Arbeid til alle er løgn nr. 1

0

Av Terje Alnes.

Mens tusenvis av arbeidssøkere forgjeves leter etter en arbeidsgiver, fortsetter regjeringen å angripe de ledige.

Regjeringen og dens støttespillere fortsetter angrepene på de arbeidsledige og vil bruke mer pisk for å få folk ut i jobb. I løpet av kort tid har arbeidssøkerne fått flere påminnelser om hvilken byrde de er for samfunnet. Roten til problemet er rett og slett at arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere og syke har det for godt, men dette skal Regjeringen gjøre noe med.

Under Arendalsuka vakte statsminister Erna Solberg oppsikt med uttalelsen om at hvis ikke flere kommer inn i arbeidslivet må de som er i arbeid jobbe 43 timer i uken for å opprettholde dagens inntekter. Velferdsstaten er kostbar, må vi forstå. Arbeidsmarkedet er så godt at det er stor mangel på arbeidskraft, påsto hun. Så hva hindrer deg, du arbeidsledige?

Velferd er problemet

Nå vil Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere til også å omfatte voksne. Uten å si det rett ut spiller hun på myten om de late og tiltaksløse sosialklientene. Underforstått er problemet med ledighet at den ledige ikke anstrenger seg nok for å komme seg ut i jobb. Skjerp deg!

 

Fremdeles er det noen som lever i den villfarelse at trygdeordninger er samfunnets sikkerhetsnett for mennesker som ikke har en lønnsinntekt. Takk for at vi har folk på høyresiden som forstår problemet.

 

Heidi Nordby Lunde, Høyres fraksjonsleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité følger opp i samme sporet. Hun vil gjøre kutt i sykelønnsordningen til valgkampsak. «Kombinasjonen av lavere sykelønn, større aktivitetsplikt ved trygd og lavere skatt ved arbeid vil føre til at flere kommer i arbeid», sier hun. Løsningen er altså å kutte i utbetalingene til de syke og kreve at de tar mer av regningen for egen sykdom, samtidig som det lokkes med lavere skatt. Pisk og gulrot må til.

Lunde får nok støtte fra NHO som mener at velferdstilbudet er et problem. Under arbeidsgiverorganisasjonens årskonferanse hevdet NHO-sjef Kristin Skogen Lund at «helserelaterte ytelser» hindrer folk i å komme i jobb. Velferdstilbudet i Norge er designet på en måte som gjør at de som sliter med å få eller skaffe en jobb, skyves lenger vekk fra arbeidsmarkedet fremfor å hjelpes tilbake, i følge arbeidsgiverne.

«– Det er noe som ikke rimer når vi er verdensmestre i Norge på antallet voksne på helserelaterte ytelser, samtidig som Norges topper flere lykke- og velstandskåringer globalt», sa NHO-sjefen.

Fremdeles er det noen som lever i den villfarelse at trygdeordninger er samfunnets sikkerhetsnett for mennesker som ikke har en lønnsinntekt. Takk for at vi har folk på høyresiden som forstår problemet. Det er bare å kutte, stramme inn eller fjerne disse skadelige velferdsordningene som truer landets økonomi, så vil alt gå så mye bedre.

Drømmen om en jobb

Det er rart hvor annerledes virkeligheten oppleves fra den andre siden, fra det som er den arbeidsledige trygdemottakerens ståsted.

De som har sitt virke blant friske, vellykkede karrieremennesker i øvre sosial lag kan med fordel sette av litt tid til å følge TV 2-serien «Alle i arbeid!». Møtet med disse arbeidssøkerne kan bidra til litt mer forståelse for situasjonen til de som sliter ekstra med å skaffe seg jobb. I dokumentarserien følger vi 12 personer med Asperger syndrom, Tourettes, ADHD og andre helseutfordringer. Alle har som mål at de skal inkluderes i arbeidslivet. Samtlige har lagt ned en stor innsats i å skaffe seg jobb. Flere har høyere utdanning med gode karakterer, men når de søker jobber møter de veggen. Arbeidsgiverne vil ikke ha dem!

Eller, det sier de selvsagt ikke, men i konkurransen om den ledige stillingen er det så altfor enkelt å velge disse bort. Her er det ikke mangel på vilje, innsats eller kompetanse som er problemet, saken er rett og slett at ikke alle starter med det samme utgangspunktet i konkurransen på arbeidsmarkedet.

Hundretusener er utestengt

Hvor mange står egentlig utenfor arbeidsmarkedet og rammes av høyremoralistenes trusler om kutt i stønader? Kanskje 400-500.000! Det er en myte at arbeidsledigheten i Norge er lav. I realiteten er flertallet av de ledige fjernet fra den offisielle ledighetsstatistikken og plassert i andre kategorier. De er utestengt fra arbeidsmarkedet og ufrivillig skjøvet over i trygdeklassen.

For å få et riktig bilde må vi supplere ledige registrert hos NAV med folk på arbeidsmarkedstiltak, de som mottar arbeidsavklaringspenger, og folk som er delvis uføre, men som gjerne vil jobbe om mulighetene fantes. I tillegg har SSB i sin arbeidskraftundersøkelse funnet 177.000 personer som ikke er aktive jobbsøkere, men som ønsker arbeid. Dette er personer som ikke får ytelser fra NAV, og som dermed ikke ser noe poeng i å melde seg som arbeidssøkere. Mange av disse har nok rett og slett gitt opp.

Vi snakker altså om flere hundretusener som ikke får brukt sin arbeidsevne fordi «markedet» ikke fungerer for disse. Dette sløseriet med menneskelige ressurser koster samfunnet gigantiske summer. Det er prisen vi betaler for et arbeidsmarked som ekskluderer istedenfor å inkludere. Men den høyeste prisen betales av de ekskluderte selv, ved at de hindres i å bruke evnene og produktiviteten sin. Disse parkeres i ufrivillig utenforskap.

Kutt i stønader vil ikke få disse menneskene ut i jobb. Sannheten er snarere at flere vil bli fattige, og at følelsen av å være marginalisert og ekskludert fra samfunnet vil øke.

Terskelen til jobb er høy

Påstanden om at markedet «skriker etter arbeidskraft» kan vi ta med en god klype salt. Ofte er dette «skrik» etter arbeidskraft som rett og slett ikke finnes, f.eks. etterspørsel etter en helt spesifikk kompetanse. Alle arbeidssøkerne som ikke finner seg en arbeidsgiver må føle seg ekstra små når statsministeren sier at «det er stor mangel på arbeidskraft

God utdanning og sterk motivasjon er ikke nødvendigvis nok. For arbeidsgivere vil rekruttering også ha fokus på minimering av risiko, det betyr at de det «hefter noe ved» lukes bort. I dokumentarserien på TV 2 blir fortalt at 90 % av mennesker med Aspergers syndrom havner på uføretrygd. En årsak: 8.000 bedrifter søkte etter «utadvendte» jobbkandidater på FINN i fjor, mens ingen søkte etter innadvendte.

Arbeid til alle er løgn nr. 1

Så lenge arbeidsformidling skal styres etter markedsprinsipper, der arbeidskjøperne har all makt i rekrutteringsprosessen, blir det løgnaktig å påstå at det er arbeid til alle. Det er ikke nødvendigvis mangel på arbeidskraft, men det er manglende vilje til å ta i bruk den arbeidskraften som finnes.

Sysselsettingspolitikken må rett og slett frigjøre seg fra markedstenkningen hvis det skal være mulig å sikre alle arbeidssøkere lønnsinntekt av eget arbeid. Å kutte i velferdsstatens sikkerhetsnett skaper bare flere fattige og bidrar ikke til å få utsatte grupper i jobb.

 

Kilder:

«Erna Solberg advarer: Kan bli 43 timers arbeidsuke», vg.no 14.08.18, «Hauglie vil skjerpe NAV-kravene for sosialhjelp», tv2.no 06.09.18, «Høyres Lunde vil gå til valg på endringer i sykelønnen», Aftenposten.no 09.09.18, «– Det er noe som ikke rimer», e24.no 09.01.18, «Alle i arbeid!», tv2.no, «Fakta om arbeid», Statistisk sentralbyrå 25.01.18, ««Alle» arbeidsgivere søker etter utadvendte jobbkandidater», nrk.no 30.08.18

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

Forrige artikkelLeiesoldatene som leder angrepet på havneby i Jemen ble trent i Israel
Neste artikkelUSA skjerper handelskrigen mot Kina – Kina lover å svare