Hva snakket Trump og Putin om på telefon?

8

Telefondiplomati: 28. januar 2017 hadde presidentene Donald Trump og Vladimir Putin en timelang samtale på telefon. Det foreligger som vanlig ikke noe offisielt referat fra samtalen, men ved å lese både de russiske og amerikanske sammendragene, kan man danne seg et bilde av hva samtalen handlet om.

Sammendraget i New York Times sier at de to snakket om å reparere forbindelsene mellom de to landa. NYT sier at tonen i samtalen var varm, noe som antyder et markant skifte fra Barack Obamas siste periode.

Det russiske nyhetsbyrået Tass skriver at:

«The presidents spoke in favor of creating real coordination of Russian and American actions with a purpose to defeat the ISIL (the former name of the Islamic State) and other terrorist groups in Syria,»

Dette samsvarer med det NYT skriver.

Tass skriver også:

«The pressing international problems, including tackling terrorism, the developments in the Middle East, the Arab-Israeli conflict, the strategic stability and non-proliferation area, the situation around Iran’s nuclear program and the Korean Peninsula were discussed in detail. The key aspects of the Ukrainian crisis have been touched upon as well. It has been agreed to establish partner-type cooperation in those and other areas,» the Kremlin press service said in a statement.

Også NYT sier at de to snakket om kampen mot terrorismen og spesielt IS. Resten av lista er de også enige om. Med ett unntak: Ifølge NYT «kom ikke Ukraina opp i noen virkelig detaljert betydning».

Det har vært snakket om på forhånd at Trump ville signalisere en avslutning på sanksjonene mot Russland. Men det går fram av referatene at spørsmålet om sanksjoner ikke var oppe i det hele tatt. Fra russisk side har det ikke vært noen prioritert sak å få opphevet sanksjonene. Russland har lært seg til å leve med dem, og for russisk innenriksøkonomi har de til en viss grad vært fordelaktige, fordi de har stimulert til egenproduksjon.

Det er først og fremst Europa som har vært skadelidende av sanksjonene. Derfor er det nokså overraskende det som framgår av artikkelen i NYT at president François Hollandes kontor sier at den franske presidenten har lagt press på Trump om ikke å oppheve sanksjonene. Dette er nokså spesielt, tatt i betraktning at Frankrike har tapt mange arbeidsplasser på sanksjonene og har en rekordhøy arbeidsløshet.

Forut for samtalen med Putin hadde Trump også en samtale med Angela Merkel, men tonen skal ha vært langt fra varm. Trump skal ha forsikret om sin støtte til NATO, men ha gjentatt at NATO-landa må øke sine økonomiske bidrag til alliansen.

Det er mange skjær i sjøen i forholdet mellom Russland og USA, og det er ingen grunn til å tro at det vil bli lett å rydde hindringer av veien.Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov sier at Russland «ikke har noen illusjoner eller naive forventinger» om en gjenoppretting av forbindelsene mellom de to landa. Det går fram av meldingene at stabene til de to presidentene skal forberede et møte dem i mellom.

Hvis det skulle vise seg at de to landa skulle klare å normalisere forbindelsene, ville det avgjort være en fordel.

Men USA har rykket tunge styrker fram mot Russlands grenser den siste måneden av Obamas periode, og det er foreløpig ingenting som tilsier at de vil bli trukket tilbake med det første.

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Dette blir interessant. Her vil vi få løsninger både i Midtøsten/Syria og Ukraina/Krim som langt i vei vil imøtekomme Russlands interesser. Dette vil i så fall rokke med fundamentet til den koordinerte samstemmigheten vi ser i de europeiske politiske standpunkter. Enda verre blir det å kunne forsvare det engasjement europeiske stater har hatt i de samme områdene med påfølgende flyktningstrøm og sanksjoner/motsanksjoner som Russland lever godt med, mens europeiske bedrifter/arbeidere blør. Om såkalte «populistiske» politiske miljø vokser frem i Europa, bør «makthaverne» heller se på egen politikk, enn å avlede oppmerksomheten mot Russland.

  2. Sitat: «Det er først og fremst Europa som har vært skadelidende av sanksjonene. Derfor er det nokså overraskende det som framgår av artikkelen i NYT at president François Hollandes kontor sier at den franske presidenten har lagt press på Trump om ikke å oppheve sanksjonene. Dette er nokså spesielt, tatt i betraktning at Frankrike har tapt mange arbeidsplasser på sanksjonene og har en rekordhøy arbeidsløshet.»

    Ja, det er rart at europeiske politikere (inkludert norske) ikke jobber for sitt eget folks interesser. HVEM SINE INTERESSER er det europeiske politikere (inkludert norske) EGENTLIG arbeider for? Sitt eget folks interesser er det i hvert fall ikke.

  3. Sverige befinner sig nu i ett liknande läge som 1943, efter Stalingrad: man börjar «ro». Dagens Nyheters chefredaktör Peter Wolodarski sände upp första varningssignalen strax före jul http://www.dn.se/ledare/kolumner/peter-wolodarski-ursakta-att-den-svenska-julfriden-maste-storas/ Sverige måste ställa om sig mentalt, utrikespolitiskt.

    Men vart ska man «ro»? Svaret kom förra söndagen: «Ledaren för den fria världen är nu Tysklands förbundskansler Angela Merkel – ett faktum som Sverige och Norden borde dra politiska slutsatser av.
    http://www.dn.se/ledare/peter-wolodarski-upp-med-paraplyet-det-regnar-i-trumps-washington/

    Men om nu «Mummi» senare i år försvinner ur ledningen för Tyskland, vem ska då Sverige hålla i handen? Storbritannien?

    Men här på steigan.no kunde vi för ett par dagar sedan läsa att också britterna börjar försöka nyorientera sig http://steigan.no/2017/01/27/theresa-may-tida-for-intervensjoner-i-andre-land-er-over/ samt
    http://steigan.no/2017/01/27/storbritannia-assad-kan-stille-til-gjenvalg/

    För russofoba svenskar återstår då bara att slå följe med Polen!

  4. Det er umiddelbart selvmodsigende, at «socialisten» Francois Hollande klamrer sig til de russise sanktioner!
    Han synes måske, at det er ærgerligt netop nu, hvor det gik så «godt»! Han var begyndt at styre ved dekret og havde lykkedes at få trykket den massive protestrørelse imod ham ned med hjælp af undtagelsestilstand! Og så netop nu, hvor alle var enige om, at russerne er nogen værre nogen, så skal det hele laves om igen!

    De russiske sanktioner har kostet Europa dyrt (ca.60 milliarder EURO/år), mængder af virksomheder og landbrug er gået nedenom og hjem, fordi de mistede et mægtigt markede! Sanktionerne bør kaldes EU-sanktionerne, for det er sådan de hovedsagelig har fungeret! Det må have kostet astronomiske summer siden 2014, hvor alle blev nyliberalt enige om at Rusland måtte issoleres! Altsammen på grund af en fiktiv trussel! Og nu pludselig kommer der en anden tone, og så skal Hollande og resten af etablissementet sluge det!

    Jeg er dansk, men bor i Sverige, og her lægger man ikke fingrene imellem, når det kommer til truslen fra øst! Det har antaget et komisk skær, og Sverige er på en stolt tredieplads, når det gælder Ruslandsparanoide ytringer i medierne!1)Tyskland 2)Ukraine 3)Sverige!Tåbeligheden er en mellemting mellem latterligt og irriterende, og virker til at være smitsom!

    Det er, undskyld mig udtrykket, som hvis overmobberen i skolegården havde tvunget de små drenge til at stå og pisse i modvind, og samtidig havde overbevist dem om, at det var det helt rigtige at gøre!
    Som det er nu vil mange af de små narrede drenge blive forargede og insistere på at blive stående og pisse mod vinden!

    Der er også den mulighed, at Hollandes dyrebare frisør er smugpopulist og er begyndt at sjuske. Derefter er Holland blevet på dårligt humør og har ladet det gå ud over den stakkels Trump!!

  5. Hollende er en president som i skrivende stund har 4% oppslutning i sitt folk. Om 4 måneder er han borte. Å støtte opprettholdelse av de vanvittige sanksjonene mot Russland som mest går ut over franske arbeidsplasser vil han aldri bli stilt til ansvar for. Men vi kan kanskje lære.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.