Israel håper på mer støtte fra USA

0

Blant de første statslederne som blir invitert til å møte Donald Trump i Det hvite hus er Israels Benjamin Netanyahu. Den israelske statsministeren håper på Trumps støtte til den ulovlige israelske bosettingspolitikken på Vestbredden og til å velte atomavtalen med Iran.

Den første telefonsamtalen mellom Trump og Netanyahu beskrives som svært hjertelig. Ifølge Haaretz lovte Trump «et nært mililtært, etterretningsmessig og sikkerhetsmessig samarbeid med Israel».

Jerusalem Post skriver at Trumps regjering har begynt diskusjoner om å flytte USAs ambassade til Jerusalem. Allerede i 1995 vedtok kongressen i USA at Jerusalem er å betrakte som Israels hovedstad og at den ikke skal være delt, men både de republikanske og demokratiske presidentene har siden da brukt sin utenrikspolitiske makt til å beholde ambassaden i Tel Aviv og å forhandle med Israel og palestyinerne om dette spørsmålet.

En flytting av ambassaden vil provosere USAs arabiske allierte og naturligvis også den palestinske regjeringa.

Iran på sin side sier at dersom Trump bryter med atomavtalen, er landet klart til å gjenoppta sitt kjernefysiske program. Dette sier Ali Akbar Salehi, som er sjef for Irans atomenergiprogram til kanadiske CBC:

We can very easily snap back and go back … not only to where we were, but a much higher position technologically speaking.

I don’t want to see that day. I don’t want to make a decision in that course, but we are prepared.

Netanyahu har tidligere hatt planer om å bombe Iran. Dette sa Shimon Peres i en samtale med sjefredaktøren av Jerusalem Post, Steve Linde, i et intervju i 2014. I 2015 skrev avisa at Netanyahu helst ville at USA skulle gå til angrep på Iran, og han prøvde å fa det til.

En skal ikke se bort fra at Israels statsminister nå regner med at han har fått en mer lydhør partner i Det hvite hus. Uttalelser Trump kom med under valgkampen har gitt ham god grunn til det.

Forrige artikkelEt systemorientert økonomifag
Neste artikkelClintons nederlag ødela planene om en ny krig i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).