Clinton-fondet: Del 1. Våpeneksport mot bidrag

Dette er del 1 i en artikkelserie på 3. Artiklene er oversatt for derimot.no av Per Lothar Lindtner.

En gruppe amerikanske krigs-kontraktører, ledet av Boeing, skulle levere avanserte kampfly til $ 29 milliarder til USAs oljerike nabo i Midtøsten. Det ble meldt at Israel klaget til Obama-administrasjonen fordi den faktisk styrket det saudiske fly-våpen. Det ble en trussel mot et allerede skjørt regionalt styrkeforhold. Avtalen så ut til å kollidere med UDs dokumenterte bekymring for den aggressive politikken til den saudi-arabiske kongefamilien.

Men sent i år 2011, klarerte Hillary Clintons UD salget ved å si at `det var i nasjonens interesser`. På pressekonferanser i Washington sa assisterende statssekretær for politisk-militære kontakter, Andrew Shapiro, at avtalen for Hillary personlig hadde `høyeste prioritet`. Shapiro, som var Hillarys rådgiver fra hun ble valgt inn i senatet, la til at `US Air Force og Army har særdeles gode forbindelser i Saudi-Arabia`.

Det er ikke det eneste som knyttet sammen lederne for USA og Saudi-Arabia. I årene før Hillary ble utenriksminister, ga kongeriket Saudi-Arabia minst $ 10 millioner til Clinton-fondet, den filantropiske bedriften hun driver med sin ektemann, ex-president Bill Clinton. Bare 2 måneder før denne avtalen ga Boeing i følge en pressemelding $ 900,000 til Clinton-fondet. Boeing er storprodusent av innen flyvåpen og står bak jagerflyet F-15, som saudiene svært gjerne ville ha.

IBT-undersøkelsen viser at avtalen med Saudi-Arabia er en av dusinvis våpensalg-avtaler, som ble godkjent av Hillarys UD. De sikret våpen til regjeringer som også hadde gitt penger til Clinton-familiens filantropiske imperium. Under hennes ledelse godkjente UD våpensalg i et  kommersielt marked til 20 stater, verdt $165 milliarder. De samme statene sendte penger til Clinton-fondet ifølge IBTs gjennomgang av data fra UD og Clinton-fondet.

Tallet er fra de 3 skatteårene da Hillary var utenriksminister, oktober 2010 – september 2012. I verdi utgjør det nesten det doble av US-våpensalg til de samme land, godkjent av USAs UD i 2. periode under president George W. Bush, 2004-2008.

UD under Hillarys ledelse godkjente også $151 milliarder i Pentagon-arrangerte avtaler med 16 av landene som hadde  gitt til Clinton-fondet. Det førte til en økning i våpensalg til samme land over samme tidsperiode på 143 % i forhold til Bush-perioden. Ekstra-omsetningen var del av økningen i amerikansk militær-eksport etter at Obama kom i det hvite hus. En økning på 143 %-økning til Clinton-fondets giverland kan sammenliknes med 80 % økning av all våpeneksport i samme periode.

Også USAs våpenprodusenter ga til Clinton-fondet under Hillary i UD, og noen ganger var det tale-honorar for Bill Clinton. Firmaer og supportere fikk kontrakter på $163 milliarder dollar via avtaler, forhandlet fram av Pentagon og godkjent av Clintons UD mellom 2009 og 2012. UD godkjente våpensalgene formelt, selv om mange av avtalene økte militær styrke i land med autoritære regimer, som også var blitt kritisert av departementet for å undertrykke menneskerettighetene: Algerie, Saudi-Arabia, Kuwait, De forente Arabiske Emiratene, Oman og Qatar ga alle gaver til Clinton-fondet og fikk klarering fra UD til å kjøpe inn mengder av US-produserte våpen, samtidig som UD pekte på kritikkverdige forhold som korrupsjon, mangel på sivile rettigheter og brutale reaksjoner mot politiske motstandere.

Som utenriksminister kritiserte Hillary noen av landene for ikke å ha en seriøs og vedvarende kampanje mot terrorisme. En Wikileaks-melding i desember 2009  viser at Hillary klaget på `vedvarende problemer med å få saudi-myndighetene til å innse at finansiering av terrorisme via kilder i Saudi-Arabia må ha høyeste strategiske prioritet`. Hun sa at `Qatars samlete nivå i business-samarbeid med USA er det dårligst i regionen og at regjeringen i Kuwait er mindre innstilt på å sette iverk tiltak mot Kuwait-baserte pengefolk som planlegger terrorangrep. Hun sa også at givere i Emiratene hadde støttet flere terrorgrupper økonomisk. Alle disse landene ga til Clinton-fondet og fikk tillatelser til økt våpen-eksport under Hillarys UD.

Hillary Clintons valg-kampanje og Clinton-fondet svarte ikke på spørsmål fra IBTimes. Totalt ga regjeringer og selskap, involvert i våpen-avtaler, godkjent av Hillarys UD, mellom $54 og $141 til Clinton-fondet. Så kom hundre-tusener dollar i betaling til Clinton-familien i følge oppgaver fra Clinton-fondet og UD. Fondet gir kun et røft anslag over individuelle givere. En mer nøyaktig er ikke mulig.

Å få venner og innflytelse via Clintons: Føderal lov forbyr utenlandske regjeringer som vil ha UD-klarering for kjøp av amerikanske våpen, å bruke bidrag som virkemiddel. Forbudet skal hindre utenlandske interesser i å påvirke USAs sikkerhetspolitikk. Men ikke noe hindrer dem i å gi til en filantropisk stiftelse, styrt av politikere. Like før Hillary ble utenriksminister inngikk Clinton-fondet en avtale som generelt forpliktet til å melde fra til UD om økning i gaver fra utenlandske regjeringer og alle nye offentlige utenlandske givere. Slike økninger måtte sjekkes av ansatt i UD og `etter behov` en rådgiver i det hvite hus. Ifølge informasjonen vi har, tok ingen i UD eller det hvite hus opp potensielle interesse-konflikter rundt våpensalg.

Under senatshøringer av Hillary som utenriksminister i 2009, ba den republikanske senatoren fra Indiana, Richard Lugar, Clinton-fondet si nei til penger fra utenlandske regjeringer og firmaer: `De kan se Clinton-fondet som åpning for innflytelse i USAs UD`. Hillary og Bill fulgte ikke rådet fra Lugar. I lys av våpen-avtaler som fløt til Clinton-fondets givere, ser de som vil sette grenser for bruk av penger for å påvirke vedtak i US-administrasjonen at Lugars bekymringer var svært forutseende.

Dette er del 1 i en artikkel om fondet hvor all tre delene henger sammen og anbefales å leses i sin sammenheng

Oversatt av Per Lothar Lindtner, for derimot.no 30/5-2016. Kilde: International Business Times- Investigations: Clinton Foundation Donors Got Weapons Deals from Hillary Clinton’s State Department,  David Sirota og Andrew Perez, 26/5-2015.