I et intervju i Aftenposten advarer seniorforsker og tidligere direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt Sverre Lodgaard mot det han kaller overdreven russerfrykt:
– I dag er det russiske forsvarsbudsjettet 12 prosent av det amerikanske og 8 prosent av NATOs forsvarsutgifter. Under den kalde krigen var Warszawapaktens utgifter 80 prosent av NATOs, om ikke mer. Målt i forsvarsutgifter ligger Russland i dag på fjerdeplass etter USA, Kina og Saudi-Arabia, forklarer forskeren.
Han reagerer derfor på det bildet som mange politikere og media har skapt av den russiske oppbyggingen er overdrevet og i utakt med virkelighetens verden.
– Norge har lenge hatt skjellig grunn til å styrke sin forsvarsevne for bedre å kontrollere de enorme områdene vi har jurisdiksjon over. Når det nå gjøres med referanse til Russland blir det mer delikat. Det skal begrunnes, og da kan både ord og handling bli en belastning på naboforholdet.
Lodgaard mener også at NATOs begrunnelse for rakettskjoldet «har vært haltende og vekslende».
– Hvis man er så dum å stole på hva en stormakt sier, i dette tilfelle verdens største militærmakt, får man skylde seg selv. Store stater har det i sin makt å gjøre noe annet hvis forholdene i mellomtiden har endret seg, forklarer han og viser til at det amerikanske rakettforsvarsprogrammet har pågått i 30 år med årlige investeringer i størrelsesordenen 5 milliarder.
Dette er et understatement. Lodgaard er naturligvis klar over at rakettskjoldet ikke er rettet mot Iran, men mot Russland, og det han sier er at russerne ikke er så dumme at de tror noe annet.
Det kan jo også føyes til at NATO i 2015 hadde 280 øvelser med brodd mot Russland, noe som har fortsatt i 2016. Alliansen skal nå skal trappe opp ytterligere med missiler og en betydelig økning i antall kampstyrker på terskelen til Russland. USA vil opprette hovedkvarter for en tung brigade i Polen og NATO vil etablere fire rullerende bataljoner opp mot grensa til Russland.
Når dette i vestlige medier framstilles som russisk aggresjon, så har vi å gjøre med at alvorlig tilfelle av virkelighetsforskyvning.