Odessamassakren 2. mai 2014 fortsatt et åpent sår

0
2. mai 2014. Fagforeningenes hus i Odessa brenner.

2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig. Men hva sa mediene – og hvor var venstresida?

Les om massakren her: Hvor var du under nazi-massakren i Odessa?

Er det mulig for nazistisk pøbel å myrde mer enn 50 mennesker i en europeisk storby og slippe unna med det? Ett år etter massakren i Odessa er det klart at svaret er JA!

Både EU-kommisjonen og USA «forlangte granskning» av massakren, men noen slik granskning har ikke skjedd. EUs daværende utenrikssjef Catherine Ashton sa:

– Det som faktisk ledet til dette tragiske tapet av så mange menneskeliv, må bli klarlagt i en uavhengig etterforskning. De som er ansvarlig for disse forbrytelsene, må stilles for retten.

Noe har likevel skjedd:

Europarådet har hatt en undersøkelseskomité for å granske massakren i Odessa 2. mai 2014. Komiteen har vært ledet av presidenten i Den europeiske menneskerettsdomstolen, Nicolas Bratza.

Under massakren ble 48 mennesker drept og flere hundre såret. Komiteens rapport er knusende. Den finner «klare bevis» for at politiet i Odessa var «medskyldige i de tragiske begivenhetene».

Hele rapporten finnes her (pdf).

Men de store mediene gjør hva de kan for å glemme massakren. I det lange løp vil dette ikke lykkes. Denne forbrytelsen vil ikke bli glemt. Så lenge det ikke er tatt noe oppgjør, og så lenge de skyldige ikke er stilt til ansvar, vil den være et åpent sår i Europa.

 

Forrige artikkelTrump fortsetter å true Nord-Korea, men…
Neste artikkelSaudi-Arabia skal bygge et stort antall moskeer for å spre wahhabisme i Bangladesh og Indonesia.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).