Russland og Tyrkia vil ha et bredt økonomisk og politisk samarbeid

13

Da det tyrkiske flyvåpenet skjøt ned det russiske SU-24 bombeflyet på grensa til Syria i 2015 var de to landa på nippet til å havne i åpne krigshandlinger. Bare drøyt et halvår seinere sier begge land at de nå vil nystarte forholdet, legge konfliktene bak seg og innlede et bredt økonomisk og politisk samarbeid. Dette er resultatet av møtet mellom Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan i Moskva 9. august 2016.

Det som forandret hele situasjonen var det mislykte statskuppet i Tyrkia natt til 16. juli 2016. Tyrkia mistenker USA for å ha stått bak kuppforsøket, eller i det minste å ha kjent til det. Ingen vestlige ledere kontaktet Erdoğan kuppnatta. Det gjorde derimot Vladimir Putin, og det ble utslagsgivende for den nye tilnærminga mellom Ankara og Moskva.

Det er også opportunt at Erdoğan nå kan legge skylda for nedskytinga på kuppmakerne, fordi den piloten som skjøt ned det russiske flyet angivelig skal være blant kuppmakerne.

På pressekonferansen sa Erdoğan ifølge den tyrkiske nettavisa Haberturk at målet er å få samhandelen mellom de to landa opp fra dagens lave nivå på 24 milliarder dollar opp til 100 milliarder. De vil gjenoppta arbeidet med et atomkraftverk i Tyrkia, en investering på 22 milliarder dollar. De vil opprette et felles investeringsfond og de vil samarbeide i forsvarsindustrien.
Putin sa seg glad for møtet og så fram til dette samarbeidet som han sa måtte utvikle seg gradvis. Han nevnte transport- og anleggsprosjekter og samarbeid mot terrorismen.
Erdogan sa:

«Jeg takker deg min kjære venn Putin for din vennllige invitasjon og din store gjestfrihet. Dette er mitt første utenlandsbeslk etter kuppforsøket.»

(Skal vi anta at det er en del raseri i Washington og NATO-ledelsen over akkurat den uttalelsen?)

Begge to gjorde det klart at de vil gjenoppta prosjektering og arbeid med Turkish Stream-prosjektet for å føre russisk naturgass via Tyrkia til Sør-Europa.

Det er jo ennå ikke helt avklart nøyaktig hvem som sto bak kuppforsøket i Tyrkia, men hvis det skulle være slik Tyrkia mer enn antyder, at det var en amerikansk hånd bak det, så må man si at man har sådd vind og høstet storm. Det nystartede forholdet mellom Russland og Tyrkia er uten tvil et strategisk tilbakeslag for USA.

 

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Men dessverre gjenstår det enda en del strategiske tilbakeslag før NATOs aggresjonspolitikk på vegne av finanskapitalen må dø. Per dato prøver vestlig finanskapital å redde seg selv med en enorm våpeneksport. Og det kan ikke være tvil om at NATOs aggresjon har sammenheng med dette.
    1.Øst-Europa og Norden må innse at det er svært nedbrytende for dem selv å la seg bruke i NATOs aggresjonspolitikk.
    2.De asiatiske landa må innse at det bare er til skade for dem selv å la seg bruke av USA/NATO/EU til konfrontasjon med Kina og Russland.
    3.Den sunni-muslimske verden må innse at de ikke har noe å vinne på å la seg bruke av NATO til å knekke konkurrerende muslimske grupper.

  2. Som nevnt i tidligere kommentarer, fant jeg denne artikkelen en måned før kuppet: http://turkishmonitor.com/turkey-may-soften-stance-on-assad-exit-as-kurdish-gains-force-shift-3602/
    Den tyder på at det var en begynnende reorientering i tyrkisk politikk allerede før kuppet. Min teori er i likhet med denne artikkelen, at det var den Pentagonstyrte strategien for å støtte kurderne framfor Erdogans jihadister, som har leda fram mot Erdogans reorientering mot Russland, samtidig som signalene om dette denne begynnende reorienteringa utløste panikk i CIA, som jo i utgangspunktet var helt imot Obamas og Pentagons Syriastrategi, og mer på Erdogans regimeendringsstrategi, med våpenstøtte til «moderate» jihadister.

    Paradoksalt nok kan det derfor ha vært Erdogans i utgangspunktet allierte i CIA som organiserte kuppet for å få fjerna Erdogan for å stanse reorienteringa fra å bli satt i sving for alvor, samtidig som det faktum at kuppet mislyktes har skapt ytterligere fart i prosessen, siden Erdogan trolig er fullt kjent med hva som egentlig har skjedd, uten å fortelle den hele og fulle sannheten. For hadde Erdogan sagt rett ut at det var CIA, ville det ført til et bortimot totalt brudd med USA og NATO, og det er ikke Erdogan interessert i. Derfor peker han heller mot USA-baserte Gulen, som en passe måte å rette pekefingeren mot USA, samtidig som Gulen jo i utgangspunktet var en politisk rival. Men jeg har personlig ingen tro på at Gulen reelt har dominert offiserskorpset i så stor grad at han på egenhånd har kunnet orkestrere dette.

    Kupp som går så langt som dette, som var svært nær ved å lykkes, blir som regel ikke gjennomført av på forhånd utpekte fiender, som Gulen-bevegelsen, men heller av i utgangspunktet nære allierte som plutselig velger å bruke dolken i ryggen. Jeg tror derfor synderen er CIA, og deres nettverk inn i det tyrkiske offiserskorpset.

  3. Narrativen i NATO-pressen er selvfølgelig at Erdogan vender seg til Moskva fordi han har blitt mer autoritær. Sterke ledere (også kjent som typen ‘our son of a bitch’) vender seg naturlig vestover og har ‘vestlige verdier’. Pressen kan tilgi mye hos disse.
    Narrativen er at hvis han blir autoritær vender han seg automatisk østover. Dette østvendingen har selvfølgelig ingenting å gjøre med at USA/NATO muligens stod bak kuppet.

    En mye brukt teknikk i reklamebransjen er å gjøre et svakt punkt til en fordel (dvs. ‘nå i barnestørrelse’, i stedet for ‘mindre i pakken’).

    Det samme kan gjøres med Tyrkia, man gjør en dyd av noe som egentlig er et svakt punkt. ‘Han fjerner seg fra vesten og vi tar avstand fra ham fordi han har mindre respekt for menneskerettigheter’ er narrativen, mens sannheten ligger et annet sted.

  4. Men igjen: Hva sier dette om hele NATO-prosjektets fremtid? NATO-landet Tyrkia allierer seg tilsynelatende med NATOs store fiende. For meg ser det ut til å være stor og akselererende sprekkdannelse både i NATO, EU, USA, Venezuela, Brasil og mange andre land, områder og institusjoner. Det skulle ikke forbause meg om vi snart — f.eks. i september — opplever noen store verdenspolitiske skred, noen plutselige kataklysmiske black swan events som forandrer alt sammen. Med verdens banksektor tilsynelatende på randen av konkurs, med krig og tilløp til krig mange steder, med de kommende naturkatastrofene som bl.a. amerikanske myndigheter har varslet, og med «flyktninger» som nå flys i hemmelighet inn i bl.a. Tyskland hver eneste natt (for å ytterligere destabilisere et allerede ustabilt Europa), med «høyreekstreme» politikeres stadig økende popularitet i hele Vesten, og med stadig økende splittelse i Vestens befolkninger — ligger alt til rette for at vi går en svært dramatisk høst i møte.

    Så er spørsmålet om det skjer noe veldig destruktivt allerede 14. august, som mange har spådd. Eller om jeg selv får rett i at den virkelige dramatikken først begynner 8. september.

  5. Det kan jo ha vært Erdogan selv som sto bak kuppforsøket, for å skaffe seg sympati og mer makt. Det kan tolkes slik pga. de urimelige anklagene mot USA. Eller det kan være et skuespill planlagt og regissert av psykologiprofessorer for å knuse sannheten.

    • Det ser ut som om Erdogan ble varslet om kuppet og var klar til å slå kontra. Hans «motkupp» hadde nok ligget klart en god stund, og kuppet ga ham «en gave fra gud».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.