oss 100 kroner!Hennes Majestets jihadister, uttrykket er ikke vårt. Det er tittelen på en artikkel i New York Times fra 2015, men det treffer godt. Forfatteren, Mary Anne Weaver, skriver at det nå er flere britiske muslimer som har sluttet seg til militante islamistgrupper enn de som tjenestegjør i landets væpnede styrker.
Opprinnelig var muslimer i Storbritannia godt integrert, antakelig blant de best integrerte i Europa. Men på slutten av åttitallet og på nittitallet kom ei ny gruppe muslimer anført av islamistiske imamer. Dette skjedde samtidig med at Storbritannia engasjerte seg i CIAs jihad først mot Sovjetunionen i Afghanistan og seinere i Bosnia, Kosovo, Tsjetsjenia. I de seinere åra har det dreid seg om Libya og Syria.
“The numbers of this generation are astonishing,” says Richard Barrett, a former head of counterterrorism for MI6 and now a senior vice president of the Soufan Group in New York — which, among other things, provides strategic security and intelligence services to multinational organizations and government. “We’re talking about some 20,000 fighters from about 90 countries around the world — which could be three times more nationalities from which today’s fighters are being drawn. And although the number of fighters is fairly comparable, those who went to Afghanistan arrived over a period of 10 years; in Iraq and Syria, it’s been only three, four years.”
Og MI6 vet hva de snakker om, for som vi har vist tidligere, har MI6 organisert og tilrettelagt for jihadister som dro til Libya for å delta i Vestens krig mot Gaddafi.
Det er all grunn til å anta at Libya ikke er et unntak. Britisk imperialisme har i virkeligheten brukt islamistiske ekstremister til å splitte og herske i den muslimske verden i langt mer enn hundre år. Det er ikke mulig å forstå rollen til det ekstreme huset Saud uten å se deres støttespillere i det britiske imperiet. I nyere tid har MI6 ikke bare visst om, men aktivt oppmuntret og støtten framveksten av militant islamisme.
Som B. Raman, tidligere leder for antiterrorismen i India sier:
“The radicalisation of Britain’s Muslim youth of Pakistani origin began in the mid-1990s with the full knowledge and complicity of British and US intelligence agencies.”
Jihadister har reist fram og tilbake mellom Storbritannia og diverse krigssoner, ikke bare med MI6 vitende, men med deres aktive støtte og tilrettelegging. Terroraksjonene i Westminster, gjennomført av Khalid Masood, og Manchester, utført av Salman Abedi, har satt søkelyset på disse Hennes Majestets jihadister, og nå kommer det for en dag at britisk etterretning regner med at det er 23.000 jihadister i Storbritannia.
Av dem er 3000 under direkte overvåking. Men typisk nok var verken Masood eller Abedi på den korte lista. Det betyr at potensialet for nye terroraksjoner er helt enormt.
Familien til Abedi hørte til de terroristene som MI6 brukte i Libya. Og hvem var innenriksminister da dette skjedde? Jo, ingen ringere enn Theresa May, dagens statsminister. Hvor mange jihadister fra Storbritannia som deltar i Syria, vet vi foreløpig ikke, men det kan ikke være tvil om at de er mange.
Det oser derfor av hykleri og dobbeltmoral når britiske myndigheter sier at de vil «bekjempe terrorismen». Faktum er at de har vært, og fortsatt er, høyst delaktige i å støtte og tilrettelegge for Hennes Majestets jihadister.
