Krigen mot de fattige i Lagos: Den planlagte hjemløsheten

0

Lagos i Nigeria er verdens raskest voksende by. Hvert år blir hundretusener av fattige fordrevet fra husene de bor i for å gjøre plass til den voksende overklassens luksusboliger. De mange fiskerne på strandtomtene rundt Lagos-lagunen er mest utsatt.

Dette skriver Olutimehin Adegbeye, som er Lagos-basert forfatter og journalist. Artikkelen er publisert på nettsidene til Fellesrådet for Afrika, Afrika.no.

Adegbeye fortsetter:

Lagos blir ofte omtalt som en by full av motsetninger og ulike virkeligheter. Det har nesten blitt en klisje å beskrive byen gjennom å peke på den grenseløse rikdommen og den gjennomtrengende fattigdommen som lever side om side i en befolkning som bare vokser og vokser. Om man skal tro myndighetene og andre som er opptatt av å “skape et positivt bilde”  er Lagos i ferd med å nærme seg utryddelse av fattigdommen. Men da unnlater man å nevne at den grunnleggende tanken bak dette ”framskrittet” ikke synes å være å gjøre livet til de fattige bedre, men snarere en bevisst innsats for å kvitte seg med dem.

Denne kampen mot de fattige er aller tydeligst i de mange små fiskerlandsbyene som omkranser hele Lagos-lagunen. I løpet av de siste 20 årene har de blitt stadig mindre, eller de har forsvunnet helt, mens eiendomsutviklingsprosjekter for millioner av dollar har skutt opp rundt disse stedene, eller rett og slett erstattet dem.

Hun forteller blant annet om tvangsutdrivelsene fra området JEI:

Det første forsøket på å rive husene og drive folk ut fra området ble gjennomført midt på dagen 9. november. Da det ble slått tilbake, kom mannskapene til landranerne tilbake midt på natta med politi, bulldozere, ild og skytevåpen. De la flatt et område det tar mer enn tjue minutter å komme seg over om man går fort. Mer enn tretti tusen mennesker var blitt gjort hjemløse i løpet av minutter.

Og hun forteller om hvordan folk reiser motstanden mot disse overgrepene:

Det er lett å la seg imponere over motstandsdyktigheten til folk i Otodo Gbame. Den dagen jeg var der, satt mange av de gjenværende i små grupper i ulike skjul bygd på de forkullede restene av det som en gang var lokalsamfunnene deres. De snakket om det de nå var blitt fortalt at de ikke hadde noen rett til: En framtid på den jorda som alltid hadde vært deres hjem.

Regjeringa i Nigeria ønsker å drive ut de fattige i Lagos for å legge til rette for storstilt eiendomsutvikling, ikke minst via utenlandske storselskaper. I 2016 ga for eksempel regjeringa i Lagos en stor kontrakt til den tyske Knauf Group for at de skulle etablere en stor fabrikk for byggevarer i Lagos. Selskapet er et av de største i verden på sitt felt og har 26.000 ansatte.

Bloomberg skriver om denne eiendomsboomen i Lagos:

Property investors in Africa’s largest oil producing nation are aiming to lease the apartments to foreigners and the wealthy of Lagos. In the city of about 21 million people, landlords typically demand one to two years’ rent upfront due to the cost of land, the continent’s most expensive after Angola’s, according to Knight Frank LLP, a London-based property broker.

Verdensbanken finansierte et infrastrukturprosjekt i Lagos, skriver The Guardian. Da ble over 9000 fattigfolk i bydelen Badia øst fordrevet for å gjøre plass for utbygginga.

Nigeria er i dag verdens sjuende mest folkerike land, men med sin nåværende vekst vil folketallet i 2050 være større enn folketallet i USA og innta tredjeplassen i verden etter India og Kina. Med den nåværende politikken vil millioner av disse menneskene bli drevet ut på vandring som migranter, uten at det vil finnes noen arbeidsmarkeder som kan ta imot dem.

Les Adegbeyes nettside her.

Forrige artikkelHva som varmer kloden
Neste artikkelDet syriske folkets fortvilte ønske om fred
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).