Et skjebnesvangert møte

16
Tron Øgrim 1967. Foto: Pål Steigan

Et annet stemningsleie i dag i anledning jula. Dette er et utdrag fra sjølbiografien min – En folkefiende – og handler om møtet med en original fyr, et møte som skulle påvirke store deler av livet mitt. Og det handler om å være ung radikaler på sekstitallet.


 

De store debattene på Teisen skole foregikk i gymnassamfunnet. Som realskoleelev hadde jeg egentlig ikke adgang dit, men fordi jeg stilte opp når stolene skulle bæres ned fra loftet og plasseres ut i gymsalen, var jeg litt verdig i gymnasiastenes øyne likevel. Jeg ble, om ikke akseptert, så i alle fall tolerert. Gymnassamfunnet på Teisen var ganske avansert, og utover på sekstitallet var det mange store debatter der, ofte med størrelser som vi ellers bare hadde hørt om på radio eller lest om i avisene. Men før debatten skulle det leses opp et referat fra forrige møte. Det ble gjerne lest med visse finter til foredragsholdere og andre elever. Ingen overgikk Øgrims referater. Han raljerte, han harselerte, han ironiserte. Han brukte bevisst fremmedord på feil måte, antakelig for å se om han kunne slippe unna med det, og på den måten avsløre uvitenhet, som da han omtalte en person som skolens ”elefant horrible”. Fyren som var blitt omtalt som en horribel elefant, ba om ordet og sa:

– Det heter ikke elefant horrible. Det heter ”enfant térrible”.
Tron ba om replikk og svarte:
– Hadde jeg ment det, så hadde jeg sagt det. Jeg mente elefant horrible.

Tron Øgrim 1967. Foto: Pål Steigan

Det var desember 1964. Det snødde. Foran rektorboligen på Teisen sto en fyr i olabukser og skinnjakke. Han hadde sandaler på føttene. Tron Øgrim, allerede en myte. Jeg så på ham der han sto. Han likna litt på Bob Dylan. Håret litt langt og krøllete. Noen krøllete hårstrå på haka som likna litt på skjegg. Streitingen Pål hadde knapt møtt en så sær fyr. Fascinerende. Han sa knapt hei før han begynte å synge Rolling Stones-låta ”Little Red Rooster” mens han knipsa takta. Den lå på topp på Radio Lux akkurat da. Han lagde egne fraseringer som fikk Mick Jagger til å virke litt A4. Han sang hele låta før han begynte å prate. Det virka ikke som han frøys der han sto i snøen med sandalene sine.

Jeg kjente jo til Øgrims rykte. Hvem gjorde ikke det? Elevrådsprotokollene, som ble lest opp i klassen, hadde lenge inneholdt noen linjer om «problemet Øgrim», og på landsmøtet til gymnasiastsambandet hadde han visstnok lagd en eller annen skandale. Men så plutselig forsvant han. Noen sa at han var blitt utvist, andre sa at han hadde slutta på skolen fordi han ikke kunne fordra den.

Han fortalte meg at han hadde slutta skolen og skulle gå opp som privatist på Bjørknes. Men først og fremst satt han oppe i huset til foreldrene sine på Trasop og leste Kapitalen av Karl Marx, samt hvert eneste nummer av Scientific American og alt han kom over av science fiction.

Jeg begynte å vanke der. Jeg tror at foreldrene til Tron mente at siden jeg var et slags skolelys og en vanlig streiting, kunne jeg kanskje påvirke Tron til å gjøre noe med skolearbeidet. De tok i hvert fall svært vennlig imot meg, og jeg følte meg fort som en slags ekstra sønn i huset.

Det var å komme til en annen verden enn den jeg var vant til. Fedrene til kameratene mine var enten arbeidere eller små forretningsfolk. Arbeiderne hadde streite hjem uten noe luksus. Forretningsfolka hadde stivpynta hjem som det nesten ikke var lov å røre seg i. Felles for alle var at de nesten ikke hadde bøker.

Før jeg kom til familien Øgrim, trodde jeg at vi hadde mange bøker hjemme, men Otto, Marit og Tron hadde så mange bøker som jeg aldri hadde sett i noe hjem. Og nye kom inn hele tida. De hadde stor plass og god råd. Hvis noen skulle trenge å definere gjestfrihet, kunne de si Marit og Otto. Otto var Petter Smart. Han skrev lærebøker i fysikk og ble kjent over hele landet gjennom TV-serien Fysikk på roteloftet,der han og Helmuth Ormestad gjorde hverdagslige fysikkeksperimenter for å demonstrere fysiske lover.

Otto hadde lagd mange fikse ting, som for eksempel en brusmaskin. Vi lagde HelliCola med kullsyreampull, vann og colaessens. Og spiste rugbrød med store mengder gullsalami. Gjerne hele natta. Luksus! Dette var en annen type velstand enn den kjipe og skrytende typen jeg kjente fra de små forretningsfolka, og på en annen planet enn det lille jeg hadde sett av rikmannshjem. Øgrim-velstand var avslappa, sjølsagt og raus. Jeg trodde at jeg tilhørte middelklassen helt til jeg begynte å vanke hos dem.

Om Tron var bortskjemt? Tron var den mest bortskjemte fyren jeg har møtt. Alle skjemte ham bort – foreldrene, tanter og onkler, kusiner og fettere. Han var familiens geni og rotehue. Men i motsetning til andre bortskjemte fyrer jeg hadde møtt, var han innmari morsom å være sammen med. Sjøl når bare vi to var der, kunne han holde lange foredrag om naturvitenskap og historie og kjemi og fysikk. Han hadde pløyd siste nummer av Scientific American, og ga meg gjerne en halvtimes innføring i nytt fra forskningsfronten. Heldigvis leste jeg ikke så lite sjøl, så jeg kunne ta igjen. Det hendte ikke sjelden at det var umulig å gå hjem om kvelden, for det var langt, og det blei seint, så da ringte jeg muttern eller fattern og sa at jeg ble over. Marit viste meg hvor jeg kunne finne sengetøy, slik at jeg kunne re opp på gjesterommet. Og så satte Tron og jeg oss på kjøkkenet og fortsatte diskusjonen, en diskusjon som ikke så sjelden var på kanten av en krangel.

I 1964–65 brøt den store musikkrigen ut, på Teisen som andre steder, og det gjaldt å ta stilling. Jeg mener naturligvis noe så grunnleggende som krigen mellom Beatles og Stones. Skolen var delt. Flertallet likte Beatles og kunne ikke fordra Stones. Det rufsete mindretallet digga Stones, og kunne ikke fordra Beatles. Jeg var ikke så opptatt av noen av dem, jeg likte Beethoven og Schubert. Men Stones-folka var rufsete og sære og i mindretall, mens Beatles-folka var streite og ordentlige og i flertall. Det måtte bli Stones. Men jeg ble ikke så stor fan at jeg gad å gå på Stones- konserten på Sjølyst i 1965.

Keith Richards skriver i sjølbiografien sin at Stones fikk hjelp av The Beatles med gjennombruddet sitt. De som visste om dette, fortrengte det. Det ville blitt sett på som samarbeid med fienden.

I 1964 var det den første Stones-LPen det handla om, med Route 66 og I Just Want To Make Love To You og Chuck Berry-låta Carol. Tydelige referanser til gamle bluesklassikere, rhytm-and-blues, røff låt, stemmen til Mick Jagger, som allerede da var som sandpapir i øregangene. Men det dreide seg også om The Yardbirds, den engelske gruppa med Eric Clapton på gitar og Keith Relf på munnspill som vokalist. De tok over som husband på Crawdaddy Club etter Rolling Stones, og ga ut livealbumet Five Live Yardbirds i 1964 tatt opp på legendariske Marquee Club i London. Den hadde spor som Too Much Monkey Business av Chuck Berry og Smokestack Lightnin’ av Howlin’ Wolf. Dette var hakket bedre enn Stones, syntes jeg, og gitaren til Clapton var to hakk bedre enn gitaren til Keith.

The Yardbirds kom seinere med singelen Still I am Sad. Det var etter at jeg var blitt kjent med Tron Øgrim, og han hadde anlagt langt hår og skjegg. En vinterkveld etter et møte i gymnassamfunnet fikk han ei gruppe på 10–15 folk til å danne en ring, og så sang vi Still I am sad mens snøen dalte ned over oss: See the stars come fallin’ down from the sky/ Gently passing, they kiss your teardrops dry. Ikke mye rhytm- and-blues, mer gregoriansk hymne. Kirkesang med Tron Øgrim som forsanger! I motsetning til meg kunne Tron synge. Han fikk tilbud om å bli vokalist i Little Earl and The Sapphires, et lovende rhytm-and-blues band, men han sa nei. Han sa at han ikke trodde han ville tåle å drikke så mye som en sånn rolle ville kreve. Jeg, derimot, sang som ei kråke. En gang i februar 1965 i totida på natta, da jeg hadde sunget et eller annet rockespor, så ropte Tron plutselig:

– Pål, der, der traff du tonen!

Jeg tror det var eneste gang. Et kjært minne.

Kina 1970: Tron Øgrim, PS, tolken og Mao Zedong
Samvirkelagskafeen på Hasle der Tron Øgrim og Pål Steigan i oktober 1968 bestemte seg for å starte avisa Klassekampen
KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. Det ble jammen et møte som fikk konsekvenser, Pål. Det er knapt noen av de nord-europeiske sosialdemokratiene etter annen verdenskrig hvor 70-tallets ML-bevegelse har satt større fotavtrykk enn i det norske. Du er blitt historie i levende live, mann.

    Det er noe som heter sinnelagsvelger ifbm. valg på partier. Det samme kan gjelde personlige, ideologiske valg eller preferanser. Jeg har alltid fryktet de store, upersonlige strukturer og flertallsdiktaturet for mye, og elsket avvik og unntak for mye til å kunne kalle meg kommunist. Det er mer også, men la oss holde oss til det mest uforanderlige, altså det personlige, sinnelagsmessige akkurat nå.

    Dóg, jeg skåler meget heller gjerne med Hegel og Marx enn med Smith eller Rand. Derfor, og som hyllest og takk for nok et godt blog-år helt på tampen av samme:

    MERRY COMMUNISTM☆S!

    Jeg ønsker deg og dine en god og fredelig feiring. Dagene blir lengre igjen nå. 🙂

    Mvh
    Achsel Ford, Hominoidea viatoribus

  2. Kunne du nå bare slutte med disse falske nyhetene dine. Men som du ser, har vi skaffet oss et stempel – og vi er ikke redd for å bruke det:

    ☑ FALSE / ЛОЖНЫЙ

    Makan.

  3. Så mye rart. Jihadistvenn Braanen kan umulig ha det godt om dagen for nå skriver han ledere som er 1 mai-taler av det mest deklamatoriske og retoriske slag. «Samhold» 23 desember 2016.
    Her sparkes mot globalisering,nyliberalisme og EUs motstand mot nasjonalt tilpasset politikk. Og Braanen roper på en sterk arbeiderbevegelse.
    Det kan fortone seg som om Braanen ikke er klar over at verdens sosialdemokratiske partier,organisert i SosialistInternasjonalen,er tilhengere av nettopp «GLOBAL GOVERNANCE.»
    Går du inn på den norske «EN VERDEN» organisasjonen på Wikipedia,ser du at mange prominente sosialdemokrater er der. Også Sverre Lodgaard som har fritt fram for ren desinformasjon i Klassekampen.
    Etter at Obama hadde igangsatt et atombombeprosjekt til 1 billion dollar,hyllet Lodgaard Obama som mannen tok «et første skritt mot total avskaffelse. – vi får rik anledning til å savne Obama.»(23 august 2016)
    Og da nevnes det ikke med et ord de fem krigene som ble ført under Obama.

  4. Takk for alle gode publikasjoner hittil i år. Du har virkelig gitt meg et større og bredere verdenssyn. Og det tror jeg gjelder for mange nye lesere, som har fått øynene opp for din «blogg». Håper virkelig du vil fortsette, og at flere ildsjeler/ressurspersoner lar seg inspirere av den flotte jobben du gjør! God Jul! Hilsen Rune.

  5. Jeg kjente Tron og Pål på den tida men hukommelsen har store høl. Jeg var like gammal som Tron og plutselig dukka han opp i klassen min på Teisen gymnas. Trur det var høsten 64. da vi gikk i 2RB. Jeg var da på vei inn i SUF (m-l) fordi jeg stadig traff jevnaldrende som sa fornuftige saker om Vietnamkrigen og andre politiske spørsmål. Tron, Pål, Klaus H., Harald Are, Arild J. Jon Arne, Astor, Jorun, Odd H., Gunnar G. etc syntes jeg var kloke ungdommer som diskuterte politikk, en politikk som forsvarte de som ikke hadde det så bra, og som forklarte sammenhenger som virka fornuftige. Foreldre generasjonen forsvarte i all hovedsak USA sine bomber i Vietnam og det ville ikke jeg være med på. I fysikk timer og i andre timer viste Tron sin faglige styrke og han ble ikke skoleåret ut og begynte som Pål sier på forsøksgym. I Bryn Hellerud SUF var jeg en som ofte kom for seint på møtene og også gikk tidlig og det var helt ok på den tida. Flere møter blei avholdt hos Tron og jeg husker også alle bøkene og at de også hadde oppvaskmaskin. Festene var også av det hyggelige slaget. Jeg husker også «kampen» mellom Stones og Beatles. Odd H. hadde ganske langt hår, mulig litt skjegg og briller skjult av håret, stripete bukser med sleng og skilte seg ut. For det han sa på møte med inspektør Borse og for de klærne og for det håret han ikke ville klippe ble han utvist. Det blei en del murring i skolegården og i noen uker blei det forbudt å spille Stones og muligens Bob Dylan. Ha d bærre lækkert i det nye året og takker Pål S. for at hans utrettelige søken etter fakta!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.