Åpent brev til riksrevisoren: Hvem har fått norske penger i Syria?

29
Mellom hjelpesendinger fra Vesten: Hvordan være en god jihadist

Til riksrevisor Per-Kristian Foss

Norge er en av de største bidragsyterne til Syria. Men hvem og hva er det vi støtter i Syria? Utenriksdepartementet har opprettet en database som forteller i store tall hvem som er de primære mottakere av norsk støtte. Men den sier ingenting om hvem som er sluttmottakerne av de norske hjelpemillionene.

Det dreier seg om hundrevis av millioner norske skattekroner og det dreier seg om en av de mest betente konfliktene i vår tid. Det må være lov å forvente en helt annen åpenhet i forvaltningen enn dette. Ikke minst fordi det er all grunn til å anta at store mengder norsk hjelp er havnet i hendene til terroristorganisasjoner med tilknytning til al-Qaida og Den islamske staten.

Da Øst-Aleppo ble frigjort og terroristorganisasjonene som hadde holdt bydelen okkupert i lang tid ble drevet ut, ble det funnet utstyr fra Norge i mililtærbasene deres. Norske og utenlandske observatører har fortalt at de har sett dette.

Norske Eva Thomassen skriver i en artikkel:

”Vi fant bevis for at Norwac, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna har samarbeidet direkte med al-Nusra.”

I Øst-Aleppo ble sjukehus brukt som baser for terrororganisasjoner som al-Nusra og Den islamske staten. Der hadde de våpenlagre, kvinnefengsler og torturkamre. De norske hjelpesendingene ble funnet på disse stedene.

Mellom hjelpesendinger fra Vesten: Hvordan være en god jihadist

De norske bistandsorganisasjonene har ikke hatt egne representanter verken i Øst-Aleppo, Idlib eller andre steder der de væpnede gruppene opererer, så de må ha sendt denne støtten via andre.

Det dreier seg om hundrevis av millioner norske skattekroner som sannsynligvis er gitt direkte til organisasjoner som driver terror. Vi har sannsynligvis bidratt til å påføre det syriske folket store lidelser, og vi gjør det sannsynligvis fortsatt. Men det er ingen åpenhet i forvaltningen av disse store summene. Hvis norsk støtte er gått til terrororganisasjoner kan det også være snakk om brudd på norsk og internasjonal lov.

Den eneste instansen i Norge som kan finne ut av dette, og som kan kreve svar på hvor pengene har gått, hvem vi har støttet og hva de er brukt til, er Riksrevisjonen. Jeg forventer ikke at du skal ta observatørenes utsagn som endelig bevis, men dersom Risrevisjonen er interessert, vil de sikkert være behjelpelige med å framlegge sin dokumentasjon.

Men det jeg både håper og forventer er at riksrevisoren undersøker hvordan hundrevis av norske skattemillioner er brukt i Syria. Hvem er sluttmottakerne og hva har de brukt den norske støtten til? Medfører det riktighet at vi har støttet terrororganisasjoner som al-Nusra og Den islamske staten? Og i så fall med hvilken hjemmel? Er Stortinget orientert om dette?

En ting er hva jeg forventer, men jeg antar at heller ikke Riksrevisjonen kan leve med at disse spørsmålene står ubesvart.

 

Vennlig hilsen

Pål Steigan

 

Dette åpne brevet er sendt som epost til riksrevisor Per-Kristian Foss på kontaktadressen [email protected]

Leserne kan være med på å legge press på Riksrevisjonen ved å kopiere brevet og sende det i eget navn til riksrevisroen.

 

KampanjeStøtt oss

29 KOMMENTARER

  1. Det går i tillegg an å sende kopi av brevet til stortingsrepresentantene fra ditt fylke. Og de fleste av landets mange lokalaviser er ganske åpne for leserbrev.

  2. God tanke, men man bør vel ikke ligge våken om natta. Har vært borti riksrevisjonen ifb med en varslersak og sett dem i arbeid. Det er vel ikke just fotfolkets soldater dette, heller 😉

    • Det er viktig å bruke de legale kanalene. Hvis de ikke brukes, er det et argument mot oss. Hvis de brukes, og man blir sabotert, har man enda et argument. Hvis det en sjelden gang fører til noe, har man vunnet seier.
      Og som jeg har sagt før: Vi skal gjenta det og gjenta det. Sjøl en kjempe kan drives til fortvilelse av en mygg.

  3. Om du ikke får svar: legg ut en underskriftsliste. Etter Libya har det norske folk våknet og vil IKKE være med på dette! NEI TIL ET NYTT LIBYA!

  4. Igjen flott initiativ fra Pål. Men nå har vi hatt denne saken oppe med blant annet NORWAC i en lang tid og sett fra mitt synspunkt er det oppsiktsvekkende ved den at ikke veteraner og stiftere fra Norwac kommer på banen og redegjør.
    Det var jo i Norwacs navn at Mads Gilbert og Erik Fosse drev legevirksomhet på Shifahospitalet i Gaza og reisen betalt av UD.
    Norwac sprang da vitterlig ut fra Palestinakomiteenes helsearbeid i sin tid og helt bemerkelsesverdig er det også at Trond Linstad gjentatte ganger har skrevet om temaet,men nekter plent å si noe om Norwac som jo historisk har vært et venstresideflaggskip.
    Norsk Folkehjelp ble jo dannet som anti-fascistisk humanitær organisasjon under den spanske borgerkrigen 1936-38 og siden den i moderne tid har vært knyttet nært opp til Nato-AP er ikke deres utvikling så mye å forundres over.
    Men hvorfor sier ikke Gilbert,Fosse og Linstad noe?
    Dette begynner å bli pinlige saker.

    • Svar på forespørsel/kommentar
      Jan Hårstad reiser spørsmål om Norwac. Det er bra. Noen punkter om Norwacs historie og nåværende rolle er viktig å belyse.

      Palestinakomiteen
      Det er riktig som Hårstad skriver, at Norwac sprang ut av Palestinakomiteen på den tiden da jeg var formann i komiteen. Vi drev helsearbeid i Libanon, det var et ærerikt og viktig arbeid. Vi fremmet palestinernes sak, og var til stede hos palestinerne i solidaritet. Ære være de som deltok.

      Uavhengig solidaritetsarbeid
      Opinionen hjemme var i betydelig grad pro-israelske. Palestinakomiteen, også med helsearbeidet, brakte informasjon og åpnet dører for en videre forståelse av situasjonen. Vi bidro i betydelig grad til større pro-palestinsk forståelse i Norge.

      Vi hadde ikke norske myndigheter med oss. Ikke norsk offentlighet, politikere og andre. Skjønt vi fikk støtte av Norad èn gang for et arbeid vi gjorde i Palestina, på et veldig tidlig tidspunkt da Norad fortsatt hadde åpne og positive sider.

      Myndigheter
      Så begynte myndigheter å kunne bruke oss. Vi var blitt en «innfallsvinkel» til Palestina. Norges ambassadør Longva til Libanon, en Palestina-vennlig person fra Arbeiderpartiet, ba oss om få til en kontakt mellom PLO og Unge Høyres formann Lunde, for et møte mellom de to. Vi ordnet et slikt møte der nede. Unge Høyre-formannen kom relativt begeistret hjem. På et nytt møte i Beirut reiste jeg ned med Arbeiderpartiets Reiulf Steen og ordnet møte mellom han og Yassir Arafat. Steen var med i Den sosialistiske internasjonale (eller hva det het). Han fulgte opp kontakten med PLO i forhold til dem.

      Slik ble det utviklet kontakter mellom norske myndigheter/politikere og PLO. Palestinakomiteen var aktiv i det. Men vi gjorde hele tiden våre egne vurderinger. Vi var selvstendige og fremmed en politikk som stred mot den norske offisielle. Og vi visste at vi hadde rett.

      Norwac
      Vi dannet Norwac på den tiden, for et bredere uttrykk for solidaritetsarbeid som var knyttet til helse. Vi var til stede på palestinernes (og libanesernes) side i Libanon under flere væpnete konflikter. Med israelske angrep rundt oss. Det var et stolt og verdig arbeid.

      Norsk solidarisk helsearbeid i Libanon, med nære kontakter til palestinerne, begynte å bli kjent. Det ga «goodwill til norske journalister, og hjelp til politiske «interessenter» fra norsk hold, som var nysgjerrige på Palestina og Libanon. Noen dører der nede – for disse norske – var blitt åpnet.Norsk helse- og solidaritetsarbeid var blitt respektert.

      Bruk og misbruk
      Det ligger en fare i dette.I solidaritetsarbeidet kan man begynne å bli påvirket av en voksende offentlig «velvilje», der motivet fra disse andre er å bruke den «goodwill» som er etablert, til å fremme egne, eventuelt offentlige, interesser. På fagspråket heter dette at myndighetene har med seg en «portefølje»; gjør bruk av en etablert «goodwill, i utformingen av egen politikk.

      Jeg ser ikke bort fra at dette kan ha vært et element bak den såkalte Oslo-avtalen, med Norge tungt inne. Med Norwac er dette blitt fulgt opp.

      Gaza
      Legene Mads Gilbert og Erik Fosse gjorde en gedigen innsats i Gaza da Israel bombet området. De nådde ut til den internasjonale opinionen med fakta om Israelsk krigsforbryterske framferd. Det var et respektfullt arbeid. Men så falt de i den grøften som jeg over har nevnt, de ble «portefølje» for norske myndigheter.

      Det begynte med boka de skrev om Gaza-arbeidet, der de lot Norges utenriksminister Støre skrive forordet i boka(!). Støre roste arbeidet som var blitt gjort og lovte Norwac, på utenriksdepartementets vegne, mer penger. Med dette var kontakter etablert og roller skissert – med Norwac som «fjær i hatten» for norske utenrikspolitiske interesser.

      For igjen å si det profesjonelt: Norwac var blitt «portefølje» for norsk utenrikspolitikk. Norwac har godtatt å spille den rollen.

      Syria
      Vi ser det tydelig i Syria. Der er det sterke krefter som vil velte det sittende, valgte styret (til president Assad). Hvem er i frontlinjen for det? Det er: USA, Israel, Saudi-Arabia, Tyrkia – med støtte fra Nato og Norge. Norge spiller en aktiv rolle.

      Norge trener opp militære styrker – som er mot Syrias regjering. Det er Norge pålagt av Nato. Og Norge bistår i helsearbeid – gjennom blant annet Norwac – for å bygge opp helsetjeneste i opposisjonens områder. Alt tjener til å styrke opposisjonen i Syria – med USA, Israel, Saudi-Arabia og Nato i fronten. Slik norske myndigheter ønsker det.

      Som vi ser: Norwac er blitt «portefølje».

      Historien
      Det gleder meg at Jan Hårstad trekker fram erfaringene med Norsk Folkehjelp som ble dannet på anstendig og stolt grunnlag, men endte feil over tid. Det samme kan anføres om Norwac. Utgangspunktet solidarisk og riktig, men etterhvert tilpasset, og «portefølje» for staten. I krig for USA, Israel, Saudi-Arabia og Nato, Det gir erfaringer til å lære av.

  5. Til riksrevisor Per-Kristian Foss

    Norge er en av de største bidragsyterne til Syria. Men hvem og hva er det vi støtter i Syria? Utenriksdepartementet har opprettet en database som forteller i store tall hvem som er de primære mottakere av norsk støtte. Men den sier ingenting om hvem som er sluttmottakerne av de norske hjelpemillionene.

    Det dreier seg om hundrevis av millioner norske skattekroner og det dreier seg om en av de mest betente konfliktene i vår tid. Det må være lov å forvente en helt annen åpenhet i forvaltningen enn dette. Ikke minst fordi det er all grunn til å anta at store mengder norsk hjelp er havnet i hendene til terroristorganisasjoner med tilknytning til al-Qaida og Den islamske staten.

    Da Øst-Aleppo ble frigjort og terroristorganisasjonene som hadde holdt bydelen okkupert i lang tid ble drevet ut, ble det funnet utstyr fra Norge i mililtærbasene deres. Norske og utenlandske observatører har fortalt at de har sett dette.

    Norske Eva Thomassen skriver i en artikkel:

    ”Vi fant bevis for at Norwac, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna har samarbeidet direkte med al-Nusra.”

    I Øst-Aleppo ble sjukehus brukt som baser for terrororganisasjoner som al-Nusra og Den islamske staten. Der hadde de våpenlagre, kvinnefengsler og torturkamre. De norske hjelpesendingene ble funnet på disse stedene.
    Mellom hjelpesendinger fra Vesten: Hvordan være en god jihadist

    De norske bistandsorganisasjonene har ikke hatt egne representanter verken i Øst-Aleppo, Idlib eller andre steder der de væpnede gruppene opererer, så de må ha sendt denne støtten via andre.

    Det dreier seg om hundrevis av millioner norske skattekroner som sannsynligvis er gitt direkte til organisasjoner som driver terror. Vi har sannsynligvis bidratt til å påføre det syriske folket store lidelser, og vi gjør det sannsynligvis fortsatt. Men det er ingen åpenhet i forvaltningen av disse store summene. Hvis norsk støtte er gått til terrororganisasjoner kan det også være snakk om brudd på norsk og internasjonal lov.

    Den eneste instansen i Norge som kan finne ut av dette, og som kan kreve svar på hvor pengene har gått, hvem vi har støttet og hva de er brukt til, er Riksrevisjonen. Jeg forventer ikke at du skal ta observatørenes utsagn som endelig bevis, men dersom Risrevisjonen er interessert, vil de sikkert være behjelpelige med å framlegge sin dokumentasjon.

    Men det jeg både håper og forventer er at riksrevisoren undersøker hvordan hundrevis av norske skattemillioner er brukt i Syria. Hvem er sluttmottakerne og hva har de brukt den norske støtten til? Medfører det riktighet at vi har støttet terrororganisasjoner som al-Nusra og Den islamske staten? Og i så fall med hvilken hjemmel? Er Stortinget orientert om dette?

    En ting er hva jeg forventer, men jeg antar at heller ikke Riksrevisjonen kan leve med at disse spørsmålene står ubesvart.

    [Tillegg]

    Se også 25.04.17: «Today, Norway pledges NOK 212 million (about USD 25 million) in humanitarian funding to Yemen for 2017.». Jf. Hovedinnlegg på giverkonferanse for Jemen

    Hovedinnlegg på giverkonferanse for Jemen
    – Norway is extremely concerned by the situation in Yemen, sa utenriksminister Børge Brende i Norges innlegg på …

    Jeg ber riksrevisoren ta rede på hvilke humanitære organisasjoner formål som er sluttmottagere av disse midlene – «about USD 25 million».

    Jeg opplever det videre som direkte skammelig – jeg skammer meg personlig over – hvordan Norge bidrar økonomisk og militært til konflikter og krig, fra Iraq til Libya, Syria og Yemen – med hittil totalt 1-2 millioner dokumentert drepte.

    De fromme humanitære begrunnelsene strider direkte mot virkningene av norsk praksis her. Derfor er det viktig å få vite hva pengene kokret går til. Bare på slikt grunnlag kan Norges bidrag endres og justeres til å stemme overens med internasjonal og norsk lov (særlig Grunnlovens § 25).

    Ved å etterspørre hvem sluttbrukerne er av norsk bistand og innsats, kan Riksrevisoren bidra til en slik nødvendig opprydding.

    Undertegnedes syn er at det kan ikke fortsette at Norge kaller alle sine bidrag utenriks «humanitære», men bidrar til eskalerende krig.,

    I tillit til at Riksrevisoren er enig i dette, håper jeg på at informasjon offentliggjøres som kan medvirke til en reell humanisering av norsk innsats utenriks. Samt at det kan medvirke til at våre regjeringer opphører i å bryte Grunnlovens § 25:
    «Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke.
    Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» (uth. her).

    Man må åpenbart spørre hvilken del av «aldri» regjeringen Stoltenberg ikke oppfattet og forsto, hva som var uklart ved «aldri», før Libya-angrepet 19. mars 2011 med to F-16 fly, 678 norske bomber sluppet, offisielt minst 50.000 døde i etterkant og knust land fortsatt.

    Riksrevisoren kan koble denne misbruken / ulovlige bruken av økonomiske ressurser (f.eks. 678 bomber) fra regjeringen Stoltenberg, til Grunnlovens forbud for «Landvernet og de øvrige tropper» mot å «uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser».

    Jeg ber om at en slik enkel gransking og sammenlignende analyse i f.h.t. lovverk gjøres av Riksrevisoren.

    Ser frem til svar. På forhånd takk.

    Vennlig hilsen
    Ullern

  6. Takk til Eva for info og linker. Noe av dette har jeg fått med meg tidligere,men det endrer ikke på spørsmålene jeg fremdeles sitter inne med. Her har vi en debatt om dette temaet gående over lengre tid og det reises spørsmålet om vilken politikk,tenkning som ligger bak denne utviklingen av Norwac som sagt var laget av «venstresida.» Ikke kny fra verken Trond,Erik Fosse eller Mads Gilbert om dette.
    Tatt i betraktning hvor taleføre de nevnte er,er det stadig oppsiktvekkende at de ikke dukker opp her med en redegjørelse. Jihadismen i Syria – som i en rekke andre kriger- hadde jo ikke fungert en dag uten Natos militære etterretningstjenester og special forces.

  7. Ja dette var et flott initiativ Pål 🙂 Jeg henger meg på og sender en e-post til Per-Kristian Foss jeg også.
    Jo flere henvendelser Foss mottar, dess større er muligheten for at det ikke kan ignoreres.

    En stor takk til Eva for supplement med vedlegg.

    Jeg var selv hjernevasket av pressen og NRK gjennom en årrekke. Da jeg forsto for noen år siden og begynte å lese langt mer om Midt-Østen samt finne andre kilder enn msm, gikk mange ulike følelser gjennom meg. Alt fra en form for sjokk, fortvilelse og ikke minst en skamfølelse over hvor dum jeg var som leste og hørte på dette helt ukritisk.

    Jeg håper Påls flotte initiativ her vil bære frukter.

    • Enig! Jeg kan relatere veldig til det du skriver om pressen og hvordan man lenge er blitt lurt.
      Brev sendt herfra også.

  8. Takk til Pål Steigan og selvfølgelig Eva Thomassen m/ venner, samt Kari Jaquesson for deres utrettelige arbeid og krevende reisevirksomhet i sakens anledning.

    Dette blir bare mindre og mindre til å tåle ettersom informasjonen kommer og det blir overtydelig hvordan norske midler og organisasjoner brukes i Syria, og at det ikke lenger er mulig å unnskylde noe som helst med hverken dumhet eller uvitenhet. Det samlede bevisbildet for Norges bidrag til et villet, kalkulert, og stadig pågående forsøk på ødeleggelse av nasjonen Syria og styrting av landets lovlige regjering begynner å bli solid langt hinsides hva som kan bortforklares med standariserte «goddag mann, økseskaft»-formuleringer eller møtes med ignoranse og taushet fra Søreide & Co uten at det vil virke så påfallende og uhørt at de risikerer at selv en befolkning under full anestesi får det med seg, dersom spørsmålene og hele konteksten de stilles i blir satt på den offentlige dagsordenen.

    Og uten det standhaftige arbeidet som er nedlagt her i avisa og for øvrig av de nevnte personer og en håndfull andre aktivister, ville det knapt vært en konsistent sak som kan formidles til mange med noe særlig håp om å bli umiddelbart forstått eller trodd, kun enkeltartikler og kommentarer i ulike fora som lettere ville druknet i den generelle mediestrømmen.

    Brevet til Riksrevisjonen bør være et viktig formelt skritt som kan gi den folkerettsstridige krigen Norge m.fl. fører mot Assad og det syriske folk (og det på de mest fordekte og derfor feigeste og mest hyklerske tenkelige måter) mer publisitet uansett hvordan Riksrevisjonen velger å forholde seg til det i første runde, slik Steigan forklarer

    En intensiv innsats med spredning nå de nærmeste dagene fra alle som selv har lest/ sendt Steigans brev til Riksrevisjonen er viktig. Ett eksemplar (eksemplaret fra den notoriske marxist, folkefiende og konspirasjonsteoretiker Pål Steigan) eller tre er kanskje ikke mer enn en slepen riksrevisor som vet sitt eget beste klarer å slette ved et uhell på morrakvisten, men hundre eller fler bør i beste fall vekke det som måtte finnes av ryddighet, anstendighet og ryggrad i Foss og tvinge riksrevisoren til å ta en økt for saken.

    Og hvis ikke, skal forsømmelsen påpekes og begrunnelser dissekeres til atomnivå. Norges nærvær og hele situasjonen i Syria må uansett fortsatt debatteres og kritiseres i Norge, og Riksrevisjonens abdikasjon vil bli satt inn på en drittkonto for senere bruk. En ting er at min og mange andres personlige forventning om anstendighet/ reéll og korrekt formell håndtering er særdeles behersket, men den forventningen ligger nå engang innebygget som forutsetning i systemet og embedet, så man må jo nesten bare legge den til grunn og insistere. Hver gang den ikke innfris, undergraves de demokratiske institusjonene. Det er vår jobb å hjelpe til med å sørge for at tilliten til de ansvarlige og systemet slik det de facto fungerer i så fall også undergraves.

    For øvrig var Victoria Tømmeraas Bergs artikkel i KK og her hos Steigan i går om dobbeltspill i Syria en kort og meget poengtert sak som gjerne kan lenkes og siteres i sin helhet for Riksrevisjonen sammen med Steigans brev og evt. et personlig tillegg a la Ullern (se over).

    https://steigan.no/2017/06/03/dobbeltspill-i-syria-det-handler-ikke-om-is/

  9. Til Eva: jeg har faktisk i mange år skrevet at det ikke finnes noen «venstreside» i Norge. Men hvis vi ikke skal oppleve nye typer forfall og degenerering må vi definitivt gjøre omfattende analyser av hva som har skjedd. Hvis ikke kommer vi til å gjenta politiske feil om og om igjen til vi dør.
    Jeg har bodd i palestinske flyktningeleire og skulle derfor ha rett til å si: palestinerne trodde Norge var en stormakt fordi det krydde av norske helsearbeidere i leirene rundt om. Og ut av all denne aktiviteten – som man i ettertid har grunn til å være stolt av – kommer Norwacs som etterhvert legger seg på NatoJihadterrorismens linje i Syria. Folk må gjerne kalle meg manisk, men dette kommer jeg ikke over så lett. Det er å gå over fra anti-imperialisme til Imperialisme.
    Naturligvis kan man ikke skille Norwacs-utviklingen fra utviklingen i Klassekampen og andre steder. Og jeg har forlengst skrevet at hovedorganet for det norske borgerskapet er Klassekampen – fordi Aftenposten rett og slett er for tjukke i hue til å ivareta det norske borgerskapets interesser. Se: derimot.no på dette temaet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here