in 2008, lower growth in the global economy means not only fewer ressources to meet current economic, social, environmental and security needs, it is also threatening promises made to today’s workers for retirement benefits and pensions.

• While some are doing very well, many are being left behind. There is a rising productivity gapbetween the best firms and the rest which also means a gap in wages and opportunity for their workers.

• Within-country income inequality is rising in many economies. Across the OECD area, the average income of the richest 10% of the population is now more than nine times that of the poorest 10%, up from seven times 25 years ago. This is driven in part by a surge in incomes at the top end, andespecially among the top 1%, but in recent decades as much as 40% of the population at the lower end of the distribution has benefitted little from economic growth in many countries. Wealth is also concentrated: on average, in 2012, the top 1% wealthiest households in OECD countries for which data are available owned about 18% of total household wealth, more than the 13% owned by the bottom 60% of the distribution (OECD, 2015)

• Many tax and benefit systems across the OECD area have become less redistributive, mainly due to working-age benefits not keeping pace with real wages, and taxes becoming less progressive (OECD, 2015). Expansions in the amount of tax revenue have been financed predominantly through taxes on labour and higher rates of VAT, affecting relatively more the middle class and low-income households respectively.

• Inequality of opportunity is also increasing. Low income households are often unable to adequately invest in education for their children, which can have strong, detrimental effects and limit social mobility. In many OECD countries, socio-economic background matters for skills acquisition: a one level increase in parents’ education is associated with an average of an additional 20-30 score points in literacy proficiency in the OECD Survey of Adult Skills
(OECD, 2013).

For en gangs skyld: Touché! Fulltreff!

Eller som vi mange ganger har vist på steigan.no: Globalismen favoriserer de rikeste av de rikeste, alt annet er propaganda. Kanskje ikke så rart at de som blir tråkket ned og mister jobben og framtida, blir en smule ergerlige? Eller som en multimilliardær i USA skrev til sine klassefeller: Når jeg ser inn i framtida ser jeg høygafler.”

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Anti-imperialisme er nødvendig for å skape respekt for nasjoners suverene rett til å regulere egne marked, slik at det tjener land og folk. Det er ny-liberalismens vridde meningsinnhold av «frihandel» til å bruke handelsavtaler som om de ga rett til global kaper-virksomhet vi må få slutt på.

  2. Så Trump hadde altså litt rett ang sin kritikk av frihandel?

    Det spørs om norske politikere etter denne OECD-rapporten makter å se mer kritisk på frihandel og globalisering, om de klarer å kvitte seg med barnelærdommen sin om fortreffeligheten av frihandel og fri flyt.

    Kritikken som framføres av OECD kan treffe selve WTO-avtalen og frihandel generelt, og kan således gå en god del dypere enn hva den norske kritikken av EØS, TISA og TTIP makter å gjøre (det man kritiserer ved disse avtaler er ikke selve frihandel men alle de sære former for reguleringer og dereguleringer som er en del av disse avtaler).

    En ting er hvordan frihandel fungerer når det er høykonjunktur, men hva vil skje ved lavkonjunktur og nedgangstider? Da risikerer vi å få en situasjon som ingen land/organisasjoner klarer å regulere/styre. Verden kan i en slik situasjon oppleve destruktiv race-to-the-bottom ved at alle konkurrerer hverandre til døde. Det finnes veldig lite toll i WTO, og det er begrenset hvilke tiltak som verdens land har lov til å iverksette for å beskytte seg selv ved en stor internasjonal økonomisk krise. Det hele kan bli som å falle inn i et bunnløst svart hull.

  3. Ei gjennomgående linje i USA’s handelspolitikk har vært å gå inn for frihandel så lenge det har gagna landets eigen eksportindustri, samtidig som USA’s eige landbruk har nytt godt av statlig subsidiering i lange tider, på bekostning av u-landas eksport. At Trump nå går inn for en mer omfattende proteksjonisme er bare et framhald av denne linja, som alltid har vært styrt av prinsippet «America first». Grunnen til denne tilsynelatende kuvendinga er det stigende underskottet på handelsbalansen som ei følgje av økt konkurranse fra tysk og kinesisk eksportindustri. USA har likevel heile tida vært den fremste talsmannen for den typen globalisering som Verdsbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har stått for i form av global markedsliberalisme, og har aldri hatt de minste skrupler med å gripe inn med krav om «budsjettinnstramming» til andre land for å skaffe eigen kapital lettere tilgang til de innenlandske markedene. På den måten har USA vært hovedansvarlig for den gjeldsspiralen ei rekke u-land etter hvert har vikla seg inn i. Ingen ting tyder på at Trumps proteksjonisme betyr noe som helst brott med denne typen globalisering. Heller tvert i mot!

  4. Etter å diskutere noen av de negative sidene ved frihandel, er resten av rapporten (fra side 7 og utover) en hyllest til frihandelen og foreslår tiltak som kan gjøre den ennå mer omfattende og hvordan handelrestriksjoner kan fjernes. Ikke akkurat noe som får meg til å heve øyebrynene. OECD = OECD = frihandel

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.