oss 100 kroner!
Russland og Trump-administrasjonen hadde sin første konfrontasjon i FNs sikkerhetsråd 28.2.2017. Da hadde USA og deres vestlige allierte lagt fram en resolusjon som skulle fordømme Syria for angivelig bruk av kjemiske våpen.
Det var opplagt for alle at Russland ville komme til å legge ned veto mot forslaget, men USA håpet kanskje at Kina ville gjøre slik landet svært ofte gjør i sikkerhetsrådet, nemlig å avstå fra å stemme.
Det skjedde ikke. Tvert om stemte Kina sammen med Russland for et veto. Dermed falt resolusjonen. Hvis den vestlige taktikken har vært å splitte de to stormaktene, så ble resultatet det motsatte. Alliansen mellom dem ble styrket.
USAs FN-ambassadør Nikki R. Haley, som allerede fra hun tok over jobben, har signalisert ei hardere linje mot Russland enn det hennes sjef i Det hvite hus tilsynelatende har lagt opp til, la ikke fingrene imellom denne gangen heller. Hun angrep Kina og Russland for å komme med unnskyldninger for land «som dreper sine egne folk». Men hun tenkte kanskje ikke hvor hult det lyder fra en stat som regelmessig støtter regimer som dreper sine egne folk, slik som Kiev-regimet gjør i Ukraina.
Kina har vært avventende til Trump-administrasjonen og invitert til samarbeid, sjøl etter at Trump hadde sin famøse telefonsamtale med Taiwans president Tsai Ing-wen.
Men sabelrasling fra USA i Sørkinahavet har gjort at Kina har inntatt en mer kritisk holdning. Så kanskje Kina ser at landet vil ha bruk for Russland støtte der og dermed slutter rekkene med Moskva i Syria, der Kina til nå har ligget svært lavt.
Eduard Mikhailov, nestkommandant i Russland stillehavsflåte ga nylig uttrykk for at Russland ønsker å ha felles flåteøvelser med Kina, Filippinene og Malaysia i Sørkinahavet.
Hvor mye realiteter det er i dette, er ikke godt å si, men i Beijing ble det sikkert notert med stor tilfredshet. Alliansen mellom Kina og Russland har til nå vært ganske løs, men USAs forsøk på å isolere Russland har gjort at Moskva har lagt bort gammel skepsis mot en tett forbindelse med Kina. Nå har kanskje den agressive retorikken mot Kina bidratt til at også Kina ser seg tjent med at alliansen styrkes. Dette er vel omtrent det stikk motsatte av hva Washington ønsker å oppnå.
