EU slår djupe sprekker

0

Etter brexit er EU i eksistensiell krise. Tidligere hadde den ikke-valgte EU-eliten styringa og styrte nådeløst mot stadig tettere union, som det heter i EU-språk. Men britenes nei til unionen satte en stopper for det. Den økonomiske krisa, flyktningepolitikken og sanksjonene mot Russland driver nå store sprekker på kryss og tvers i unionen, uten at Brussel kan gjøre noe særlig. Appeller om enhet, krav om disiplin og trusler om sanksjoner ser ikke ut til å ha noen som helst virkning.

EU-land danner nå fraksjoner mot den offisielle politikken i Brussel. Foreløpig har det dannet seg to grupper: den sørlige fronten og den østlige Viségrad-gruppa.

eu sprekker

Alexis Tsipras, statsminister i Hellas, har invitert landa i det sørlige EU til møte for å samles om en front mot EUs (og Tysklands) nedskjæringspolitikk. Euractiv skriver:

The Greek government has invited the leaders of five southern EU countries, including France, Italy and Spain, to Athens in a bid to forge an anti-austerity alliance.

Athens news agency yesterday (4 August) reported that Greek Prime Minister Alexis Tsipras invited the leaders to a conference in Athens on 9 September.

It will focus on the “common” challenges facing the EU on an economic, political and institutional level and particularly on austerity, fiscal discipline and migration.

France, Italy, Spain, Portugal, Cyprus, and Malta are expected to participate in the conference. The discussions will continue during a visit of Alexis Tsipras in Rome, where he will attend a meeting of European Socialists.

Det snakkes nå åpent om det som kalles «Sør-Europa alliansen». Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at Frankrikes François Hollande Portugals statsminister Antonio Costa støtter ideen. Det er særlig den økonomiske politikken som har brakt disse landa sammen. De er alle land som lider under den sterke euroen og som rammes hardt av Tysklands sterke posisjon i unionen. Alle statsministrene er hardt utfordret på hjemmebane og leter etter noe å vise for seg for å ikke bli overkjørt. Den ikke-valgte Renzi har på to år gått fra å ha en støtte på over 40% til nå å være forbigått av Beppe Grillo og hans Femstjernersbevegelse. Hollande er den mest upopulæra franske presidenten i nyere tid og ligger enda dårligere an. Italia og Hellas er forferdet over Tysklands fryktningepolitikk, som de rammes hardt av.

Det er lite trolig at denne alliansen klarer å endre EUs politikk, men det at de danner en fraksjon er noe helt nytt i EU og er et tegn på den alvorlige krisa i unionen. Under overflaten finnes det en enda sterkere opposisjon mot sanksjonspolitikken mot Russland, men der er det USA som ligger bak og tvinger fram en slags enhet ved hver korsvei. Hvor lenge det kan lykkes med de store tapene denne politikken påfører mange EU-land, er et åpent spørsmål. At NATO-landet Tyrkia nå går inn for full normalisering av de økonomiske forbindelsene med Russland må smarte i mangt et handelsdepartement i Europa.

I Øst- og Sentral-Europa er det blåst liv i det som kalles Viségrad-gruppa, det vil si Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Polen. De møttes i Bratislava i juli og vil fortsette i Warszawa, nå under polsk ledelse, og deres mål med fraksjonen er å endre EUs politikk. USAs «private CIA», organisasjonen Stratfor, skriver at målene til denne gruppa er å gjøre om EU fra en overnasjonal union til et forbund mellom regjeringer.

In theory, at least, the Brexit vote has created space for the Visegrad states to make the demands that the United Kingdom used to make, under the threat of holding their own referendums. If held, these votes would probably not concern actual EU membership, given that the countries depend on EU funding and that public support for the bloc is high. But the Visegrad countries could threaten to hold referendums on specific EU issues as a means to gain leverage. Hungary, for instance, has already announced that it will hold a vote on the controversial EU plan to redistribute asylum seekers across the Continent.

Brexit har gjort disse landa modigere i sin opposisjon mot Brussel. De opptrer nå åpent som en fraksjon og stiller krav om mindre sentralisme og mer nasjonal styring. Det er naturligvis fullstendig på kollisjonskurs med de fem ikke-valgte EU-presidentenes plan om å avskaffe de nasjoanle parlamentenes reelle myndighet innen 2025.

På den andre sida har nederlandske politikere luftet tanken om et «kjerne-Europa», et mini-Schengen, som eventuelt skulle bestå av Nederland, Belgia, Luxemburg, Tyskland og Østerrike. Men Østerrike vil ikke lenger følge Tysklands flyktningepolitikk, så det spørs om det landet er aktuelt for å dele yttergrenser med en slik allianse.

Det later altså til at EU, denne «en høyere form for sivilisasjon» som Thorbjørn Jagland kaller den, nå sprekker i alle bauger og kanter og knapt er i atand til å stake ut en kurs framover. Dette vil så igjen forsterke oppsplittinga etter som hvert land vil søke sine egne løsninger.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.