(Opprinnelig publisert 20. mai 2015.)
De siste dagene har handlet om tallet 10.000. Politikere som ønsker å framstå som gode og menneskekjære sier 10.000. Både de og alle mediene som går i takt later som om dette handler om flyktningekatastrofen i Syria. Men ikke en eneste av disse humanistiske politikerne har sagt et eneste ord om å stoppe krigen i Syria. Det er et nedverdigende spill for galleriet, og i mens dør folk i hopetall og nye hundretusener flykter fra imperiets kriger. Bare krigen i Jemen, som ingen i Norge protesterer mot har drevet 500.000 på flukt. Uten at menneskevennene sier et ord.
Hvorfor flyktningekatastrofe?
Vi ser hjerteskjærende scener fra Middelhavet og fra havet rundt Indonesia. Båtflyktninger i titusentall våger livet i noen vrak av noen båter. Menneskesmuglere gjør stor forretning og tusener av flyktninger dør. Klart vi ønsker å gjøre noe! Men for å gjøre noe må man prøve å skjønne problemet. Flyktningekatastrofen er ingen naturkatastrofe. Jo, det har begynt å komme klimaflyktninger, og dem vil det bli mange flere av, men når vi snakker om de store tall er forklaringen mye enklere. Tallenes tale er helt klar! Ved utløpet av 2013 regnet FNs flyktningeorganisasjon med 16,7 millioner flyktninger. Fem millioner av dem var palestinere. Blant de øvrige 11,7 millioner kom 58% fra fire land: Afghanistan, Syria, Somalia og Irak. Siden da har tallet på flyktninger fra Syria økt, og FN regner med ca. 4 millioner flyktninger i tillegg til 6,5 millioner internt fordrevne. Saudi Arabias krig mot Jemen, som er støttet av USA, og som Norge ikke har protestert mot, har i løpet av et par måneder drevet 500.000 på flukt intrent i det landet. Det er altså sionismen og den amerikanske imperialismen som er de fremste årsakene til dagens katastrofale flyktningesituasjon. Verdens flyktningeproblem handler først og fremst om de krigene våre allierte fører, til dels med direkte støtte og deltakelse fra Norge.