oss 100 kroner!
Det er grunn til å hevde at fagbevegelsen har mistet sin politiske kampkraft. Det er en alvorlig situasjon, som i økende grad preger fagbevegelsens manglende evne til å ta de politiske utfordringene. Det gjelder vesentlige faglig-politiske spørsmål som retten til faste jobber med kollektive tariffavtaler, en arbeidsmiljølov, ikke bare for vern, men retten til å utforme sine arbeidsplasser, det vi en gang kalte bedriftsdemokrati, retten til å styre egen arbeidsplass og dens plass i samfunnet.
Hva mener fagbevegelsen om fravær av folkestyre på alle nivå, privatisering av viktige samfunnsoppgaver, økende makt til private finansinstitusjoner og flernasjonale selskaper?
Et flertall i vårt land har ved to anledninger sagt nei til å innordne oss EUs grunnlovsfestede markedsliberalisme og dermed umuligheten av å bevege arbeiderbevegelsen inn på en vei mot sosialisme. I dag er vi mer involvert i EUs reaksjonære politikk, enn det som ble avvist i 1994. Gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og en rekke andre avtaler gjennom EFTA er vi i dag en del av EUs politiske prosjekt, stikk i strid med folkeviljen. I en slik situasjon opplever vi at monsterorganisasjonen Felleforbundet, enstemmig går inn for å bevare EØS-avtalen. De stilte riktig nok noen betingelser, men vi vet av erfaringer at slike utspill er meningsløse. Det betyr at det største private fagforbundet i LO har akseptert myten om at det ikke finnes noen alternativer til markedsstyring og fravær av folkestyret.
For noen år siden var fagbevegelsen sterkt engasjert i kampen mot atomvåpen. I dag sitter de stille og aksepterer at både rødgrønne og blåblå regjeringer sender norske soldater og bombefly inn i NATOs terrorangrep mot stater som ikke innordner seg USA og EUs markedsliberalistiske og imperialistiske politikk. Flere av våre fremste politikere er utvilsomt krigsforbrytere, på linje med politisk lederskap i USA og EU-statene. I stedet for å sette søkelyset på krigsstaten Norge, mener LO at vårt land må øke bevilgningene til nye bombefly og bevare de militære musikkorpsene. Det er sikkert kjekt med musikkorps når en skal dele ut medaljer til våre ”krigshelter” i NATOs tjeneste. NATO, USA og EU har ennå flere stater som ikke har innordnet seg de nye globale reglene. Det betyr nye bombetokter over uskyldige mennesker, inkludert faglige kamerater i andre land som forsøker å hundre vestlig dominans.. Har dette støtte fra de tusener av fagorganiserte på norske arbeidsplasser?
Energiloven fra 1990 må fjernes og erstattes med en lov som tar hensyn til samfunnets energibehov og ikke minst klimautfordringene. Det er 168 selskaper i vårt land som lever av å levere strøm til husstander og næringsliv. Det er etter krav fra EUs konkurranseregler. Vi i fagbevegelsen må kreve at energiproduksjonen og linjenette kommer tilbake under folkevalgt kontroll. Solenergi blir stadig billigere og må være et satsningsområde, samtidig som vi faser ut den fossile energiproduksjonen, som olje og gass. Når vårt land stenger leveransene av olje og gass til våre naboer i EU, vil disse måtte finne løsninger som er mer miljøvennlige, som solenergi.
Fagbevegelsen må kreve en ny arbeidsmiljølov eller lov for arbeidslivet. Det er bare mulig å få et slikt lovverk på linje med kravene fra de fagorganiserte når vi er frigjort fra EUs politikk, hovedsakelig gjennom EØS-avtalen. Her er det ikke snakk om å reversere hva de blåblå har endret de siste årene. Fagbevegelsen må sette seg ned med blanke ark og utforme et lovverk som hundreprosent følger de krav som kommer fra de fagorganiserte. Våre motkrefter NHO og politiske partier som sverger til markedsstyring i stedet fir folkestyret, vil lage politisk spetakkel, men det er bare til fagbevegelsen fordel og et grunnlag for bevisstgjøring av de fagorganiserte. Med andre ord en bra strategi.
LOs ledelse har invitert de fagorganiserte til å komme med forslag til politiske kampsaker som fagbevegelsen skal stille til de politiske partiene i forkant av stortingsvalget i 2017. Her er noen grunnlaggende utfordringer som må settes på den politiske dagsorden:
Norge må si opp EØS-avtalen med umiddelbar virkning, – det vil si et års oppsigelsestid i henhold til avtalen. Vårt forhold til det føderale EU må reguleres med tosidige handelsavtaler.
Fra 1973 til 1993 hadde vårt land handelsavtale med EEC/EU, noe som førte til at vi måtte tilpasse oss EUs rettsakter, det vil si direktiver og forordninger, i strid med folkeviljen. Det er derfor en dårlig løsning å binde oss på nytt til EU gjennom en general handelsavtale, som utvilsomt vil bli diktert av eurokratene i Brussel.
Norge må melde seg ut av NATO, som i dag er en terror- og angrepsallianse for de vestlige kapitalistiske landene, mot stater og folk som ønsker folkestyre og sosialisme, til det beste for egen befolkning og internasjonal solidaritet. Norge må ta initiativ i FN og ellers, for at NATO, med USA og EU-statene, skal betale erstatninger til de land de har drept uskyldige mennesker og ødelagt byer, næringsliv og infrastruktur. De politiske lederne som står ansvarlig for disse alvorlige ugjerninger i vårt land og andre stater, må stilles til ansvar og dømmes for krigsforbrytelser.
Fagbevegelsen må stille krav om sosialisering av finansinstitusjonene. Det vil si at stats-bankene må aktiviseres og bli konkurransedyktige med lavere rente enn de private bankene.
Det vil føre til at de private mister kunder og aksjonærer og dermed få en kraftig redusert rolle i vår økonomi. Det er ingen mening i at norske og utenlandske eierne av de private finansinstitusjonene skal ta ut milliarder i profitt, kapital som skal gå tilbake til samfunnet og til folks beste. Våre pensjoner skal flyttes fra de private finansinstitusjonene og settes inn i Folketrygden, under folkevalgt styring.
Det er sjølsagt en rekke andre politiske utfordringer som fagbevegelsen må sette på dagsorden. La ledelsen i LO får svar på sin innbydelse til politisk debatt. En slik debatt og de forslag som blir lagt fram må ikke være innenfor rammen av EUs politikk, EØS-avtalen eller den såkalte globaliseringen og – for all del ingen aksept av terrororganisasjonen NATO og Norge som en aggressiv krigsstat i EU og USA-imperialismens tjeneste.
La debatten gå fritt. La LOs ledelse få sosialistiske svar på sin innbydelse. Vis all verden at fagbevegelsen er en politisk kamporganisasjon med analyse, mål og strategi
