Nafta tok levebrødet fra millioner av mexicanske bønder og landbruksarbeidere

0
Demonstrasjon mot NAFTA i Mexico City i 2008
Av Øyvind Andresen

Trump har i valgkampen trua med å rive i stykker frihandelsavtalen Nafta mellom Mexico, Canada  og USA. Han påstår at avtalen har kosta 850 000 amerikanske arbeidsplasser. Han nevner ikke at avtalen åpna det mexikanske markedet for  nordamerikansk agro-business og tok levebrødet fra millioner av fattige mexicanere.

Nafta-avtalen  (The North American Free Trade Agrement) trådte i kraft 1/1 1994. Avtalen skulle skape 170 000 nye arbeidsplasser i USA i løpet av to år, amerikanske bønder skulle eksportere seg til velstand, Mexico skulle bli et velstandssamfunn med stabilitet og økonomisk vekst. Miljøet skulle bli bedre og sikre folkehelse og luft- og vannkvaliteten ville bli bedre.

Le Monde diplomatique oppsummerte i fjor erfaringene med avtalen:

Den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta skulle gjøre forbrukere, arbeidere og bønder i USA, Mexico og Canada rikere. 20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt.

Nafta har bidratt til å presse ned amerikanske lønninger og økt inntektsulikhetene.

Eksporten av subsidiert amerikansk mais økte i Naftas første tiår og ødela levebrødet for over en million mexicanske campesinos (småbønder) og 1,4 millioner mexicanske landbruksarbeidere.

Demonstrasjon mot NAFTA i Mexico City i 2008
Demonstrasjon mot NAFTA i Mexico City i 2008

Arbeidsledige mexicanere strømmet til de såkalte maquladora-fabrikkene langs grensa til USA. Disse fabrikkene er kjent for skattefrihet, lave lønninger og elendige arbeidsforhold.

Nafta innførte investor-stat-systemet (ISDS) (som er tenkt gjennomført i TTIP). Investorer har henta ut mer enn 360 millioner dollar i kompensasjon gjennom tvistesøksmål mot nasjonale myndigheters forbud av giftstoffer og reguleringer for bruk av land, vann og skog. Søksmål på 12.4 milliarder dollar venter på behandling der utenlandske investorer utfordrer patentpolitikk på legemidler og nasjonale reguleringer av den ekstremt miljøskadelige skiferoljeutvinninga.

Hva så med TTIP og TISA?

Dette er erfaringer som er verd å ta med seg mens de hemmelige TTIP og TISA-forhandlingene foregår. Løftene om enorm økonomisk vekst i TTIP ble laget av samme institutt som utarbeida alle de brutte løftene før Nafta ble iverksatt. (Gary Hufbauer og Jeffrey Schott fra Peterson Institute for International Economics).

Løfter om vekst og velstand kan vi forvente her hjemme ved eventuell igangsetting av handelsavtalene TTIP og TISA som den norske regjeringen og toppen i LO og Arbeiderpartiet er positive til.

Hva Trumf vil gjøre med disse avtalene, veit vi lite om, men uansett vil de multinasjonale selskapene presse på for å få slike avtaler i land, under andre navn og med en annen «innpakking». Glem ikke det gamle ordtaket: «Gammalt piss på nye flasker».

Avtalen mellom EU og Canada (CETA) kan være neste strategi. Da omgår man Trumf og lar de multinasjonale selskapene operere fra Canada i stedet for USA.

Les også:

 

 

 

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 65 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

Forrige artikkelDe spionerar på dig också via internet!
Neste artikkelEU-lederne i panikkmodus etter USA-valget