oss 100 kroner!
I sin kvasi-kompromiss-tale sist torsdag, kringkastet uten levende publikum (antakelig for å slippe utbuing), startet Bernie Sanders med denne observasjonen: «Valgdager kommer og går. Men politiske og sosiale revolusjoner som prøver å forandre vårt samfunn vil aldri slutte». Med andre ord: Selv om jeg gir meg, vil jeg at bevegelsen jeg har skapt skal fortsette.
Av Gary Leupp, professor i historie ved Tufts Universitet.
Han siterte forskjellige pågående massebevegelser, og han sa:»Det er det denne kampanjen har handlet om det siste året. Det er hva politisk revolusjon handler om».
Undertekst:Alt handler om å få ungdommen inn i det demokratiske partiet – med den hensikt å forandre det.
Så kommer den nå velkjente selv-gratulasjonen om at han vant 22 stater i primærvalget, og repetisjon av hans slagord om at «vårt syn på framtiden» ikke er en «fjern drøm» eller «en radikal idé». «Det skal bli en bred folkelig bevegelse».
Dette forteller oss at det som vil komme skal bli en svær bevegelse Det er en følge av det vi har sett , at i alle primærvalgene vant Sanders blant folk under 45. «Disse er menneskene som ER framtiden i vårt land». Han lovpriser ungdommen for alle telefonhenvendelser og all agitasjon, og at til og med ungdommer som er tynget av studiegjeld har bidratt til kampanjen.
«Denne kampanjen har aldri handlet om en enkelt kandidat. Det handler alltid om å forandre Amerika».
Så følger – omtrent en femdel av talen – om en oppramsing av diverse «skammelige ting» i dagens realitet i Amerika, men uten å bruke ordet kapitalisme én eneste gang. Så glir han over til Trumps saker:
«Den viktigste politiske oppgaven vi har i de neste fem månedene er å forsikre oss om at Donald Trump blir slått, ja grundig slått». Hvilket betyr, «vi» må alle – som vår viktigste oppgave– støtte Wall Streets kandidat Clinton mot denne rasistbjasen.
Hovedsaken i talen kommer litt før midten, med en nedslående henvisning til onsdagsmøtet mellom Sanders og Clinton og deres ektefeller, et møte Sanders kom strålende ut fra.
«Jeg hadde sjansen til å møte minister Clinton og diskutere noen av de viktige sakene som landet vårt og det demokratiske partiet står overfor». Med andre ord – kapitulasjon.
Det var her buingen burde ha skapt en demonstrasjon. Mulighet? Virkelig, onkel Bernie, du får det til å høres ut som det er en ære å småprate med en Wall Street krigshisser.
«Det er ingen hemmelighet at minister Clinton og jeg er svært uenige om noen svært viktige saker. Men det er også sant at våre syn er ganske like i andre saker. Jeg ser fram til, i de kommende ukene, å fortsette diskusjonen mellom de to kampanjene for å være sikker på at mine tilhengeres syn skal komme fram, og at det demokratiske partiet vil bli den mest progressive plattformen i historien, og at demokratene faktisk vil slåss for en slik dagsorden».
Med andre ord, hun er ikke så ille allikevel. Jeg vil at dere ser litt på Hillary, og gjør dere klar til å arbeide sammen med henne.
Så følger en lang harang om reformer som er nødvendige i det demokratiske partiet og hva det står for. Det ser absolutt ut som et sprelsk krav om forandring – og kulminerer i en appell til unge folk om å engasjere seg i politikken, og arbeide på det nivået.
Begravet i listen finner vi følgende forsiktige uttalelse: «Vi må se nøyere på sløseri, kostnadsoverskridelser og ineffektivitet ved alle sider i regjeringen – inkludert forsvarsdepartementet. Og vi må være sikre på at våre modige unge menn og kvinner i det militære ikke blir kastet inn i evigvarende krigføring i Midt-Østen eller i andre krigen vi ikke skulle vært med i».
Bare 55 ord av 2752, eller under 2 % av talen tok opp Hillarys spesialitet: imperialistisk utenrikspolitikk, og hennes spesielt blodige rolle siden hun var Førstedame, fra da hun heiet på USA/NATOs ødeleggelse av Jugoslavia til hennes støtte til Irak-krigen som senator og fram til hennes superhauk-rolle som utenriksminister, da hun alltid talte for flere tropper, mer bombing, mer krig fra Pakistan til Syria til Libya (og slik skapte mer hat, tilbakeslag, terrorisme og geografisk utvidelse av Al Qaida og IS).
Som en avslutning erklærer Bernie:
Vi har begynt en lang og krevende prosess for å forandre Amerika, en kamp som vil fortsette i morgen, neste uke, neste år og inn i framtiden.
Med andre ord, med sukkerplommer i hodet vil du kjempe for Hillary (gjør det for meg, barn!) og få henne inn i Det Hvite Hus så hun kan hjelpe til å sette i verk våre langsiktige hjemlige reformer, mens hun utvider den anti-russiske militæralliansen i NATO, provoserer Russland i Ukraina og Syria og neste sikkert pumper opp nivået med USA-militære aksjoner i flere Midt-Østen-land.
Dette kaller jeg skammelig.
Men sauene vil ikke alltid la seg vokte av gjeterhunden. Mine to barn, 26 og 30 år gamle, er med i «Bernie or Bust» (Bernie eller arrestasjon)-gjengen. Det er de som inspirerte meg til min egen begrensede entusiasme for Sanders hans kampanje. De vil ikke på noen måte stemme på Hillary, den mest uforsvarlige til nå heltinnen til militærindustrien.
Og hvis noen sier: «Vel, det må du. Vi har et topartisystem, og det er ingen andre muligheter»,vil de svare med sin egen logikk og kraftuttrykk.
* * *
Mens Sanders forbereder seg på å kaste inn håndkleet, er holdningen hos Clintontilhengerne i utenriksdepartementet at de må gjøre henne oppmerksom på den mest brukbare planen i hennes Syriakrig, en «flyforbudssone».
Det er ikke vanlig at 51 ansatte i utenriksdepartementet ikke bare undertegner og sender til sine overordnede en henvendelse som ber om en åpenlyst ulovlig og uunngåelig ødeleggende, morderisk krig for et regimeskifte, slik som USA fikk til i Irak og Libya. De har til og med lekket til pressen om det.
At det har hendt er utvilsom riktig (som tidligere høytstående CIA-agent Ray McGovern sa på RT TV), det er et tilbud fra Clinton-ansatte i lavere stillinger i utenriksdepartementet. Uten tvil, noen venter forfremmelser.
Er det ikke sannsynlig at de kommer med en plan for en endelig konfrontasjon med Russland? Wall Street Journal rapportere:» Ansatte i Obama-administrasjonen har uttrykt bekymring for at et angrep på Assad-regimet vil føre til en direkte konflikt med Russland og Iran». Vel, herregud!
Min gjetning er at Hillary vil risikere dette.Det triste er at hun vil ha noen tidligere Bernie-supportere med seg (de som var absolutt mot «milliardærklassen», men uvitende om USAs imperialisme rent generelt). Og Bernie selv.
En «politisk revolusjon» som sender barna våre inn i nok en imperialistkrig, vil kanskje være den største og mest uforsvarlige revolusjon til nå.
