oss 100 kroner!Den opposisjonelle kineseren Liu Xiaobo fikk som kjent Nobelprisen av Thorbjørn Jagland i 2010. Og siden Kina (feilaktig, men ikke helt feilaktig) ser på dette som en hyllest fra det offisielle Norge og ikke bare som et utslag av Thorbjørn Jaglands og Geir Lundestads ekstreme beundring for USA, førte det i lang til til nedkjøling av Kinas forbindelser med Norge – ned til under frysepunktet. Den norske eliten skjønner at dette ikke er så smart, men i sin udugelighet vakler den mellom trassig neglisjering til underdanig kryping.
Korrekturlest versjon av artkkel fra 2014
Mens man betrakter dette spillet, som føyer skam til skade, kan det være nyttig å minne om hva fredsprisvinner Liu Xiaobo står for.
- Han støtter invasjonene i Afghanistan og Irak.
- I et essay fra 2001 har han i ettertid støttet krigene i Korea og Vietnam. Som kjent har disse krigene ført til millioner av drepte og lemlestede, og det har lite med Nobels testamente å gjøre.
- I sin artikkel Lærdommer fra den kalde krigen argumenterer han for at ”alle de større krigene USA ble involvert i var etisk riktige.” Under presidentvalgkampen i USA i 2004 roste Liu George Bush for hans krig mot Irak og kritiserte John Kerry for ikke å støtte krigen. ”Krigen mot Irak er rettferdig! George Bush har rett!”
- I samme stil har Liu gitt en ensidig støtte til Israel mot palestinerne.
Da Liu besøkte Hong Kong i 1988 ble han så begeistret at han sa at når Hong Kong måtte være kolonisert i 100 år for å bli slik, ”ville Kina trenge kolonisering i 300 år, og selv det ville kanskje ikke være nok.”
Liu er en entusiastisk tilhenger av nyliberal økonomi og har i sitt Charter 08 gått inn for fullstendig privatisering av alle foretak og all jord i Kina. Ikke helt overraskende har de organisasjonene Liu har ledet fått økonomisk støtte fra CIA-fronten National Endowment for Democracy.
(Det kan i parentes bemerkes at den norske straffeloven § 97 a sier at den som av fremmed makt ”tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil, straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år.” Strafferammene er forskjellige i Norge og Kina, men prinsippet er det samme.)
