Pentagon satser på drapsroboter som utnytter sosiale medier

28
Wild Cat robot from Boston Dynamics

Offisielle dokumenter fra Pentagon og NATO viser at de satser på å utvikle såkalte «autonome våpensystemer», det vil si roboter som sjøl skal kunne avgjøre om de skal drepe. De skal hente informasjon fra sosiale medier ionklusive tweeter, blogger og instagram. Og de skal også kunne brukes mot sivile.

killer robot
Dreperroboten «Wild Cat» som er utviklet av Boston Dynamics

«Sjølbevisste» drapsroboter

Militære kretser i USA har lenge arbeidet med neste generasjon krigføring og robotkrigføring, og har kommet med forsikringer om at robotene skal være under menneskelig kontroll. Men den typen systemer er allerede i bruk. En drone som dreper i Afghanistan eller Jemen og er styrt av en soldat som sitter i en bunker i Nevada er et slikt halvautomatisk system. Neste generasjon er noe helt annet.

Rapporten Human Systems Roadmap Review fra USAs forsvarsdepartement er ikke en gang hemmelig. I full offentlighet forklarer man at man nå vil satse på teknologier som vil skape svermer av «sjølbevisste» roboter i nettverk som vil være designet til å drepe mål som robotene sjøl velger ut.

Rapporten, som er på 53 sider, ble lagt fram på en konferanse i februar 2016 av John Tangney fra US Navy. Det går fram av dokumentet at Pentagon regner med at man innen femten år vil kunne ha  våpensystemer der både planlegging, utvelging av mål og dreping vil være delegert fullstendig til roboter. De vil blant annet hente sin informasjon fra blogger, websider og innlegg på sosiale medier som Twitter, Facebook og Instagram.

robotkrig dok1

Som det går fram av dokumentet skal robotsystemene bli i stand til å hente ut «fiendtlige meldinger» i sosiale medier og sortere dem slik at de kan velge ut målene sine. (For lesere som har fulgt meg en stund kan det være interessant å merke seg hvordan Pentagon også her ser det som svært viktig å «kontrollere de strategiske narrativene» i en konfliksituasjon.)

Systemene er allerede demonstrert for NATO

En annen ting som går fram av dokumentet er at styrken i disse systemene ble demonstrert under den offensive NATO-øvelsen Trident Juncture 2015. Øvelsen var åpenbart rettet mot Russland og omfattet 36.000 soldater fra 30 land.

nato robot dok

USAs NATO-partnere var ikke helt klar over hvor langt deres overordnede er kommet i bruken av sosiale medier til bruk i krigføring. Derfor ble det regnet som en suksess da denne teknologien ble demonstrert under NATO-øvelsen. Foreløpig er det mennesker som bruker informasjonen fra sosiale medier i planlegging og gjennomføring av militære aksjoner. Men innen femten år tar man sikte på at robotene sjøl skal kunne bruke informasjonen til å drepe de målene de sjøl plukker ut.

Hva slags informasjon man er ute etter går fram av et annet Pentagon-dokument, A Brief Overview of Activity Based Intelligence and Human Domain Analytics, der het heter:

the presence, activities (including transactions – both physical and virtual), culture, social structure/organization, networks and relationships, motivation, intent, vulnerabilities, and capabilities of humans (single or groups) across all domains of the operational environment.

Google investerer i robotsoldater

Og siden dreperrobotene skal benytte seg av sosiale medier for å velge ut ofrene sine, er det jo betryggende at Google nettopp har kjøpt Boston Dynamics, som er et av de ledende selskapene i å utvikle dreperroboter. De har utviklet skremmende roboter som BigDog, Cheetah og humanoiden PETMAN.

Google har også inngått en kontrakt med US Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA), men påstår sjøl at de ikke har tenkt å bli en leverandør av militært materiell. Så får jo enhver tro hva han eller hun vil om det.

PS: Bloomberg melder nå at Google har lagt ut Boston Dynamics for salg. En mulig årsak er at det skader selskapets omdømme.

 

KampanjeStøtt oss

28 KOMMENTARER

  1. Jeg har spilt tilstrekkelig med Fall Out til å vite at dette ser mye skumlere ut enn det er. Tyngdekraften sørger for det. Dukker det imidlertid opp en hund med menneskehjerne……

    • Tja, jeg synes i grunnen de bare ser latterlige ut sammenliknet med ordentlige dyr og mennesker. Men det gir ingen grunn til å undervurdere farligheten. Selvfølgelig er de livsfarlige, og selvfølgelig vil du ha problemer med å nedkjempe dem en til en. De blir utstyrt med et arsenal av kraftige våpen, det kan være skarp ammo, eksplosiver, laservåpen, lydbølgevåpen etc., de har ingen trang til å beskytte seg selv fremfor å fortsette å forsøke å fullføre oppgaven dersom det skulle bli hett rundt ørene (mikrofonene) på dem, og de har dessuten øyne i nakken og reaksjonsevne som en håndballkeeper.

      Det finnes små droner ikke større enn en spurv som kan finne og avlive deg med nådeløs effektivitet, og det er fint lite du kan gjøre for å hindre den. Husk også at det i disse dager rundt om i verden innføres restriksjoner på frekvensbånd, signalstyrke og protokoll, samt rene flygemessige begrensninger ifbm. droner, bl.a. for å begrense utbredelsen av privat utstyr som kan benyttes til forstyrrelse, overtakelse eller annen manipulasjon av styringssystemene til de proffe militære dronene.

      For folk flest blir et møte med en kamprobot det siste møtet de har, dersom robotens oppdrag innebærer det, og det vil garantert være den minst forhandlingsvillige og korrumperbare motstanderen du kan forestille deg. Det blir ikke bare å snike seg bak den og nappe ut støpselet, AnneBrit. De blir laget for å være råere enn en menneskelig topptrent og topp utstyrt spesialsoldat, man bruker absurde mengder penger på utviklingen, og de som jobber med dette er nærmest klinisk syke av nerdete entusiasme. Og i motsetning til i tilfellet F-35 går faktisk pengene til reéll utvikling av noe. De kødder ikke, dessverre. Den gamle hagla får liten effekt mot slike, og å spenne bein på dem nytter heller ikke. Du ser selv hvor effektivt det er å prøve å sparke Big Dog over ende. Den henter seg balansemessig bedre inn enn du og jeg ville gjort, og testversjonen i den åtte år gamle videoen er for det første i dag langt forbiløpt av sine etterkommere i versjonshistorikken, for det andre hadde den ikke våpen påmontert. Det første den ville gjort i virkeligheten dersom du faktisk kom så på kloss hold at du fikk inn et spark, var å skyte deg presist mellom øynene mens den gjenfant balansen, og så fortsatt ufortrødent med sitt.

      • Jeg tror ikke de vil bruke før de slipper opp for mennesker som er villige til å gjøre drittjobbene for dem. Enten fordi det er blitt for få av oss, eller fordi vi nekter.

        Uansett holder jeg en knapp på mennesket i forhold til maskiner, forsatt jeg.

        Foreløpig tror jeg de bare prøver å skremme oss, for det er deres fremste våpen.

        • Mm, disse robotenes utbredelse i bruk kan vi sikkert vente med å konkludere på, men vi vet i hvert fall litt om iveren i bruk av andre typer droner der utviklingen er kommet langt nok til sette dem i praktisk tjeneste i krig/ terror, altså de større ubemannede bombe- og angrepsflyene. De blir brukt mye mer, bl.a. i Yemen og i ulike steder i Afrika, enn Storebror er tydelig på overfor hjemmepublikum i vesten i hvert fall. Det er også mindre, snasne modeller i omløp.

          Skremmeeffekt er selvfølgelig alltid interessant å få til, men det ene utelukker vel ikke det andre. Det har vært atomvåpnenes fremste effekt også å skremme. Men de er jo relativt farlige på ordentlig.

          Og det var i grunnen mest det jeg mente. De er/ blir veldig farlige dersom du møter en, uavhengig av hva sannsynligheten måtte være for det.

  2. ehhh,, da burde du kanskje vurdere å se noen av demovideoene til disse maskinene AnneBrit… Det kan nok hende at god gaming ikke sier så veldig mye om hvor effektive disse robotene er…

  3. Tro om dette vil slå ut på premien på livsforsikringen for kommentariatet her på steigandotno? Vi kommer nok til å havne i høyrisikogruppen i forsikringsselskapenes porteføljer, jeg ser for meg minst 1000 prosent økning i premien når disse dreperrobotene slippes løs på folket. Men stå på Steigan, du har minst 15 år igjen. Med din arbeidskapasitet vil dette bli et uhorvelig antall artikler, minst like mye som en vanlig dødelig kan klare på 150 år. Regner allikevel med at jeg ikke får topp prioritet, så jeg kommer i begravelsen.

    Nå gjelder det å stå på den tiden vi har igjen!

  4. Dette er mye mer alvorlig og skremmende enn innlegget til Pål og ikke minst kommentarene gir inntrykk av. Ta en kikk på videoene som skjuler seg under linkene til BigDog, Cheetah og humanoiden PETMAN på slutten av innlegget. Tenk litt framover, bruk fantasien etter at du har sett på videoene. Hvor mange år er det til du kan møte en robot på Karl Johan som til forveksling likner et menneske, iallfall på litt avstand? Det er åpenbart at utviklinga av robotteknologien går med stormskritt. Boston Dynamics ser ut til å ligge langt framme, og det er militærapparatet i USA som finansierer og sikkert styrer dette prosjektet.

    Robotiseringa skjer også på mange andre områder, f.eks. industriell produksjon, servicenæringer, helse og transport, og truer med å drive millioner ut i permanent arbeidsledighet. I et rettferdig samfunn ville dette ført til at folk ble frigjort fra mye tung og ensformig arbeid og at gevinsten ville tilfalle alle i form av mer betalt fritid. Men slik er det jo ikke i en kapitalistisk økonomi… I stedet må vi se for oss roboter i hendene på griske kapitalister, kriminelle bander og kyniske statsledere og generaler. For det er disse som har de økonomiske kreftene til å utvikle teknologien og ta den i bruk. Bruk av roboter i stort omfang reiser også en rekke spørsmål av politisk, etisk, juridisk, folkerettslig og økonomisk art som vi neppe er i nærheten av å avklare.

    • Jeg er helt enig med deg i at robotene tar over, der fattige unger ikke gjør susen. De trenger oss ikke lenger, alt vi en gang eide ved lov, blir nå tatt fra oss ved lov. Når vi protesterer vil vi bli møtt med slike roboter, regner jeg med.

      Men de er redskaper (foreløpig, i hvertfall) og del av et system, og som sådan bare et symbol på deres rasjonale.
      Vi kan forsøke å diskutere politiske,etiske, juridiske og økonomiske sider av dette, til vi er grønne i fjeset. De som får utviklet disse, gir blanke. De følger sin egen etikk.

    • Går det slik blir det skikkelig ille! Da kan man bli gjenkjent over alt av roboter som ikke vil deg vel. Dette blir et fryktelig angstliv og absolutt alt av personlig frihet vil forsvinne. Men overlever kapitalismen går det nok slik til slutt.

      Imidlertid ser det ut til at kapitalismen trenger en vekst i globalt «BNP» på rundt 3 % for å overleve. Klarer vi ikke dette forsvinner robotiseringen med ned i dragsuget. Personlig tror jeg dette er å foretrekke framfor det skrekkscenariet Plathe med god grunn ser for seg.

      Skal vi få til et samfunn hvor vi kan ha glede av den nye teknologien haster det fryktelig. Kollapser vi er det for seint. Realiseres Plathes dystopi er det for seint.

      Tenk at det pumpes inn milliarder av dollar for å realisere disse dreperrobotene, mens 42 millioner for å realisere en samfunnsstruktur hvor vi kan ha glede av denne nye teknologien, nei det er plent umulig!

      – Terje Bongard: No grant for MEDOSS: https://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

  5. Skal du skrive om Venezuela? Ville vært interessant med en litt dypere analyse enn mainstream media sine analyser.

  6. Nå følger lovmakere opp med å gi ‘maskiner’ status som offentlige tjenestemenn. Det blir fremtvunget når det blir en kamp mellom borgere og maskin. Uskadeliggjøre en slik drapsrobot vil føre til tiltale for drap. California får snart trafikkpoliti roboter. Dem vil antagelig få lik beskyttelse som mennesker. Dem koster tross alt mange millioner per stk.

  7. Svar til Anne Britt:

    Nå har jeg ikke sett Korthus— serien, så det er vanskelig for meg å vite om dagens Kina ligner. Et par andre kommentarer må være at mange av karakteristikkene og analysene hans treffer dårlig. For det første gjentar han at gjelden er så og så stor og han utelater fullstendig det at den sorte delen av økonomien er MER ENN ti ganger så stor som den hvite. Du kan trygt fjerne det siste sifferet i gjeldsprosenten. Om gjelden i forhold til den hvite økonomien skulle bli tre hundre prosent av BNP og den sorte økonomien er ti ganger så stor som den hvite, da er altså gjelden egentlig tredve prosent av BNP. Den kinesiske gjelden er ingen trussel hverken mot Kina eller resten av verden.

    For en generasjon siden var det omfattende bolignød i Kina. Folk flest bodde særdeles trangt og uten innlagt vann eller strøm. Nå er dette problemet på lang vei løst, og kritikken endrer da karakter til å bli en kritikk av at Kina bygger for mye. Denne kritikken er skivebom. Så kritiseres Kina for at nye boligprosjekter står tomme. Ja, de står tomme inntil prosjektet blir ferdigtegnet. I distriktene kan det ta en ti års tid. Så flytter folk inn. Det som gjør at det kan ta litt tid før folk flytter inn er en forskjellig kultur mht det å låne til kjøp av bolig. Kineserne er svært forsiktig med låneopptak sammenlignet med i vestlige land. Kredittkort er nesten ukjent. I distriktene vil et nytt boligprosjekt bli møtt med skepsis. La meg ta boligfeltet her vi holder på å pusse opp nå som eksempel. Feltet ble påbegynt i 2006. Den første høyblokken med nitten etasjer reiste seg midt ute på et jorde. Bondebefolkningen kom og tok saken i øyesyn. Leilighetene har innlagt vann, gass, og sentralfyr. De fleste leilighetene har to bad. Når jeg kjøpte her efterat vi måtte selge i Shanghai, var reaksjonen hoderystende i svigerfamilien. En halv million for en leilighet. Du er gal. Og vannklosett, hva skal du med det? Sentralfyr, kan dere ikke bare kle dere skikkelig som andre folk? Nå begynner innredningen å ta form i vår leilighet og folk som kommer for å titte er mindre skeptiske. Nå efter ti år er halvparten av leilighetene i sameiet solgt og minst ti andre boligfelt har sprunget opp. Bygden her har rundt regnet to hundre tusen innbyggere, spredt over et område like stort halve Østlandet. Det er jordbruk og dyrehold folk lever av. Spredt bebyggelse og et handelssentrum på størrelse med Drammen. Selv når de nåværende ti boligfeltene er fulltegnet, vil fremdeles nitti prosent av befolkningen i denne bygden bo i tradisjonelle enetasjers hus av mursten og jord, uten innlagt vann. Bare i denne bygden vil det være uproblematisk å sette igang hundre nye boligfelt. Utfordringen utbyggerne støter på, vil være at folk vil prioritere bil og feriereiser for de kjøper en moderne bolig. De aller aller fleste bøndene her har bil. Omtrent halvparten er billige lokalt produserte merker, men den andre halvparten er Audi A6, Mercedes S eller M, Porsche Cayenne og lignende farkoster, som parkeres utenfor hønsehuset ved siden av traktoren.

    Økonomisk sett er det vanskelig å fatte Escobars krisebeskrivelse. Folk i distriktene bryr seg lite om hva som foregår i Beijing, med ett unntak. Store plakater av formann Mao og av den nåværende partisjefen Xi Jinping finnes overalt. Hengivelsen og kjærligheten til disse to er ekte og til å ta og føle på. Nesten alle har ett eller annet foto av partisjefen hjemme. Mine svigerforeldre har et portrett av Mao stukket inn i rammen med fotos av slekten. Omtrent som om han var i slekten. Legen min har en stor reklamekalender i stuen hjemme med Xi Jinping og fruen. Under står det skrevet: Den kinesiske drømmen.

    Xi Jinping har satt foten kraftig ned for offentlig sløsing. Husk at mye av hva som ville være dagligdags i Norge vil få betegnelsen korrupsjon i Kina. Nå finnes det regulativer for hvor store partikontor kan være, ikke mer enn et visst antall kvadratmeter per ansatt person, og det finnes detaljerte begrensinger på innredning og materialvalg. I Norge tar staten enkelte steder inn mer i bompenger en det som brukes på veier. I Kina regnes dette som korrupsjon. Offentlig budsjetter i Kina er gjennomgående øremerkede. Når du selger en leilighet og betaler salgsskatt, får du en kvittering, det det står at så og så mye har gått til skoler, så og så mye har gått til drift av helsestasjonen, så og så mye har gått til vedlikehold av kloakknettet, osv.

    Om Escobars dystre beskrivelser av Kina skulle holde vann, måtte jo en tilsvarende gjennomgang av norske offentlige budsjetter være rene marerittbeskrivelsen.

    Nei, han bommer og han bommer totalt. Her hersker det en fremtidsoptimisme og en økonomisk boom som det er vanskelig å beskrive. Vanlige folk har masse masse penger. KTV spretter opp både her og der, der nyrike bønder drikker Maotai og skriker seg hese til karaoke til langt på kveld.

    Her er en billedenquete fra bygden fra et par år siden:

    http://www.taliban-norge.no/?p=4275

    • Tusen takk for et godt og utfyllende svar 🙂

      Jeg tror du har misforstått Escobar – så vidt jeg forsto inntok han samme posisjon som deg. Poenget hans er, at den gjeldene oppfatning i vesten om at Kina er like ustabilt som det moderne Babylon, er galt. Han bruker metaforet fullt hus (som i poker) i stedet for korthus. Og du bekrefter det med din fortelling.

      Hvordan er det med traktorene? Er de like skinnende som bilene?

  8. Da kan vi konstantere at et nytt våpenkappløp er på trappene. Drapsroboter på den ene siden og elektrovåpen til å slå dem ut på den andre.

    Våpenindustrien kan legge ut nye aksjer på børsen. Bakom synger løftet om renslig krig. I fremtiden er det bare fienden som blør.

    Det er dette som kalles innovasjon, fremtidsrettet næring og kunnskapssamfunn. Ja det er dette vi skal leve av i fremtiden, når olja er brent opp.

  9. Til Anne Brit (med en t, ser jeg nå)

    Mitt svar hadde nok vært mer intelligent formulert om jeg hadde sett House of Cards. En av de få ulempene ved utlendighet over lengre tid er at man jo blir helt utdatert på alt som går på fjernsyn.

    • Det kan da umulig være en ulempe! Ikke i forhold til den fordelen en vinner med å slippe unna det tankefengsel slike ting vanligvis er.

      Jeg har ikke sett denne vrsjonen av House of Cards, men jeg har sett de orginale mini-seriene fra Storbritannia. En av mine små pirater ga meg dem i julegave, tror jeg. Det handler om maktkamp i de høyeste politiske sirkler, som ikke ligger tilbake for noe av det som debatteres på Steigan.no. Et korthus -dømt til å falle.

      Det hevdes flittig rundt på økonomiblogger og tilhørende MSM, at nå er det like før Kina ryker også. Jeg har alltid hatt en følelse av at vi undervurderer Kina. Det kan hende at den pengemakta som har kommet til å dominere den vestlige verden, og som så tydelig har tenkt seg til Kina, ikke helt vet hva den gir seg ut på.Vi får virkelig håpe det – alternativet er for fryktelig å tenke på.

      Og Ingar, jeg kommer til å lese alt du kan fortelle fra Kina, i tillegg til haiku – diktene, bare så du vet det.

  10. Til Anne Brit,

    På 1990-tallet holdt jeg på med en webutgave av en ordbok og hvert år reviderte jeg forordet med tanker om hvilken betydning handelen med Kina ville ha for Norge. Hvert år i omtrent fem år måtte jeg konstatere at prognosene fra fjoråret var total skivebom. Jeg undervurderte alltid. Jeg husker ett år, var det i 1996 eller 1997, at vi skrev at «handelen med Kina ville kanskje utgjøre ti prosent av Norges totale import om ti år!» Nå forstår jeg hvor lite vi forstod dengang. Nå er tallene 90 prosent for klær og hvor mye for elektronikk? Tar vi vekk våpen og ammunisjon, som stort sett går til NATO, og ser vi bort fra oljeprodukter, er Kina allerede vår desidert viktigste handelspartner.

    Det er nesten ikke mulig å overvurdere det som skjer i Kina. Først bør vi få med oss det korrekte folketallet. Det ble lenge angitt av kineserne selv til en komma tre milliarder, så ble det en komma fire. Dette tallet inkluderer ikke barn uten hukou og en stor del av den flytende befolkningen, som dessverre har vært papirløse. Og den flytende befolkningen er enormt økonomisk aktiv. Det relle folketallet er kanskje en komma seks milliarder. Og nå fjernes ettbarnspolitikken.

    Det andre forholdet utlendinger har lett for å undervurdere er den fysiske størrelsen på landet. En som kommer på besøk til Shanghai, Hong Kong, eller Beijing, og står midt i sentrum og ser utover, vil tenke at her er det ikke plass til flere mennesker eller bygninger, dette kommer til å stoppe av seg selv. Det er også totalt feil. Landarealene er enorme. I Shanghai er befolkningen offisielt hvor mye, noen og tyve millioner, hvorav tretten millioner har hukou der. Men under kinesisk nyttår, da drar alle hjem til sine hjemsteder, da blir byen nesten folketom, omtrent som påsken i Oslo, men da er det aktså fremdeles tretten millioner der. Jeg tror Shanghai på en helt vanlig dag huser omtrent førti millioner. Drar du litt utenfor sentrum, og sentrum dekker et område som fra Færder til Jaren og fra Kongsberg til Kongsvinger, da ser du utover enorme jorder. Noe ligger brakk, noe er dyrket mark. Bare Shanghai vil ha arealer til å vokse i dagens tempo i hundre år til uten noen problemer.

    Det samme innover i landet. Kina er ikke trangt som man får følelsen av midt i byene, det er bare det at kineserne liker å klumpe seg sammen. Å kjøre på motorveier fra sentrum av Shanghai til bygrensen mot Jiangsu tar er par timer. Mesteparten av tiden kjører man gjennom ubebodde områder.

    Det tredje viktige utlendinger ofte misforstår mht Kina er størrelsen på den sorte økonomien. Jeg tipper rått at den sorte delen av økonomien er MER ENN ti ganger så stor som den hvite. Da må man sette seg ned og regne på nytt alle tall som baserer seg på BNP og gjeld.

    Det fjerde utlendinger ofte ikke får med seg er endel fundamentale økonomiske forhold som avgjør vekst, investering og priser. Det er totalt nyttesløst å bruke tradisjonelle økonomiske modeller for å beregne hva som skjer i den kinesiske økonomien. Noen underpunkter:

    1, I vestlige land er folks kjøpekraft stort sett det samme som lønnen. I Kina har lønnen veldig lite å gjøre med kjøpekraften. En slektning i Shanghai som er offentlig ansatt tjener en ca tre tusen RMB per måned, det høres jo svært beskjedent ut. Vedkommende har likevel egen leilighet til mange millioner, bil, drar på ferie flere ganger hvert år til Europa, Sydøstasia og USA og bor gjerne på femstjerners hoteller underveis. Hvor kommer den ekstra kjøpekraften fra? Privat handel for det aller meste. Enhver kineser er et privat handelshus. Ni til fire-jobben er bare, som navnet sier, ni til fire. Efter fire er det ut på en restaurant, der man møter forretningsforbindelser og avtaler kjøp og salg, import og eksport av alt fra dadler til silkeormer og tekstiler.

    2, Tilgjengeligheten på og prisen på risikokapital. Nå holder vi som sagt på å pusse opp og pengene strekker ikke helt til. En runde til et knippe banker gav ikke noe resultat. Rentene var høye og kravene stive. Men privat har vi fått tilsagn om lån. Fettern min kan godt låne dere en million, eller tanten min. Ingen rente. Dette hører jeg hver uke. Jeg har ikke slått til, det må jo betales tilbake. Da Mette ble alvorlig syk første gang og kildeskatten var som en møllesten om halsen sammen med huslånet, fikk jeg låne adskillige hundretusener av venner og kjente efter en halvtime på telefonen. Ingen rente og betal tilbake når jeg har penger, greit. Ingen krevde min underskrift. Bare tekst meg kontonummeret, var gjennomgangsmeldien. Dengang hadde jeg intet valg, Mette var alvorlig syk og sykehuset måtte ha penger. De store kinesiske klanene og vennskaps- og forretningssirklene fungerer som enormt effektive kapitalkanaler. Om en helt vanlig gjennomsnitts kineser ute på landet plutselig mener han har en god forretningside, kan han som regel uten større problemer reise enormt mye kapital på kort tid, gjerne mange titalls millioner, kanskje mer, til svært beskjeden eller ingen rente. Du får overhodet intet reelt inntrykk av kapitalmarkedene ved kun å se på tallene som kommer fra bankene, bankene har hånd om en liten flik av det totale kapitalmarkedet.

    3, Mobilitet i arbeidsmarkedet. Denne er mye mye større enn det er mulig å forestille seg. Ektefeller aksepterer gjerne å bo hver for seg, adskilt av enorme avstander gjennom lang tid, om det betyr at begge kan få jobb. Barna plasseres i hjembygden hos besteforeldrene.

    4, Toleranse for elendige arbeidsvilkår. Denne er også mye mye større enn hva noen nordmann vil tro er mulig. Kineserne tar gjerne til takke med å bo i råbygg, uten innlagt vann, uten toalett eller dusj, om de kan få en jobb på den måten. Arbeidstidene har gjerne intet med arbeidsloven å gjøre og ferier er ukjente.

    5, Kineserne er ikke så gode på design, innovasjon, form, farve og estetikk og de er elendige på interiører og slikt arbeide som krever god smak, men de jobber utrolig hårdt og er utrolig seige når de får en rutineoppgave. Vi undervurderer ofte denne seigheten og arbeidsviljen. Folk går gjerne på jobb selv om de har tung influensa og høy feber.

    Om vi foreløbig oppsummerer:

    Vi undervurderer eksponensielt, og tildels ser vi ikke overhodet, de fleste fundamentale økonomiske indikatorer i den kinesiske økonomien om vi bare bruker offisielle tall. Kina er en langt større og langt sterkere økonomisk stormakt enn vi tror. Kina vokser raskere enn vi tror og ser. Kina vil fortsette å vokse i flere hundre år fremover med dagens hastighet – de har bare såvidt begynt. Handelen med Kina er eksponensielt viktigere enn vi tror.

    Spådom: Allerede om ti år er Kina også den største globale militærmakten. USA og USAs allierte vil måtte bøye seg for Kina efterhvert, og Kina vil få gjennomslag for alle sine territorielle krav.

    Ønske: Om Norge kunne alliere seg med Russland og Kina, da vil ikke USA lenger kunne diktere norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Da vil vi kunne inngå i et fredelig Eurasiatisk tusenårsrike preget av fred, sterk økonomisk vekst, handel og utvikling. Fattigdom vil bli avskaffet. Krig vil bli et fremmedord. Verden står idag overfor et paradigmatisk valg: USAs vei eller Kinas vei. USA representerer barbariet. Kina representerer sivilisasjonen. Hva velger Norge?

  11. Her er et annet Haiku-dikt jeg skrev for noen år siden:

    Haiku til NATO

    Hver hjelm har en kule
    Hver soldat har en grav
    Hvert fly har en missil
    Hver minister har en galge
    som bare venter

  12. Haiku til Jens

    Folkets vrede slikket ham
    og han kjente det ble fuktig bak ørene
    Nå erkjenner jeg det gale
    sa han
    Ved å ha massene i ryggen
    tenkte han

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.