oss 100 kroner!
Av Nedka Babliku
Vestens villfarne liberale har vært besatt av å brennmerke arabiske sekulære som «diktatorer». Dette har ledet dem til å omfavne de mest voldelige og fordervede formene for wahhabittisk jihadisme og terrorisme.
For å forstå hvordan det fastlåse, liberale tankemønsteret har utviklet seg, eller rettere: viklet seg inn, er det nok å se på Syria og Jemen. Og holde dette bildet opp i kontrast til hendelsene og følelsene rundt invasjonen i Irak i 2003, da mange velmenende venstre-liberale marsjerte i gatene i protest mot krigen.
Nedka Babliku er musiker og forfatter. Denne artikkelen er fra hennes spalte på The Duran. Oversatt av Anne Merethe Erstad
I dag, derimot, kan man rimelig sikkert gå ut fra at majoriteten av de samme menneskene knapt kunne brydd seg mindre om den vestlig-støttede, illegale intervensjonen i Syria. Som Adam Garrie skriver; en krig som ikke bare har ført til tusenvis av døde sivile, fattigdom og flyktninger, men som også har smadret infrastrukturen og den sosiale samhørigheten Bashar al-Assad og hans far, Hafez, arbeidet hardt for å bygge gjennom flere tiår.
Når det gjelder Jemen, forblir denne krisen en abstrakt idé for mange selvsentrerte liberale i Vesten.
De rettferdiggjør sin dype mangel på forståelse og empati med sin overbevisning om at Bashar al-Assad er en diktator. De har fått god hjelp til å overbevise seg selv om dette, gjennom NATOs talerør BBC, CNN og andre tilsvarende nyhetskanaler.
Mange sa det samme om Saddam Hussein. Men det forhindret ikke en million mennesker i å marsjere, fordi de hadde tilstrekkelig sunn fornuft til å forstå at krig er en forferdelig dårlig idé, der det ikke finnes noen vinnere. De forsto i det minste at krigen ikke handlet om Saddam Hussein, men om et imperialistisk brudd på internasjonal lov, utformet for å ødelegge en uavhengig, sekulær arabisk stat.
Nå virker de imidlertid å ha mistet alle perspektiver og har blitt følelsesløse overfor virkeligheten.
Jeg har hørt mange si at så lenge det ikke er krig i Europa, er alt greit i verden. Men hvis de er for uvitende til å forstå at Balkan-regionen, der internasjonale kriger har en tendens til å starte og ofte ende, er en del av Europa, hvordan kan de forventes å forstå arabisk sekularitet?
Om noe, var Saddam Hussein mer av en diktator enn Bashar al-Assad noen sinne kunne bli. Noe som kom klart frem da Assad erklærte at han ville gi amnesti til terrorister, hvis de bare ville legge ned våpnene.
Saddam Hussein på sin side ville ganske så sikkert ha henrettet enhver som satte i gang et opprør mot ham. På stedet. Etter irakisk praksis hadde han rett til det. De som mener dette er for grusomt, vet åpenbart veldig lite om Irak – og slett ikke noe om Syria – og har aldri sett ISIS’ videoer av halshugginger og andre ugjerninger.
Siden 2003, og spesielt siden Brexit og Trump, har liberal aggressivitet nådd nye høyder.
Liberale har alltid hatt noen ytterliggående fanatikere. Men nå virker hovedstrømmen av de liberale å befinne seg i en tilstand der de er totalt avsondret fra virkeligheten og mangler enhver ærlig forståelse av begivenhetene i verden.
De liberales toleranse for det perverse – inkludert den lumske aksepten av wahhabisme – har økt betraktelig, og har ført til at mennesker ikke lenger er i stand til å skille mellom rett og galt. Kanskje folk i Vesten ville forstå litt mer hvis BBC sendte en ISIS-video daglig? Kanskje ville de få litt perspektiv? Men liberale, spesielt de som holder til i etablerte media, er mer opptatt av sine egne eksistensielle kriser enn de som utspiller seg i virkeligheten.
