President Rodrigo Duterte på Filippinene har besøkt Kina og uttalte i den forbindelsen at det er på tide at Filippinene sier «adjø til USA». Han har minnet sine landsmenn på det lange koloniforholdet landet har hatt til USA og har sagt at det er på tide at landet frigjør seg fra Washingtons grep og nyorienterer seg i Asia.
Nå skal man ikke ta alt Duterte sier som god fisk. Han er uberegnelig og sleivete og han kan godt si en ting og gjøre noe annet. Han er kjent for sin brutalitet og for sin narcissisme. Han har sammenliknet seg sjøl med Hitler og kalt Barack Obama «en horesønn». Men det er noe mer enn vulgært skryt når han annonserer sitt eventuelle brudd med USA. Duterte har erklært at han vil kutte ut de vanlige felles militærøvelsene med USA og sende hjem hundrevis av USA-soldater som er stasjonert i Filippinene.
Washington tar dette dødsalvorlig, for nettopp Filippinene er en nøkkelbrikke i USAs militære oppbygging mot Kina. Da regjeringa i Manila anla sak mot Kina om Spratley-øyene, så var det et sjakktrekk som var koordinert med Washington. Hensikten var å stigmatisere Kina som aggressivt og ekspansjonistisk for så å sette inn amerikanske marinefartøyer til å patruljere Sør-Kina-havet og rette trusler mot Kina.
Men bak all sin retorikk og sitt skryt er Duterte en realist. Filippinene har større bruk for kinesiske investeringer og handel enn for amerikanske flåtebaser.
Det er ventet at Dutertes besøk i Beijing nettopp vil utløse betydelige kinesiske investeringer i Filippinene.
Money talks!