Hjem Lenker

Valget i Berlin: slutten på CDU og SPD som folkepartier?

0

De to store og hittil dominerende partiene i Tyskland, SPD og CDU, raser nedover i delstatsvalgene. Valget i Mecklenburg-Vorpommern var ikke noe enestående fenomen.

Ved valget i Berlin 18. september 2016 tapte de to partiene til sammen 12,4 prosentppoeng og alvorligere: De framstår ikke lenger som folkepartier, men som mellomstore partier i kamp med andre mellomstore partier. CDU (-5,7%) er med sine 17,6% bare marginalt større enn Linke (15,6%), Grüne (15,2%) og nykommeren AfD (14,2%). Valgdeltakelsen i hovedstaden var større enn noen gang siden 2001, skriver Der Spiegel.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

SPD ble riktignok største parti med sine 21,6%, men tapte hver fjerde velger og har ikke stor ledelse på de andre partiene.

AfD bekrefter sin sterke stilling. Partiet er nå representert i 10 av 16 delstatsforsamlinger og har vunnet stort på den tyske motstanden mot Merkels flyktningpolitikk. I det gamle Øst-Berlin gjorde AfD det sterkest og ble for eksempel største parti i Lichtenberg1 med 26% foran SPD 25% og CDU 21%.

Meningsmålinga fra ARD-Deutschlandtrend for august 2016 viser at to av tre tyskere er misfornøyde med Merkels flyktningepolitikk.

CDU har aldri gjort et dårligere valg i Berlin enn dette. Deutsche Welle skriver at CDU tross alt klarte å holde AfD bak seg. Det er også noe som heter «fattigmanns trøst er å trøste seg sjøl». Det er i de rike bydelene i Charlottenburg-Wilmersdorf og Steglitz-Zehlendorf at CDU holder stillingen. Det blir ikke så mye folkeparti av det.

DWN skriver at valget i Berlin bekrefter at SPD og CDU ikke lenger er breie folkepartier.

SPD ser nå ut til å måtte danne byregjering til venstre, men om de lykkes med det, er en annen sak. Angela Merkel har fram til i år hatt et jerngrep på sitt eget parti, men med valgresultater som dette, sprekker også den indre lojaliteten.

Forrige artikkelMassive protester mot CETA og TTIP i Tyskland
Neste artikkelMorgenstemning 19.09.2016
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).