oss 100 kroner!
HL-senteret på Bygdøy i Oslo har annonsert med et åpent møte der professor Bernt Hagtvet skal snakke om temaet «Kommer fascismen tilbake i Europa? Dagens kriser for demokratiet i lys av mellomkrigstidens erfaringer. Noe å lære, noe å frykte?» Dette er svært interessant, siden både HL-senteret og Bernt Hagtvet har sittet musestille mens væpnede fascister og nazister har inntatt høye maktposisjoner i Ukraina, et regime som får hundrevis av millioner i statsstøtte fra Norge. Hagtvet kan sløyfe spørsmålstegnet. Fascismen er tilbake i Europa. Nazi-kollaboratøren Stepan Bandera er nasjonalhelt i Ukraina. Det spørsmålet han bør svare på er: Hvorfor har Hagtvet og HL-senteret holdt fullstendig kjeft om dette?
Vesten har brakt fascister inn i maktposisjoner i Ukraina
Dovid Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skrev for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:
Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust på jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.
Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.
Det kan gjelde heltedyrkelse av Ungarns Miklós Horthy, av Kroatias hitleristiske Ustasja, Waffen-SS-divisjonene i Latvia og Estland eller slike folk som Ukrainas Bandera og hans OUN og UPA.
Det er en hån mot vestlige verdier at en NATO- eller EU-stat, eller kandidat til å bli det, gir statsstøtte til forvrengning av historien, tilsløring av Holocaust og oppbygging av samfunn som beundrer noen av de verste rasistene i historien.
Og Kotz har rett. Vesten har ikke bare lukket øynene for fascismens framvekst i Ukraina. Vesten har samarbeidet med og hjulpet disse elementene til makta.
Senator John McCain og USAs daværende viseutenriksminister Victoria Nuland var aktivister både forut for, under og etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014. De hadde regelmessige møter med folk som fascistlederen Oleh Tyahnybok fra partiet Svoboda. Under ser man Tyahnybok på et fascistmøte i Kiev.
Da kuppet var gjennomført og den vestligallierte kuppregjeringa skulle innsettes gikk representantene spissrotgang inn dit mellom væpnet milits med det rød/svarte merket til Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), nazikollaboratørene til Stepan Bandera, på skulderen og gule Wolfsangel-flagg.
Simon Wiesenthal-senteret fordømmer Ukraina for å hylle nazister
Da Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å forby kommunismen og å hylle fascister i ukrainsk historie, og gjøre det ulovlig å kritisere dem, ble det for mye for Simon Wiesenthal-senteret. I følge Jerusalem Post har de uttalt følgende:
The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.
In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy, he added.
Fra nå av er disse fascistiske kreftene beskyttet av loven:
Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the twentieth century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.
Det er heretter forbudt å kritisere de fascistiske personene og organisasjonene som har spilt en rolle i Ukrainas historie. «Forbudet» mot nazismen er altså en finte. Den virkelige hensikten var å forby kommunismen og hylle fascismen. Straffen for propaganda for kommunismen og produksjon av kommunistiske symboler vil ligge på mellom 5 og 10 års fengsel.
Loven ble foreslått av fascisten Oleh Liashko, og den ble vedtatt kort etter at fascisten Dmitro Jarosj ble oppnevnt til rådgiver for generalstabssjefen.
Nazi-massakren i Odessa
2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig.
Hva sa vestlige medier? Og ikke minst, siden HL-senteret setter fascismen på dagsordenen 12. mars 2017: Hva sa HL-senteret og Bernt Hagtvet? Absolutt ingenting!
Nødrop fra jødisk leder i Kiev
Lederen for den Kiev-baserte Jewish Comitte, Eduard Dolinsky, var på besøk i Israel for å søke støtte til kampen mot antisemittismen i hjemlandet. I en samtale med Jerusalem Post beskrev han situasjonen som svært dyster:
Antisemitism and Holocaust denial are among the struggles the community is grappling with. Dolinsky flags a failure by his country in monitoring antisemitism, partly stemming from a lack of any definition of antisemitism and hate crimes.
He points to numerous instances of vandalism of Holocaust mass graves and Jewish cemeteries, as well as continued glorification of nationalist Holocaust deniers and antisemites.
On New Year’s Day, for instance, a march to mark the birthday of Nazi collaborator Stepan Bandera saw participants yelling antisemitic slogans, including ‘Juden raus’ (Jews out!) in German. “It was guarded by hundreds of police… but after the march police told journalists they hadn’t seen any antisemitic incidents,” Dolinsky recalls.
According to Dolinsky, the glorification of Holocaust-denying Ukrainian nationalist groups is “getting worse by the day.”
Det Dolinsky beskriver, har jeg beskrevet mange ganger her på steigan.no. Regimet i Kiev er infiltrert av antisemitter og nazister og det hyller nazikollaboratører som Stepan Bandera. Men på tross av at jeg har sendt flere eposter til ledelsen av HL-senteret på Bygdøy og utfordret dem offentlig til å ta avstand fra fascismen i Ukraina, så har de bevart sin taushet om disse forbrytelsene. De har vendt døve ører og blinde øyne til denne framveksten av en aggressiv antisemittisme og nazisme i Europa. Det interessant er, som også Dolinsky peker på i intervjuet, er at denne tausheten også gjelder Israel:
«It’s an absolutely unacceptable situation to which Israel does not react.”
Siden HL-senteret nå spør om fascismen er på vei tilbake til Europa, vil jeg spørre dem igjen: Hvorfor har dere i tre år vært tause om at nazikollaboratører og folkemordere hylles i Kiev? Hvorfor har dere ikke opplyst om og fordømt framveksten fascisme og nazisme i et land som Norge gir hundrevis av millioner kroner til? Hvorfor har dere ikke en gang reagert når nazister har myrdet folk i kaldt blod? Og Bernt Hagtvet: Jeg kan ikke huske å ha sett noen harmdirrende kronikker fra deg om dette fenomenet. Kan det stemme?
