Hva Hadia Tajik «spøkte» med, brukte Erna Solberg mot fagbevegelsen

10
Halvor Fjermeros
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros
Skremsler om EØS-opprørere innen LO som fremmedskeptiske populister, siver nå også ut fra statsministerens kontor. Dette er simpel propaganda som tar sikte på å ramme en motstandsfront Høye og Ap er skjønt enige om å bekjempe.

I en kronikk om G20-arbeidet i Aftenposten 31. januar 2017, uttrykte Erna Solberg bekymring for det hun kalte «antiglobaliseringskrefter i flere europeiske land». I et intervju samme sted kommenterer hun også norske forhold.

Angriper venstresida og fagbevegelsen

– Det er også sterke antiglobaliseringskrefter i Frp, frykter du disse?

– Jeg er engstelig for den debatten vi ser på høyresiden. Men jeg er like engstelig for det som skjer på venstresiden og i fagbevegelsen. Det er noen store utfordringer for Norge, men svaret er ikke mindre globalisering, sier Solberg.

– Et lite land som Norge med åpen økonomi og som er avhengig av store eksportinntekter, har lite å tjene på proteksjonisme. Det vil heller bety velferdsnedgang. Noen tror for eksempel også at hvis vi går ut av Schengen, blir det færre flyktninger til Norge. Poenget er at uten Dublin-avtalen ville vi historisk sett fått flere flyktninger til landet, legger hun til.

Her blandes likt og ulikt sammen for å male et bilde av fagbevegelsen motstand mot «globalisering» – les: EØS – som «proteksjonistisk», motstandere av flyktninger og en åpen økonomi, ergo for  «velferdsnedgang».

Den som kun tar spøg for spøg…

Gikk den turbulensen som oppsto i går etter Ap-nestleder Hadia Tajiks utsagn på Trondheimskonferansen om at hun «likte utlendinger», men også var for EØS, er det grunn til å tro at statsminister Solberg fikk vann på mølla i sitt angrep. I en Facebook-tråd som strakte seg godt over Dovrefjell måtte Tajik hive seg inn i debatten og avkrefte at hun hadde noen onde hensikter med sitt utsagn. Fortolkninga har jeg redegjort for i denne artikkelen.

Men med Piet Hein kan vi si at «den som kun tar spøg for spøg, og alvor kun alvorligt,  han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt». Hun, altså Erna Solberg, har ikke snev av spøk i den breisida hun leverer med adresse til EØS-motstanderne i fagbevegelsen, anført av hundrevis av LO-tillitsvalgte. Hun burde spare de skarpeste torpedoene for helt andre politiske formål i disse tider. Eller som Andreas C. Halse skriver i sin faste spalte i Aftensposten 1. februar 2017: «Det finnes nok av bekymringer å ta tak i for alle som vil jobbe mot fremmedfrykt og rasisme. Venstresiden i norsk LO er ikke en del av det problemet.» 

Norsk – som øvrig europeisk – arbeidsliv er under dramatisk omdanning og angrep fra en kapitalistisk økonomi i permanent krise. Det er de tillitsvalgte kvinner og menn i fagbevegelsen som har skoen på og kjenner hvor gnagsårene kommer. Så hvis dette skal bli standarden på ordskiftet om arbeidsliv, bemanningsbransje og EØS fram til valget, er det grunn til å skalke lukene. Det burde både Hadia og Erna fundere litt over.


 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Dette er lavmål av Solberg! En fryktelig stygg hersketeknikk å legge anti-globalister i hardcore med fascister etc. Det er jo ikke isolasjonisme vi promoterer, men relokalisering av produksjon i en global delingsøkonomi, med fri flyt av kunnskap, frigjort fra patentåket, hvor arbeiderne eier produksjonsmidlene i cooperativer. Nirvana er lommedemokratiet til Bongard, den ultimate delingsøkonomi.

    Vi er heller ikke trumpister, men bauwister, etter Michel Bauwens. Her er en god oppsummering for hva vi har oppnådd i 2016, og mål for 2017.

    – What the P2P Foundation did in 2016: http://commonstransition.org/what-the-p2p-foundation-did-in-2016/

    For Achsel Ford, med sin manglende tro på relokalisering av produksjonen, særlig bilproduksjonen, vil jeg anbefale å delta på konferansen i Ghent.

    «In 2017, Michel Bauwens, Yurek Onzia and Vasilis Niaros will coordinate a commons inquiry for the city of Ghent, in which the issue of relocalization of physical production will also be tackled.»

    I en p2p-økonomi vil f.eks. utviklingskostnadene til nye bilmodeller falle bort, da all kunnskap flyter fritt i internasjonale delingsnettverk. Har man et problem med bilproduksjonen på Gjøvik, står således hele verden klar til å hjelpe. Utviklingskostnadene for nye bilmodeller i dagens system beløper seg til millialder, mens disse i en delingsøkonomi er lik 0.

    Oppfordrer norske arbeidere til å bryte ut og danne masse nye cooperativer i 2017. Vi har en pervers fokus på grundere og individer, men det er delingsmodellene vi må løfte fram. Støtt også Bongard, kjøp boka hans, og krev at din fagforening støtter Bongards forskningsprosjekt MEDOSS.

      • Her fant jeg ordet jeg søkte: cosmo-localization

        Globalismens motpol er ikke fascismen og isolasjonistisk nasjonalisme, men Cosmo-Localization!

        Personlig er jeg derfor en kosmo-lokalist, og samme hva slags merkelapper «vår» statsminister ønsker å klistre på meg, bærer jeg min tittel som kosmo-lokalist med stolthet!

        Fant også at p2p-foundation har lansert ei ny landingsside for alle sine prosjekter, meget nyttig: http://p2pfoundation.net/

        Ps! P2p-nettverkene er åpne for alle, fra den fattigste landarbeider i Guatemala til professorer i Oslo. Her bidrar alle på likefot, og platformene er åpne til å dele dine prosjekter, artikler m.m. for alle allmenningere.

        Det er å håpe vi kan få en slutt på den perverse individualismen globalister som Solberg dyrker fram gjennom alle slags grunder-såfond, grunderbedrifter, grunder-realityTV, og jeg vet ikke hva. Dette fokuset på individet i reineste «Athlas Shrugged»-ånd bryter ned samfunnet og gir oss en nasjon og verden av selvopptatte narsissiske drittsekker.

        Vi trenger såfond og realityserier for cooperativer, ikke som COOP hvor man er passive konsumenter, men aktive produsent-coop, gjerne begge deler i ett. Kinoreklamen COOP kjører for tida om at de er den nye delingsøkonomien, er langt utenfor mål.

        Globalistene dyrker pengefølelsen og intet annet! Hva vi trenger er ikke mer individualisme og konkurranse, men samarbeid og deling!

    • Ikke vær slem nå Øyvind, jeg mangler ikke tro på relokalisering, eller egentlig desentralisering av produksjon. Det er helt nødvendig og en naturlig del av visjonen min også. Det med bilproduksjon er eksempel på det jeg tror er mulige unntak, og fremkom i en helt spesifikk sammenheng. Men generelt absolutt tilhenger av desentralisering. Det trodde jeg var temmelig åpenbart, mht.at det er såpass sentralt i alle varianter av anarkistisk teori.

      Jeg la også merke til at du etter den nevnte dialogen hoverte litt med at jeg i et øyeblikk av selvironi sa at jeg sikkert nå hørtes ut som en høyremann. Det syntes du også at jeg gjorde, og siden har jeg hatt inntrykk av at du tror det faktisk forholder seg sånn. Det gjør jo ikke det. Hadde du kjent meg litt bedre ville du visst hvor absurd tanken er. Men selvfølgelig finnes det visse trekk av liberalisme i anarkismen, det går på den idividuelle friheten. Vi er allikevel svært opptatt av at den enes frihet ikke strekker seg så langt at andres frihet reduseres ved det.

      Jeg synes kanskje du kan vær litt kjapp til å stemple alle andre som sand i maskineriet elle direkter fiender så fort de ikke enten har lest Bongard eller Bauwens. Det tror jeg ikke er så heldig hvis man ønsker å vekke interesse for noe. Det kan bli mange å måtte gå en liten diplomatisk runde med etter at de har konvertert og kanskje flyttet inn i ditt eget lommenabolag, hvis du på forhånd har dømt dem nord og ned som idioter eller psykopater. Spar heller de verste utfallene til folk som er i maktposisjon og stikker huet frem frivillig, og så nøyer vi oss med å slå fast at det ennå er mange sjeler å sanke for saken. Men de er ikke fienden.

      • Vi lever i et stadig mer ekstremt utgruppesamfunn, hvor den suburbane eneboligen reflekterer dette, hvor man stort sett er opptatt av seg og sitt: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

        Tar man med seg storsamfunnets holdninger inn i et lommenabolag, har man ingenting der å gjøre! Det er allikevel slik at de aller fleste konflikter vil elimineres gjennom en chapinsk design, ved å benytte hans designnøkler omtenksomsfullt. Når disse ikke følges oppstår potensielle spenninger, som krever større grad av forståelse om og oppofring for allmenningen.

        Jeg tolker deg også slik at du er skeptisk til om den hierarkiske strukturen til lommedemokratiet kan legge bånd på den anarkistiske frihet? Det kan hende! Men det er en bitter pille vi i så fall må være villige til å svelge til vårt felles beste. Litt Confusius til fordel for Sokrates.

        Slik jeg ser det bør vi alle reflektere over det utgruppesamfunnet vi har skapt, og våre egne utgruppe-holdninger.

        Egentlig hørtes du vel mer ut som en høyre-libertarianer i motsetning til venstre-libertarianere. Men libertariansk tenkning går vel gjerne også innunder anarkismen, i alle fall enkelte retninger? Neppe objektivismen.

        Ellers er det slik at vi må vlege å være gartnere, slik Christopher Alexander formulerer det. Det suburbane mennesket har liten forståelse for hva som foregår utenfor stakitten. I et lommenabolag ser man hele lommenabolaget som sin hage, hvor man dyrker fram sine medmennesker, slik at de inspireres til å skape liv og skjønnhet i sine omgivelser. Da søker man hele tiden å tilfredsstille egne behov samtidig som man beriker/styrker fellesskapet, og der egne behov går på tvers av fellesskapet, prioriterer man fellesskapet. F.eks. i skjæringsområdet mellom komfort og biofilia.

        «All this has a unique ability to point to the reality of God. In theory, other disciplines such as ethics might seem to have more claim to illuminate discussion of God. But the tangible substance of architecture, the fact that in good architecture, every tiny piece is (by ­definition) suffused with God, either more or less, gives the concept of God a meaning essentially translated from the beauty of what may be seen in such a place, and so ­allows it to disclose God with unique clarity. ­Successful architecture ultimately leads us to see God and to know God. If we pay attention to the beauty of those places that are suffused with God in each part, then we can conceive of God in a down-to-earth way. This ­follows from an awareness in our hearts, and from our ­active effort to make things that help make the Earth ­beautiful.

        This is not a pastiche of pseudo-religious phrasing. In technical language, it is the structure-preserving or wholeness-extending transformation (described in The Nature of Order and capable of being precisely defined) that shows us how to modify a given place in such a way as to give it more life. When applied repeatedly, this kind of transformation is what brings life to the Earth, in any place.

        Earth—our physical Earth and its inhabitants—sand, water, rocks, birds, animals, and trees—this is the garden in which we live. We must choose to be gardeners. We must choose to make the garden beautiful. Understanding this will give us intellectual insight into the nature of God, and also give us faith in God as something immense yet also as something modest, something which lies under the surface of all matter, and which comes to life and shines forth when we treat the garden properly.» – Making the Garden by Christopher Alexander, February 2016

        Dette krever stor inngruppe-kjærlighet, hvor man beruses av å være generøs og gi andre rett. Skjønnhet og kjærlighet går hånd i hånd. Havner noen i et lommehull grunnet svik til de chapinske designnøklene, forsøker man å hjelpe dem opp og å fylle lommehullet med kjærlighet, varme og skjønnhet. Da er man et inngruppe-menneske, man har et lommehjerte, ikke et svartsteinshjerte, som er hjertet til utgruppe-mennesket.

        «Et lommenabolag er en helhet, ikke et despotisk eiendomsrettshelvete etter modell av den britiske lovteoretikeren William Blackstone.»

        • «Jeg tolker deg også slik at du er skeptisk til om den hierarkiske strukturen til lommedemokratiet kan legge bånd på den anarkistiske frihet? Det kan hende! Men det er en bitter pille vi i så fall må være villige til å svelge til vårt felles beste. Litt Confusius til fordel for Sokrates.»

          Såfremt man er to eller flere mennesker på samme kontinent, legges det allerede ved det i seg selv bånd på den anarkistiske frihet. Absolutt individuell frihet en umulighet, og ved nærmere logisk dissekering, antakelig en ren selvmotsigelse. Men det er et tanke- og erkjennelsesmessig ankerpunkt, på samme måte som visjoner om et utopisk paradis på jord er en tankemessig horisont å strekke seg etter, selv om den ikke kan nås.

          Det vil alltid være behov for, og derfor finnes, formaliserte samhandlingsmønstre. Fokuset på den individuelle frihet er en følge av den grunnleggende følelsen vi alle har av å være et individ, en bevissthet og en kropp man dypest sett er alene om å være, og det naturlige drivet vi har til å motsette oss enhver form for ytre tvang, det ubehaget det gir å fratas følelsen av kontroll. All erfaring viser også at aksjon fører til reaksjon, altså, dersom mennesker opplever seg tvunget av andre, oppstår en misnøye som gir grunnlag for handlinger i retning av å bli kvitt tvangsfølelsen, i siste instans opprør i fellskap med andre misfornøyde individer. Dette er negativt for den rådende samfunnsform.

          Frihetsidealet er ment som et forsvar for og en hyllest til frivillighet, og skal være dette tankemessige ankerpunktet som gjør at vi ikke så lett bygger strukturer som innebærer mer opplevelse av tvang enn det overhodet må bli. Massive begrensninger i frihetsutfoldelse vil det jo alltid være, men poenget er at de må leves med i en tilstand av mest mulig frivillig aksept av begrensningene. Jeg tror den som, når man legger vekk ideologier og politikk og bare er et menneske i verden, ikke kjenner igjen et grunnleggende behov for frihets- eller frivillighetsopplevelse inni seg, lyver for seg selv eller totalt mangler selvinnsikt. Aldri vært lagt i jern eller reimer, i hvert fall. Så for at ikke menneskets, altså individets, grunnleggende frihet for lett skal krenkes institusjonelt og alltid ofres på systemets alter, må dens fane holdes høyt i debatten til enhver tid. Kompetent motstand mot all form for frihet vil det alltid finnes åkkesom, både inni og utapå, så det er liten fare for at det blir noe anarki utav det av den grunn.

          • Forøvrig er en av grunnene til at jeg selv er relativt (i norsk sammenheng) svakt økonomisk bemidlet og slett ikke bor i egen suburban villa, selv om det er et gammelt tømmerhus (vi er fler husstander her, og det er midt i by’n), at jeg aldri har vært noe god til å la meg motivere av penger. Derfor har det blitt mye fleksibelt arbeid og mye frivillig, såkalt gratis, men derfor mye mer givende arbeid i stedet, ofte med ungdom, og i kulturlivets tjeneste. Min arbeidskraft og kunnskap har jeg jevnt over solgt til underpris i alle sammenhenger der hjertet har vært litt med, og heller tatt igjen på fakturaene til enheter som driter penger sjæl, eller sløser så jævlig på verre ting enn meg at de åpenbart har råd.

            Det jeg vil frem til, er at SELVFØLGELIG skal vi dyrke frem det beste i oss selv og hverandre, og selvfølgelig er det når vi gjør det uten at penger er motivasjonsfaktor nummer en, at vi alltid føler oss helt sikre på at vi er på rett plass og gjør noe okay og har det godt.

            Kongen av turbofrivillighet for øyeblikket må vel være redaktør Steigan, som leverer stabler med nytt stoff hver bidige dag før frokost uten å være motivert av penger.

          • Nøkkelen til frihet i fellesskapet ligger i veldig stor grad i arkitekturen, da denne enten gjør oss frie eller ufrie i samhandling med andre. En anarkistisk arkitektur av og for folk ville gjort dette langt lettere.

            «The circumstances of the global economy direct the ebb and flow of intellectual and cultural exchange throughout the world. Skewed by the influence of media-­driven societies, the architectural stage has become rigidly set by concepts and imagery that are disconnected not only from their immediate users, but also equally from other cultures. It is becoming more and more evident that architects today are not the masters of their own profession. Architecture has become the near exclusive domain of the so-called “Star Architect” (starchitect in common usage). As such, today’s architecture no longer conveys the collective richness of culture or regional identity, but instead propagates the singular ideals of those with the greatest Star power or influence.» – The Science of Intelligent Architecture (with Kenneth Masden and Nikos A. Salingaros)»

            APL fyller 40 år i år, og er viden anerkjent av mange anarkister: http://www.iwritewordsgood.com/apl/set.htm

            Anarkister er nok langt bedre arkitekter i dag enn de arkitektutdannede, og burde fått frihet til å forme våre omgivelser.

  2. AF, se denne fremragende presentasjonen på 15 min: https://www.youtube.com/watch?v=XQ2-8FeQHRE

    Design global – manufacture local! Dette er løsningen og må bli det nye slagordet for det 21ste århundre!

    Economy for scope, not for scale!

    En slik produksjon vil også føre til mye bedre produkter, da de vil tilpasses lokale forhold og være ekstremt reparerbare. I tillegg vil vi få tilbake egenverdet ved å ta tilbake kontrollen over teknologien i våre liv! Hvor teknologien tilpasser seg oss, og ikke vi til teknologien.

  3. «…men svaret er ikke mindre globalisering, sier Solberg.» Selvfølgelig, i og med at Solberg er en globalist og landssviker. Men ser vi på hvordan det har gått med Norge siden, la oss si 1980, med full deltagelse i globaliseringen, har det aller meste bare blitt verre.

    Solberg: «…som er avhengig av store eksportinntekter, har lite å tjene på proteksjonisme.» Proteksjonisme handler om import, ikke eksport, så hun blander kortene med overlegg. Det er ingen umulighet å produsere mer i Norge, importere mindre, og likevel holde eksporten oppe – Europa ønsker sjømaten, oljen og heavy metal-musikken vår.

    «Det vil heller bety velferdsnedgang.» Sedvanlig trusellagrument fra globalistene, der de sier at mer selvstendighet vil medføre dårligere velferd. Det er ingen automatikk i det, da det er opp til regjeringene å bestemme nivået og gradene av velferd. Mangler det penger er det bare å trykke opp mer.

    «Noen tror for eksempel også at hvis vi går ut av Schengen, blir det færre flyktninger til Norge.» Men Schengen er jo argumentet som brukes, da grensene skal være åpne, og Norgekan da ikke hindre disse å komme inn.

    «Poenget er at uten Dublin-avtalen ville vi historisk sett fått flere flyktninger til landet, legger hun til.» Det er bare spekulasjoner, nonsens og dill. Poenget er at uten vestlige intervensjoner i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Jemen og Somalia ville vi historisk sett fått langt færre flykninger. Disse politikerne skaper problemer, for så å rettferdiggjøre sine løsninger og argumenter senere, for problemer de selv har skapt, og ut av dette kommer flere problemer, som rettferdiggjør flere løsninger. Slik baller det på seg, og sånn skaper de nødvendigheten av sin egen arbeidsplass, akkurat som politifolkene i den svenske filmen «Kopps».

Legg igjen en kommentar til ⒶF Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.