Om tenkemåter og dogmatikk

16
Terje Tvedt
Terje Tvedt

Thorbjørn Jaglands svar på min kronikk bekrefter og utdyper, beklageligvis for Europa, vil jeg si, at min oppsummering av hans strategi for kampen mot islamsk terrorisme og plan for å «skape» en ny verdenshistorisk fortelling var helt dekkende.

Samtidig prøver han totalt å desavuere analysen, ikke ved å vise hvor jeg tar feil, men ved å slå fast at jeg er «uvitende», fremmer «fundamentalisme», driver med «usle knep», er på «korstog», er ikke opptatt av «ulykkelige mennesker», og vil egge til religionskrig.  Det er interessant i seg selv at Norges tidligere statsminister, utenriksminister, stortingspresident, leder av Arbeiderpartiet i ti år, leder av Nobelkomiteen og nåværende generalsekretær i Europarådet, møter diskusjoner om kanskje det viktigste spørsmålet i vår samtid på en slik måte.

jagland tvedt

Som historiker er jeg opptatt av å forstå hvorfor aktører handler som de gjør. Politikere tar de standpunkter de tar på grunn av interesser, makt, og taktikk.  Men det må også være viktig å forstå de perspektivene og tenkemåtene som påvirker ulike politikergenerasjoners forståelse av verden, inkludert Thorbjørn Jaglands, formet som den er av dominerende tenkemåter under hva jeg kaller Det internasjonale gjennombruddet. Selvsagt er det svært sammensatte årsaker til terrorisme og det finnes forskjellige utgaver av islamismen, og som alle andre store globale fenomener er denne politisk-ideologiske strømningen et dynamisk fenomen. Min analyse av Jaglands tekst og strategi er overhodet ikke et forsøk på å gi en fullstendig analyse av dette problemkomplekset. Målet er mye mer begrenset, men like fullt viktig:

Hva er det som gjør det mulig for Jagland å mene at islamsk terrorisme må oppfattes som uttrykk for «kriminell virksomhet og «galskap» (Jaglands begrep), og det for enhver pris ikke må knyttes til religiøse tekster og overbevisninger? Og hvordan kan han mene at det er helt nødvendig for ham å «skape» (Jaglands begrep) en ny syntese om verdenshistorien som Europas elever skal lære, og hvor kjernen er at de islamske og vestlige, kristne områdene i fellesskap (med unntak av Vestens korstog og imperialisme, i følge Jagland) utviklet verden til et bedre sted?

islamic state henrettelse

Jagland har skrevet ganske mye, men selve fundamentet i hans syn på verden er, tror jeg, best uttrykt i boken Vår sårbare verden (2002), forfattet i etterdønningene av Al-Qaidas angrep i New York:

«…men vi glemmer det viktigste — det at vi er en del av en felles menneskehet. Når dette står fremst, over alt annet, og alle andre uttrykk kommer etter det, kan vi oppnå det vi alle vil. Nemlig fred og forsoning. Fredsskaperne er her og alle steder, inne i hver enkelt av oss …» (Jagland 2002: 175, min kursiv).

Disse ideene om at vi «alle» vil det samme samsvarer med innholdet i svært mange av de politiske dokumentene Jagland har vært med på å fremme og vedta de siste tiårene; Stortinget har vedtatt at alle religioner har utviklet de samme grunnleggende ideer om menneskets rettigheter, at alle i hele verden har vært enige om samfunns utviklingsmål, at alle samfunn vil realisere menneskerettighetene bare de får utvikle seg fritt, og det har flere ganger vedtatt én felles strategi for utvikling i alle utviklingsland, som om ulike religioner og historiske tradisjoner er uten betydning.

Formuleringene i boken fra 2002 er derfor symptomatiske, men også, på tradisjonell norsk manér, sympatiske og velmenende. Men det er nettopp i det tilforlatelige, i det som virker selvsagt innlysende og godt, at tenkemåters makt både ligger begravet og aktiveres. For denne måten å tenke om verden og historien på gjør verden ubegripelig.  I det øyeblikket man tilskriver Caesar i Rom, kalif Umar i Mekka, og Hongwu-keiseren i Kina, eller Assad i Damaskus og Thorbjørn Jagland i Lier de samme verdiene og ideene, forsvinner selve historien.

Ved å etablere sitt samstemte, globale «Store vi» hvor alle vil fred og forsoning på samme måte, raderer Jagland rett og slett ut av verden de som ikke lar seg definere inn i dette store «vi». Det vil si: Enten så slipper de ikke inn i hans bilde av verden, eller om de gjør det, må de omskapes, for bare slik kan de passes inn i hans harmoniserte fellesvilje. En måte å gjøre dette på er naturlig nok å insistere på at de som ikke er enig med ham, egentlig ikke mener det de sier, f.eks. islamske terrorister som begrunner sine aksjoner med en overbevisning om at det er i menneskenes fellesinteresse at et teokratisk diktatur etableres over hele kloden.

Jeg har tidligere kalt dette verdensbildet kosmopolitisk narsissisme; Jagland snakker tilsynelatende om verden, men kan egentlig bare se folk som er grunnleggende lik ham selv. For hvor blir det av bombeaksjonistene på Bali? Eller i Lahore? Han kan ikke anerkjenne at disse menneskene – med sine egne visjoner og planer de mener er høyverdig moralske og rasjonelle – finnes som historiske subjekter.

Det er også på dette grunnlaget vi må forstå den parallellen Jagland i sitt svar trekker mellom IRA og islamsk terrorisme. Han omskriver også her historien om kampen mot IRAs voldsbruk, og han hevder derfor at britene bekjempet den kun som kriminell virksomhet. Thatchers og Blairs knallharde politisk-ideologiske kamp og de interne stridighetene i IRA om terror som tjenlig strategi er glemt, visket ut. Sammenlikningen mellom IRA og IS eller Al-Qaida er mer tilslørende enn oppklarende av en rekke andre historiske grunner:  de første kjempet en nasjonal kamp, de andre for et globalt kalifat, og de første hentet argumenter fra begrunnelser som hele tiden var i endring, mens de andre henter inspirasjon fra hva som nettopp er uforanderlige utsagn fra Allah.

Men for Jagland tjener hans tolkning til å underbygge oppfatningen om at terrorisme, som anomali eller galskap, kan fikses av politiet. Politiet skal effektiviseres og gis fullmakter, mens åndskampen skal begrenses enda det jo nettopp dreier seg om en debatt mellom arven etter opplysningstiden mot religiøs dogmatikk og fanatisme.

Jagland begrunner sitt standpunkt om at terrorismen ikke må knyttes til islam, med at han ikke vil skape fiendebilder eller stereotypier av islam. Jeg er helt enig med Jagland i at dette er svært viktig, og har brukt store deler av mitt liv på å avdekke stereotypier om «den andre».  Det er nettopp en av årsakene til at hans strategi er så betydningsfull, fordi den er basert på stereotypier om muslimer og følgelig må skape nye sjablonger. Han fremstiller jo muslimer som umodne mennesker som ikke tåler diskusjoner om hva islam har bidratt med i historien, og om det finnes sider ved islam som kan begrunne terrorisme. Dette er en fordom, fordi det er millioner av muslimer som diskuterer dette spørsmålet i full offentlighet over hele verden og har gjort det lenge, i Egypt, i Syria, i Iran og Pakistan, og nå f.eks. i Indonesia, hvor lederen for verdens største muslimske organisasjonen nettopp påpeker den problematiske sammenhengen mellom islam og terrorisme (Yahya C. Staquf, Urix, 5.4.2016).

Derfor er det ikke muslimene hans nyskriving av historien først og fremst er myntet på. Det er ikke terroristene han skal redde, for han tror vel ikke at de vil sette seg ned å lese Europarådets historiebok mens de er på treningsleir i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan eller kriger i Irak og Syria. Det er Jaglands perspektiv på verden som trenger en redningsaksjon. Stilt overfor verdens kompleksitet og det faktum at den hver dag truer med å undergrave det verdensbilde Jagland har basert sitt politiske virke på, er dette prekært. Ved å beskrive historien som en interaksjon mellom mennesker med grunnleggende sett like oppfatninger om fred, forsoning og utvikling, kan Jagland derfor uten sjenanse søke å skape en ny verdenshistorie. Han har bedt Dr. Ismail Serageldin, direktøren for biblioteket i Alexandria, en tidligere toppleder i Verdensbanken som arbeidet med blant annet vannspørsmål i samtiden, og som nå er leder for et dialogprosjekt mellom sivilisasjoner, om å lage denne historien.

Jeg kan selvsagt ikke her gå inn hans nye verdenshistorie, siden jeg ikke kjenner den. Men slik Jagland utlegger ham og teorien om hvordan «kunnskapens fakkel går» mellom sivilisasjoner som alle har bidratt like mye til menneskehetens fremskritt, er det åpenbart at for Jagland er planen er å lage en historiefortelling som skal bekrefte hans verdensbilde. Ja ikke bare det; Jaglands tenkemåte vil nå bli bevist av fortellingen om marsjen til «kunnskapens fakkel» gjennom historien.

korstog

Jagland viser for eksempel til Amin Maaloufs verk om korstogene som et ledd i sitt forsøk på å gi muslimene mer stolthet. Boken het imidlertid ikke «Korstogenes innvirkning på araberne», som han feilaktig skriver, men «Korstogene sett fra arabernes side», som jo er noe ganske annet. Boken var svært viktig da den kom, nettopp fordi den ved å se korstogene med arabiske øyne, ved å gjøre Vesten til nidingen i en slags proto-kolonialistisk angrepskrig og muslimene til heltene, bidro til å reise en rekke nye spørsmål. Etter at den ble gitt ut i 1983 er det kommet flere studier som har skapt et stadig mer utfyllende bilde av dette «kulturmøtet» (se for eks.: T. F. Madden, et al., Crusades: Medieval Worlds in Conflict, 2010, J. Harris, Byzantium and the Crusades, Bloomsbury 2014, og J. Riley-Smith, (2005) [1987]. The Crusades: A History 2005).

Hva som blir stadig mer tydelig er at Maaloufs analyse var ensidig, slik forfatteren bevisst la opp til, at den inneholder viktige empiriske feil, og at korstogene endte med et totalt nederlag for det kristne Europa og seier for islam. I en situasjon hvor korstogene er tema for omfattende historisk debatt er det ikke bare barnslig, men ytterst autoritært, å gi ut en offisiell historie om verden som ser ut til å ville kanonisere Maaloufs beskrivelse, godkjent av Thorbjørn Jagland, og i tråd med Thorbjørn Jaglands ensidige, og om jeg får lov, forenklede syn på verden.

Det har alltid vært slik i historien at når tidene skifter er det noen, og ikke sjelden tilhører de eliten, som henger fast i det gamle. Det er naturlig, men er det for mange som gjør dette for lenge, vil samfunnets evne til å takle samtiden bli begrenset av gårsdagens dogmer.

Artikkelen sto først på trykk i Dagbladet

Andre artikler av Terje Tvedt steigan.no

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. Tvedt sabler igjen ned Thorbjørn Jaglands «ensidige, og forenklede syn på verden», og viser ingen forståelse for Jaglands åpenbart idealistiske og humanistiske ståsted, naivt eller ikke. Tvert i mot: Den sprenglærde historikeren vil bli kvitt ideen om det «Store vi» som han har tildelt diagnosen «kosmopolitisk narsissisme». Jagland flyr kanskje høyt, men det er jaggu ikke lett å få tak i hvor Tvedt egentlig vil heller.

    • Hvis du ikke ser hvor Tvedt vil, prøv denne:

      Tvedt vil inn til virkeligheten, da det kun er gjennom å kjenne den at man settes i stand til å handle rasjonelt på grunnlag av den.

      Dersom Jaglands Store Vi ikke eksisterer i den form Jagland synes (å ønske) å tro, kan hverken Jagland eller andre bruke det til noe. Et høyverdig mål om en fremtidig, fellesmenneskelig opplevelse av dette Store Vi, og dette Store Vi som ideell horisont for folk som mener å jobbe for endringer kan være bra, men ingen er tjent med at vi later som om det allerede er sånn hvis det ikke er sant. Og det er jo dessverre ikke det. Det er selvfølgelig ikke et mål å «bli kvitt idéen» om et felles menneskelig opplevd «vi».

      «Ensidig, forenklet syn på verden,» er et høflig understatement, ingen nedsabling. Tvedt kunne sagt at Jagland tar feil, punktum. Eller at han er dum, punktum. Men det siste passer heldigvis best her i kommentarfeltet.

      • Terje Tvedt startet sitt angrep med å påstå at Jaglands hovedpoeng i kronikken som utløste denne diskusjonen var «at islamismen ikke må kritiseres, og at det som skjedde i Belgia viser at vi er konfrontert med dessverre mange ulykkelige mennesker». Tvedts problem er at det ikke finnes belegg for disse påstandene i Jaglands tekst. Jaglands agenda var i all hovedsak å foreslå et knippe tiltak for å bremse radikaliseringen av unge muslimer i europeiske skoler, som han også mener bør være bastioner for ytringsfriheten, samt tilsvarende grep i fengsler, der mange i dag blir radikalisert. Dette samtidig som at jakten på islamittiske terrorister bør intensiveres.

        Det som åpenbart har falt Tvedt tyngst for brystet er når Jagland sveiver innom fagområdet som Tvedt anser som sitt. Jagland vil utarbeide «en samlende fortelling for muslimer, kristne og jøder». For Tvedt er dette nærmest å oppfatte som historieforfalskning, selv om han såvidt innrømmer at det finnes nok av berøringspunkter, så er det for ham som historiker det som skiller som er interessant(!).

        Et talende lavmål i å idiotforklare Jagland er når Tvedt kommer trekkende med salige Trygve Bratteli som sannhetsvitne hva angår Jaglands tilkortkommenheter. Bratteli har såvidt jeg vet aldri uttalt seg om temaet overhodet.

        Tvedt unngår behendig å skille islam fra islamisme i Jaglands tekst, mens Jagland eksplisitt ønsker å styrke nedkjempingen av islamittiske terrorister og samtidig bidra til et bedre selvbilde for unge muslimer i Europa. Jagland mener at det neppe er noen god ide å gå i strupen på halvannen milliard muslimer, noe Tvedt kan synes å mene.

        Selv er jeg ingen fan av Jagland, men Tvedts usaklige forsøk på karakterdrap blir i drøyeste laget for meg.

        • Jada, det er plenty med retoriske grep og snarveier på begge sider i føljetongen om Jagland og Tvedt. Begge er skyldige i selektive responser/ utelatelsessynder, og begge tillegger den andre dårligere motiver enn de selv påstår å ha. At det er karakterdrap i noen retning er vel å ta litt hardt i. Det er uansett Jagland som er i posisjon, det er han som har en smule innflytelse der det kan monne og større definisjonsmakt i det offentlige rom enn noen professor, og med sin posisjon, sitt nettverk og sin makt er det han som kan være farlig. Da bør han regne med ekstra kritiske blikk også.
          Mange av de tingene Tvedt går inn på i sin kritikk som kunne være viktige, går hverken Jagland eller for den saks skyld du heller inn på.

          Nyheten om Jaglands historiebokprosjekt er jo sånt som får pelsen til å stritte hos fler enn professoren, og Jagland skal jobbe hardt for å overbevise meg om at ikke det blir en dritthistorie. Noe han neppe har tid til.
          Se ellers Raknes’ kommentar her om dette. Den historien blir sikkert en hit.

          Og den ytringsfriheten han så vakkert forveksler med polstret meningsbarnehage kan vi kanskje etterhvert skyte en hvit pinn etter.

          Når det gjelder karakterdrapet eller antydniger om inkompetanse («dumhet,» som jeg litt lettvint liker å si, det er liksom så nærliggende i tilfellet Jagland, synes jeg), er det fine med Jagland at det er jo nesten umulig. Han kommer alle i forkjøpet selv, og en liste med Best of Thorbjørn kan overbevise den mest skeptiske som i tillegg får lese mannens CV om at miraklenes tid ikke er forbi.

          Og også du forsøker til slutt, med samme retoriske knep/ urederlighet som Tvedt, Jagland og alle andre, å tillegge folk en mening de neppe er enig i at de har. Sitat:

          «Jagland mener at det neppe er noen god ide å gå i strupen på halvannen milliard muslimer, noe Tvedt kan synes å mene.»

          Men ja, det er jo synd at ikke den rene saklighet får råde grunnen alene i enhver debatt.

          Også er det jo bra at den sobre debatt og til og med Jagland har en forsvarer også her, enten du liker’n eller ikke, for meg kunne det i hvert fall aldri blitt som gadd trykke en tast for den fyrens omdømme.

    • Hei Christian, (Håper alt er bra med både deg og Dag)

      Jagland flyr ikke «høyt». Kan ikke se at han hverken tar av fra bakken eller har kontakt med den. Så selvmotsigende er han.

      «Det store vi» (Jagland/deg) møter vansker i at premissene for dette «vi» ikke aksepteres av store deler av dem Jagland slik klamt omfavner og dermed legger meninger i munnen på mot deres ønsker. Tvedt ser på meg ut til gjerne å ville dit at norsk utenrikspolitikk, også v/ Jagland, er selvhøytidelig urealistisk («kosmopolitisk narsissisme») og eplekjekk-imperialistisk på mange ganske latterlig selvmotsigende vis.

      Kun at «vi» (ja, her føler jeg meg klamt omfavnet) er medlem i USA-NATOs noe krigerske utenrikspolitikk gjør det mulig for en oppblåst smånasjon som Norge, særlig v/ Jagland, å tro på «vår» evne til å styre verden. Litt mer beskjedenhet, litt mer nøytralitet, litt mer selvbevaring på egne begrensede premisser, ville utvilsomt være av det gode for folk flest her i landet – og trolig også for en del folk i Utlandet (den lille landbiten rett sør for Færder fyr, vet du ;-). – Hva tror du om det?

      – Blir du med å ta en kopp kaffe en dag? 🙂

      • Takk, alt vel her «Ullern»,
        Mitt poeng var ikke å forsvare Jaglands verdensbilde, men var en reaksjon på hva jeg opplever som et usaklig og lite fruktbart angrep på ham fra Tvedt, akkurat som jeg har liten sans for offentlig pisking. Det er for meg ganske åpenbart at Jagland neppe kommer til noen dypere erkjennelse av denne type behandling, så hva er da vitsen? Mye bedre da mener jeg å ta Jaglands forslag på alvor, og f.eks. foreslå for ham at hans økumeniske bestrebelser kanskje kan bli mye mer effektive, om vi samtidig slutter å alliere oss med de kreftene som sprer voldelig islam ut over verden. Er i Oslo torsdag ettermiddag og fredag. Ta gjerne kontakt på FB. vedr. kaffe 🙂

  2. Det har alltid vært slik i historien at når tidene skifter er det noen, og ikke sjelden tilhører de eliten, som henger fast i det gamle. Det er naturlig, men er det for mange som gjør dette for lenge, vil samfunnets evne til å takle samtiden bli begrenset av gårsdagens dogmer.

    I dagens situasjon er dette helt feil diagnose.

    Det vi nå står foran er ikke bare «tidene skifter», men et gjennomgripende sivilisasjonskollaps. I hvert fall er det det de elitene Jagland representerer, og agerer forskriftsmessig på vegne av (om enn trolig uten å forstå det selv), ser for seg – «The Big Reset». Enten det blir 3. verdenskrig eller ikke så er iallfall veikartet en nullstilling av USAs nasjonalgjeld på bekostning av «resten av verden». Dette innebærer nødvendigvis totalkollaps av det internasjonale finanssystemet og «Rapid Unscheduled Disasembly» av derivatmarkedet slik at dets volum 2-3 størrelsesordener verdens totale markedsomsetninger behendig kan feies under teppet, verdenskartet nytegnes på Versailles-manér, og den seirende del av den økonomiske eliten innkassere kasinopotten, det vil si alt av verdier, globalt.

    Til dette hører også en fullstendig omskriving av verdenshistorien hvor ingen hensyn behøver tas til den virkelige historien. Her kommer Jaglands nye historiebok til å bli pensum og en stor hit. For glem ikke at selv om sivilisasjoner har gått under mange ganger tidligere så har dette aldri før skjedd i global skala. De som altså sitter med makta når støvet legger seg vil dermed besitte total kontroll. Jeg husker ikke om det var Dick Cheney, Rumsfeld eller en av neocon-ideologene som i tida etter 9/11 uttalte at «det er vi som definerer hva som er virkeligheten.» Dersom kjøreplanen ikke endres blir dette den absolutte realitet vi må forholde oss til

    • «Til dette hører også en fullstendig omskriving av verdenshistorien hvor ingen hensyn behøver tas til den virkelige historien.»

      Stemmer. Og dermed er det lett å forstå hvorfor ISIS er så ivrige etter å sprenge fornminner.

      • De har gjordt noe liknende tidligere også : (Carnegie )
        «They then decide that the key to the success of these two operations lay in the alteration of the teaching of American History. So, they approach four of the then most prominent teachers of American History in the country — people like Charles and Mary Byrd. Their suggestion to them is this, “Will they alter the manner in which they present their subject”” And, they get turned down, flatly.
        So, they then decide that it is necessary for them to do as they say, i.e. “build our own stable of historians.» Then, they approach the Guggenheim Foundation, which specializes in fellowships, and say” “When we find young men in the process of studying for doctorates in the field of American History, and we feel that they are the right caliber, will you grant them fellowships on our say so? And the answer is, “Yes.”
        So, under that condition, eventually they assemble twenty (20), and they take these twenty potential teachers of American History to London. There, they are briefed in what is expected of them — when, as, and if they secure appointments in keeping with the doctorates they will have earned.
        That group of twenty historians ultimately becomes the nucleus of the American Historical Association. »

        linken : AMERICAN HISTORICAL ASSOCIATION
        http://www.bing.com/search?q=1934+Conclusions+and+Recommendations+for+the+Social+Studies&form=IE10TR&src=IE10TR&pc=ACJB

  3. Jagland vil sikkert være den flinkeste gutten i klassen som ALDRI MER vil ha ‘nazisme, rasisme’ , you name it , i Europa.
    Det er litt slitsomt at alle dogmer og ‘visjoner’ skal ha en slags referanse til andre verdenskrig , bevisst eller ubevisst.
    Dette blokkerer hjernen og vi ‘ser’ ikke hva som trengst i dag .
    Vi bare repeterer ALDRI MER , ALDRI MER og kommer ikke videre !

    Jagland er ingen visjonær , eller idealist for den sags skyld . Han har bare hakk i plata og han har ingen løsninger for Europa i dag !!

  4. Er Jagland en `totalitær klovn`, tro? `De kunne ikke vært overvåket nok`, sa han i forbindelse med Håkon Lies 100 årsdag. Det var etter 11/9-2001, men også etter at Lund-kommisjonen hadde avklart Aps uverdige rolle i overvåkings-Norge. Overvåkinga rettet seg jo ikke `bare` mot `farlige kommunister`, men mot alle som våget å tenke og handle i strid med NATOs store vi under den kalde krigen. At Jagland på 1970-tallet fant ut at EU plutselig var blitt et fredsprosjekt og gikk fra nei til ja, viser jo at han kan skifte standpunkt. Jeg håper at han ikke er så forblindet i godene vi får av å være et hangarskip for angreps-NATO og angreps-EU at han skifter standpunkt og faktisk skjønner hva kongen sa i 1945: `Jeg er også kommunistenes konge`. Et første skritt i retning den reelle verden ville være å sende fredsprisen til folk som kjemper for fred og ikke tilslører de globale konfliktene, spesielt ved å kalle dem som våger å tenke ut over NATO-planene om mer USA-etterretning, mer bomber og mer krig. Det er ikke for sent å snu. Ingen trenger å være totalitære klovner hele tiden. Livet er fort kort til at vi kan tillate ødeleggelse av kloden i en evig kamp for markedsfundamentalister. Tvedt våger å tale når andre tider. Flott, Terje! Fortsett med det. Per Lothar

  5. Her er litt om hva som venter våre kvinner og døtre etter hvert som islamismen befester sitt grep i Europa:

    «Could you imagine being kidnapped, being auctioned off like a piece of meat, and being endlessly gang-raped every day by some of the most evil men on the entire planet for months on end? This is what ISIS is doing to thousands upon thousands of women in Iraq and Syria, and some of their victims are as young as nine. The things that I am about to share with you are almost too nightmarish for words, but it is imperative that we understand what is going on. When ISIS conquers an area that is not Muslim, they believe that they can do whatever they want to the women because they are “infidels”. So innocent young women are being treated in some of the most horrible ways imaginable, and most of the rest of the world looks on with indifference. But of course what ISIS is doing is just the tip of a very big global iceberg. As you will see below, there are tens of millions of slaves in our world today, and sexual exploitation is involved in approximately 80 percent of those cases.

    I came across a Daily Mail article earlier today that detailed what ISIS did to a young Yazidi woman named Khalida. When she was captured, she was brought to one of those infamous “auctions” where members of ISIS buy and sell women like trading cards…

    A Yazidi woman sold as a sex-slave eight times by an ISIS jihadi says she was put on parade like she was being picked out in a ‘car showroom’.

    Khalida, 20, was kidnapped and taken to Raqqa where she was put on display in a ‘meat market’ where women are purchased for as little as a mobile phone, or simply given away as ‘gifts’.

    The most beautiful women are put into a separate ‘VIP’ room where leaders can take their time choosing their favourite three or four girls each.

    Khalida and her sister were purchased initially by a very sick old man with a white beard that kept them locked away in a small room. From time to time he would rape them, and then afterwards his wife would beat them for “tempting” her husband.

    Later she was sold to other owners, and she was gang-raped by ISIS fighters multiple times. Here is more of her story from the Daily Mail…

    Raped up to three times a day her ‘slave master’ or gang-raped by groups of ISIS fighters, this quiet young woman was bought and sold by eight different men – each more brutal, callous and perverted than the last.

    She told MailOnline she was force-fed contraceptive pills and once taken to hospital for a contraceptive injection after she was rendered unconscious by one particularly brutal gang rape.

    ‘They [ISIS] did not want me get pregnant, especially if there was more than one man because they would not know who the father of the baby was,’ she said.

    This is going on day after day in the Middle East, and yet it doesn’t make a lot of headlines in the western world.»

    http://theeconomiccollapseblog.com/archives/isis-sex-slaves-reveal-the-true-horror-of-what-is-going-on-over-in-the-middle-east

    Køln var kun en liten smakebit!

  6. En liten hilsen til Jagland fra samme artikkel:

    «Most people tend to think of slavery as something that happened in less civilized times, but the truth is that it has been estimated that there are more slaves in our world today than ever before in human history.

    We live in a world that is absolutely brimming with evil. This is something that those that believe that people are “generally good” and that humanity has a “bright future” really struggle with.

    If humans are “generally good” and we really have advanced so dramatically over their centuries, then why are there more slaves in the world today than ever before and why do we see so much evil all around us?»

  7. Jeg er redd! Enkelt og greit! Leser og leser – og prøver å forstå. Noen mener det ene – noen mener noe annet. Hva/hvem kan/skal man tro på? Jeg tror i alle fall ikke på Jagland! Med år og erfaring har jeg utviklet meg til en misantrop. Tror det er riktig. Grådighet og maktbegjær er det som styrer menneskeheten. Og vil føre til dens undergang. Selvfølgelig finnes noen bra mennesker innimellom – genuint snille og/men litt naive. Det siste MÅ man vel være for å kunne fortsette å være det første. Alt det onde som skjer i verden, og som vi i tidligere tider – før TV og Internett ikke visste så mye om – er komme hjem til oss – især i disse tider med muslimenes voldsomme inntreden i Europa. De som var ment å skulle beskytte oss – politikerne som vi har valgt – svikter totalt. De lever i sin egen boble hvor makt og egen karriere er det som styrer dem. Jeg er ganske gammel – og jeg tror min tid her på jorden har vært den beste noensinne. I vår del av verden, og i det sjikt jeg befinner meg…
    Stakkars de som kommer etter…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.