Det globale klimabudsjettet og den norske klimapolitikken

43
Erik Plahte
Erik Plahte

Klimaforskerne har avdekka at temperaturstigninga i atmosfæren er proporsjonal med de kumulative utslippene av CO2, begge deler i en periode som er så langt at de årlige variasjonene utjevnes.

«De kumulative utslippene i en periode» betyr rett og slett de samlede utslippene i perioden. «Proporsjonal» betyr at forholdet mellom temperaturstigninga og de kumulative utslippene som forårsaker den er konstant, uavhengig av hvor store de kumulative utslippene er. Så om vi veit hvor store de kumulative utslippene er, kan vi enkelt regne ut hvor mye temperaturen vil stige. Det er bare å gange utslippene med den riktige proporsjonalitetsfaktoren.

Denne enkle, men viktige sammenhengen, som også kan leses ut av Figur 2 under, har vært kjent helt siden 2009. Den har en rekke viktige konsekvenser for klimapolitikken.

Det har jeg redegjort for i detalj tidligere. De tre viktigste er

  1. Hvert eneste tonn CO2 som slippes ut i atmosfæren, bidrar like mye til temperaturstigninga, uansett når og hvor utslippet skjedde.
  2. For ethvert klimamål (ikke større temperaturstigning enn x grader) er det en øvre grense som de kumulative utslippene ikke må overstige. Denne grensa kaller jeg utslippsbudsjettet.
  3. Før eller seinere må de globale utslippene bli null (eventuelt kompenseres ved at samme mengde klimagasser blir aktivt fjerna fra atmosfæren).

Figuren under viser noen resultater fra klimamodellen MAGICC som illustrerer det første punktet. Til venstre (a) er vist fire ulike utslippsscenarioer som alle gir samme kumulative utslipp etter 2000. Til høyre (b) ser vi de tilsvarende temperaturforløpene. Alle ender opp med samme temperaturstigning, trass i forskjellene i utslippscenarioene. Det grå området viser usikkerhetsområdet som svarer til 66% sannsynlighet, gitt utslippene i (a).

Figur1-144dpi
Figur 1. Fire utslippsscenarioer (a) og de tilsvarende temperaturstigningene (b), basert på modellen MAGICC.

Hvor stort er utslippsbudsjettet?

Det fins sprikende estimater og beregninger av proporsjonalitetsfaktoren, som forteller hvor stor temperaturstigninga blir av et gitt akkumulert utslipp – eller hvor store utslipp vi kan tillate med et gitt klimamål. En av grunnene til spriket er at forskerne regner med ulike sannsynligheter. En annen grunn er at det spørs hvor mye av andre klimagasser som f.eks. metan som blir sluppet ut samtidig. En tredje grunn er at ulike metoder er brukt, noen er basert på modellanalyser, andre på analyse av måledata.

Hva sier IPCC? I sin femte rapport fra november 2014 konkluderer de at verdens utslipp aav klimagasser i 2050 må være 40–70 % lavere i 2050 enn i 2010 (s 82). De viser også denne sammenhengen mellom temperaturøking og kumulative utslipp av CO2.

Figur2-144dpi

Figur 2. Sammenhengen mellom kumulative utslipp og den tilsvarende temperaturstigninga, begge deler regna fra 1870. En forenkla forklaring: Det fargede området viser spredninga i resultatene fra en lang rekke klimamodeller. Ellipsene svarer til ulike scenarioer beregna ut fra fire enkle klimamodeller. Den svarte ellipsen uttrykker situasjonen i 2005. For mer presise detaljer se Synthesis Report 2014, s 9. De to røde linjene har jeg føyd til. De svarer til laveste og høyeste estimat fra Rogelj et al. Merk sammenhengen mellom GtC (gigatonn karbon) og GtCO2 (gigatonn CO2). 1GtC tilsvarer 3.67 GtCO2.

Nå har ei gruppe anerkjente klimaforskere leda av Joeri Rogelj ved The International Institute for Applied Systems Analysis i Østerrike prøvd å komme fram til ett estimat på grunnlag av alt som har vært publisert hittil. Konklusjonen er at for å holde temperaturstigninga under 2 °C med 66% sannsynlighet, ligger CO2-budsjettet mellom 590 og 1240 GtCO2 fra og med 2015. Legger vi til de akkumulerte utslippene på omlag 2035 GtCO2 fram til 2015, får vi området mellom de to røde linjene i figur 2. Det laveste estimatet (linja til venstre) ser temmelig trygt ut, men det høyeste kan gi en temperaturøking på nærmere tre grader. En sannsynlighet på 2/3, som Rogelj et al. regner med, er jo ikke særlig høy. Det er stor fare for at temperaturen kan øke mer, selv med utslipp lavere enn det området de angir.

Så alt annet enn å satse på å ikke overskride den nedre grensa vil være uansvarlig politikk. Det er jo slett ikke slik at to graders temperaturøking er uproblematisk. Det ser vi allerede i dag, enda vi bare er halvveis dit. Det går knapt ei uke uten at vi kan lese om dramatisk svekka isdekke ved polene og på Grønland, stigende havtemperatur og havnivå, forsuring av havet, arter som forsvinner i skremmende tempo, ekstremvær, flom og tørke, vippepunkt der ukontrollerbare prosesser vil settes i gang. Ledende klimaforskere som James Hansen og Kevin Anderson advarer: To grader er ikke skillet mellom trygt og farlig, men mellom farlig og ekstremt farlig.

Hvordan holde utslippsbudsjettet?

Om de årlige utslippene fortsetter som i 2015, vil det øvre anslaget på utslippsbudsjettet bli nådd i 2045 om dagens utslippsrate får fortsette. Men det er vel helt urealistisk, «alle» regner vel med at utslippene av klimagasser blir kraftig redusert? Nei, ikke alle. ExxonMobil, som har et oljesvart rulleblad når det gjelder klimapolitikk, skriver i sitt Outlook for Energy fra 2015 at de «regner med at de globale utslippene av CO2 blir ca 6 Gt høyere i 2040 enn i 2010», dvs. nærmere 40 Gt. Utslippene i 2015 var ca 35.5 GtCO2, faktisk lavere enn i 2014 på grunn av store reduksjoner i Kina.

Med andre ord, ExxonMobil regner med at de årlige utslippene kommer til å øke fram mot 2040. Får de det slik de vil, kan en bare glemme klimamålet på 2 °C temperaturstigning. Så kan du gjette: Sitter ExxonMobil, et av verdens aller største oljeselskap, passivt og tilpasser seg utviklinga på petroleumsmarkedet, eller har de avgjørende innflytelse på hvor raskt verden skal legge om fra fossil energi til fornybar? Svaret er: ExxonMobil planlegger en klimakatastrofe. De har også sammen med Koch-brødrene brukt millioner av dollar på å forhindre en fornybar klimapolitikk. Dette fins det mye stoff om som får ligge til en annen gang.

Dersom dagens utslippsrate får fortsette, vil det nedre anslaget på utslippsbudsjettet bli nådd i løpet av bare 15 år. Fra da av må det være null utslipp. Det er ikke slik at det begynner å haste. Det har hasta lenge allerede. Og jo lengere tid det går før tiltak blir satt i verk og begynner å virke, desto mer er brukt av utslippsbudsjettet og desto raskere må utslippene trappes ned. Å prøve å begrense temperaturstigninga til bare 1.5 grader, er politikerpreik. Det er fullstendig urealistisk om ikke det skjer mirakler.

Null utslipp etter bare 15 år er sjølsagt også helt i det blå. En realistisk nedtrappingsplan er at utslippene blir redusert mfast årlig prosent, høy nok til at budsjettet ikke blir sprengt. Denne prosenten er rett og slett utslippet i utgangsåret delt på budsjettet, med andre ord 35.5/590 = 0.06 eller 6 %. Utslippene i 2030 vil da være redusert med 60 % og i 2050 med 88 % av utslippene i 2015. De faktiske utslippene disse to årene vil være 14 og 4 GtCO2. Nedtrapping etter anbefalinga til IPCC om 40–70 % reduksjon innen 2050 ville derimot føre til at utslippene i 2050 blir 11–22 GtCO2, altså langt høyere.  Ut fra det vi veit i dag, er det ikke forsvarlig politikk å følge denne anbefalinga fra IPCC.

De norske klimamålene

Men det er det regjeringa gjør. I Nasjonalbudsjettet 2016 viser regjeringa til nettopp denne anbefalinga i den siste IPCC-rapporten. Videre står det (s 79):

I Norges innspill til den nye klimaavtalen står det at vi vil påta oss en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med nivået i 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå togradersmået, og det tilsvarer EUs forpliktelse.

Men det står også samme sted:

Fleksibiliteten i gjennomføringen som EU legger opp til, trekker i retning av at ikke hele reduksjonen gjennomføres i Norge.

Å ta utslippskuttene fullt ut hjemme ville ramme petroleumssektoren, som i 2014 sto for 27.6 % av de norske utslippene, målt i CO2-ekvivalenter.

I Klimameldinga (2014-2015) står det hvordan utslippene skal bli redusert (s 16):

Regjeringen mener en avtale om felles oppfyllelse med EU vil være den beste løsningen. Dersom det ikke oppnås en avtale med EU, vil regjeringen opprettholde ambisjonsnivået på minst 40 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 (utheva av meg). Målet vil være betinget av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen og en godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem, som bidrag til å oppfylle forpliktelsen. For at ambisjonsnivået skal være det samme, vil det kreve at Norge må ha adgang til bruk av fleksible internasjonale mekanismer innenfor ikke-kvotepliktig sektor, på lik linje med den fleksibiliteten EU-land vil få innenfor EU-systemet.

Så mange forbehold! Målet svarer til å komme ned på 31 Mt utslipp i 2030. Da må regjeringa virkelig henge i, for ett år er allerede gått uten at utslippene gikk ned. I 2015 økte de faktisk til omtrent 53 Mt ifølge Statistisk sentralbyrå. Klimaminister Vidar Helgesen meldte i januar at det ikke vil bli reduserte utslipp de neste to årene heller. Det vil si at utslippene må kuttes fra 53 Mt til 31 Mt på bare 13 år fra og med 2018. Det krever en årlig reduksjon på 4 %. Fortsetter dette til 2050, vil utslippene være redusert med 73 %, altså litt bedre enn IPCC anbefaler, men altfor dårlig ifølge Rogelj et al. «Norge fører en ambisiøs klimapolitikk», står det i Nasjonalbudsjettet 2016. Men det stemmer altså ikke.

Regjeringa er taus om det globale utslippsbudsjettet…

trass i at det er nevnt i IPCC-rapporten. Vi kan bare spekulere om hvorfor. Blir det altfor forpliktende? Det ville innebære at regjeringa måtte ta standpunkt til hvor stor del av det globale utslippsbudsjettet Norge vil legge beslag på. Jo grådigere regjeringa er, jo mer den somler med å redusere utslippene, desto mindre blir det igjen av budsjettet. Enten må andre redusere sin andel, eller Norge må trappe ned desto raskere. Det første er frekt, det andre er krevende. Og det ville innebære å erkjenne at også for Norge må utslippene før eller seinere  ned i null, eller for alltid kompenseres med fangst og lagring av CO2 (CCS) eller Bioenergi kombinert med CCS (BECCS). Forskere og fagfolk advarer mot begge disse «løsningene» (se f.eks. her, her, her og her).

Men det er akkurat dette regjeringa satser på når det så flott står i Klimameldinga (2014-2015) at «Norge skal være karbonnøytralt i 2050». Ingen veit om det vil være mulig å gjennomføre CCS eller BECCS i global skala. Dyrt blir det helt sikkert. Å satse på dette er hasard. Om det til slutt viser seg at det ikke går, har utslippsbudsjettet krympa sterkt i mellomtida. Det vil bli desto mer krevende å unngå å overskride det, kanskje umulig.

Energipolitikk er også klimapolitikk…

noe norske politikere aldri har vært villig til å trekke konsekvensen av. Å snakke om olje og gass i klimasammenheng er bannlyst. Den norske klimapolitikken ligger fast, var det første vi fikk høre fra regjeringa etter at Parismøtet var over. Det gjør energipolitikken også. For et år siden lyste regjeringa ut 23. konsesjonsrunde med 54 blokker i Barentshavet, stikk i strid med faglige og vitenskapelige råd. Planen er å tildele utvinningstillatelser i første halvår 2016. Dette er også en del av norsk klimapolitikk.

Produksjonen fra disse feltene kan kanskje starte opp i 2030. Men da må utslippene i verden være redusert med 60 %. Hvem skal kjøpe denne oljen og gassen? Regjeringa har prøvd å presse EU-kommisjonen til å forplikte seg til fortsatt å kjøpe norsk gass som erstatning for kull. Men EU vil ikke erstatte kull med gass, de vil erstatte det med fornybar energi, som det framgår av deres Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in 2050. Regjeringas linje for å forlenge fossilalderen så lenge som mulig kan gi en kraftig økonomisk baksmell og en arbeidsledighet som langt overstiger den vi har i dag, når nedturen kommer.

Enten har ikke den herskende politiske eliten i Norge skjønt alvoret, eller den er så sterkt pressa av fossilkreftene og sin egen iver etter å tjene penger på det norske olje- og gasseventyret at den ikke kan eller vil legge om til fossilfritt i det tempoet som kreves. Eller begge. For hadde den virkelig skjønt alvoret, måtte den mobilisert breie lag av folket mot fossilinteressene og for en fossilfri politikk. Men slik tenker ikke politikere. De vil styre sjøl, eller i det minste gi inntrykk av at de gjør det. Og da kan de ikke gå på tvers av de store kapitalkreftene. Vanlige folk derimot, kan det, om de bare vil og skjønner at det er nødvendig.

KampanjeStøtt oss

43 KOMMENTARER

  1. Fra Terje Bongards oppsummering 12. mars 2016.

    «Det er et faktum at i løpet av få år vil verden være totalt forandret enten vi vil eller ikke, og flere forhold gjør det nødvendig å ikke gi opp forsøkene på å finne løsninger:

    1. Ingen aner hva verden vil endres til. Vi vet bare dette sikkert: Matproduksjon, transport og økosystemenes gjendannelse av livsgrunnlaget er umulig å opprettholde med dagens forbruksnivå innenfor de nærmeste tiår. Verden har en viss mengde ressurser og økosystemtjenester. Kunnskapen om mengdene er blitt svært mye bedre de siste årene (www.teebweb.org). Vi kan ikke hogge alt, dyrke alt eller fiske alt uten at de store systemene bryter sammen. Vi lever for øyeblikket høyt på å ta ut mer enn det gjendannes, så vi har det bra nå, men vi lever ikke bærekraftig på noe område.

    2. Vindmøller eller solkraftverk vil ikke brukes til så-og-så mange «husstander», men inngå i globale kraftmarkeder med formål å oppnå kapitalvekst gjennom økt omsetning. Science-fictionløsninger kan kanskje finnes, kunstig fotosyntese, matkilder som kan dyrkes, men dette må skje innenfor hva som er mulig, og uten å knekke livsgrunnlaget. Alt en kunne ønske seg er dessverre ikke mulig. “Grønn vekst” er en paradoksal kortslutning.

    3. Endringene som kommer er ikke diskutert, forberedt eller planlagt gjennom demokratisk styring, det er kapitalens behov for vekst som bestemmer hvor det bærer hen. I hverdagen må vi ta det som kommer, og det vil vi fortsette å måtte svelge framover. Fra gift i maten til kapitalens jobbomstillinger og trusler mot livsgrunnlaget. Det er ingen partier å stemme på som har ideer til en politisk løsning på pyramidespilløkonomien eller hvordan vi kan bygge en demokratisk, bærekraftig, trygg framtid. Erna eller Jens betyr kosmetiske ulikheter. Rasmus eller Audun har heller ikke knekt kodene. FIVH, ZERO osv er helt på sidelinja, moraliserer eller flørter med kapitalen. Framtida blir tredd ned over ørene våre akkurat nå. På http://www.bioman.no ligger forsøkene på å si fra, se for eksempel denne kronikken http://www.aftenposten.no/meni…, og intervju med meg i radioen etterpå: https://radio.nrk.no/serie/ver

    4. Begrepet «arbeidsplasser» skyves foran. Kan leseren være så snill å stoppe opp og tenke seg om hva en arbeidsplass er i dag, og hva den bør være? Stikkord: En innsats for å skaffe det som er nødvendig for å leve trygt, godt, interessant, kulturelt spennende, kjenne at man gjør noe viktig og bygger framtida for sine kjære etterkommere? I dag er en arbeidsplass en direkte trussel mot disse ekte verdiene. Heng i stroppen, bli mer effektiv eller forsvinn, du har lite og ingenting du skal ha sagt, er hverdagen for de fleste.

    5. «Verdiskaping» ødelegger framtida. For noen år siden sa finanskomiteens daværende leder, Torgeir Micalsen (AP) på TV at “nå har vi så mange penger at vi kan leve av dem til evig tid”. En liten avisdebattrunde fulgte, uten at det hjalp noen ting (se http://www.bioman.no/document/… ). Rattsøutvalget fulgte opp med at matproduksjon i Norge er pengemessig ulønnsomt. Mat bør importeres billig fra en overbefolket verden. Under dagens økonomi, som er frikoblet fra virkeligheten, har Rattsø rett. Norges landbruk er langt fra bærekraftig i dag, det lever høyt på olje og import av kraftfor, industrielt produsert av mais og soya og transportert over halve verden. Det må vi nødvendigvis gjøre noe med, men av helt andre grunner enn pengelønnsomhet.

    6. Historien viser at mennesket til alle tider har kjempet om restene, barn og barnebarn står foran en utrygg verden. De «snille» blir færre jo nærmere nøden kommer. Bakgrunnen for at vi blir mer farlige under press er en del av menneskets felles arv. Livet på jorda vil klare seg, og evolvere nye arter, det er mennesker som er menneskets største trussel.

    7. Det er svært få som engasjerer seg. Det har skjedd en strategiendring siden 70-tallet (Kapitel 4 i boka). Topputdannede, professorer og forskere har fokus på sine publikasjoner, og gidder ikke/tør ikke/finner på unnskyldninger for manglende engasjement. Studenter konkurrerer seg syke med å pugge pensum og få gode karakterer i kampen om jobb, og har jo ikke noe troverdig alternativ å engasjere seg for. Venstresida/miljøorganisasjonene har sviktet. Mitt siste forsøk var å invitere meg selv til De Grønne i Trondheim i høst. En høflig, positiv tone tilbake, men nå er det snart april og det er blitt stille. Jeg kan ikke tvinge noen, men uten at flere står sammen, går dette ikke bra.»

  2. Her er også en god kommentar fra Christian Ellingsgaard:

    «Å gå inn for å kutte i sykelønna er det samme som å be veldig mange velgere om ikke å stemme MDG. Grønn politikk bør heller settes i sammenheng med at grønn økonomi kan gi mennesker håp om et bedre liv. Mens vi venter på at det politiske flertallet skal få det klart for seg at det ikke er nok å flikke på de eksisterende systemene, bør det satses på å skape levedyktige parallelle alternativer; faktiske muligheter til å velge å leve grønne gode, sosiale og produktive liv uten nødvendigheten av inngangsbillett på millioner av karbonkroner . Dette kan gjøres gjennom etablering av eksprimentelle økosamfunn på offentlig mark, urbane enklaver med stor grad av egeninnsats, og integrerte tjenester og funksjoner. Mange lever i dag karbonsløsende liv fordi de ikke har noe reelt valg.»

    https://vindheim.wordpress.com/2016/04/09/mellomstore-motsetninger/#comment-2511

  3. Man blir redd men Jorden klarer ikke av dagens konsum.. «Enten har ikke den herskende politiske eliten i Norge skjønt alvoret,..» Så smått men skal samme mennesker som delvis er årsak til hva som komma skall endre hele det korrupte samfunns hierarkiet og derigjennom tape penger.. Trur ikke det (ironi)..

    Vi går mot en økonomisk kollapse helt sikkert og en økologisk sådan (håper ikke) også som noen klokt sa i avisen.

    «In nature there are neither rewards nor punishments; there are consequences.»

  4. Professor Harold Lewis skrev i et åpent brev at: «global oppvarming er den største og mest suksessrike pseudovitenskapelige svindelen jeg har sett i mitt lange liv som fysiker».

    American Physical Society (professor Lewis var ansatt der) skrev at menneskeskapt global oppvarming skjer, og bevisene for dette er ubestridelige.

    Formuleringen «Bevisene for dette er ubestridelige» fikk professor Lewis til å reagere. Professoren sa at den grusomt tendensiøse uttalelsen om klimaforandringer var tilsynelatende skrevet av noen få mennesker, i all hast over en lunsj, og er absolutt ikke representativt for talentene til APS’ medlemmer slik som jeg kjenner dem.

    Da løgnene til klimaalarmistene ble avslørt for verden (ClimateGate), hadde det ingen innvirkning på APS sitt syn på klimaforandringene. Ingen innvirkning overhodet. Det er ikke vitenskap, men andre krefter som er i sving. Det var en svindel av en slik dimensjon jeg aldri har sett. Jeg mangler ord for å beskrive hvor stor skandale det er, uttalte professoren.

    Det er pumpet inn tusenvis av milliarder dollar i klimaforskning – bokstavelig talt. Hvis global oppvarming-bobla sprekker, taper investorene milliarder av dollar. Hvis man leser ClimateGate-epostene, ser man at dette ikke er en akademisk diskusjon, men det handler om penger og det er korrupt, uttalte professoren.

    Har professor Lewis rett, eller kanskje litt rett, eller tar han feil på alle punkter?

  5. Det er totalt ca. 550 aktive vulkaner på jorden. Utslippene av menneskeskapt CO2 til atmosfæren fra karbonbaserte energikilder og drivstoffer er små sammenlignet med de totale CO2-utslippene fra de aktive vulkanene på jorden. Det er useriøst å ikke inkludere disse vulkanutslippene i beregningene.

  6. Det stemmer naturligvis at geoengineering både er utprøvd og at det sikkert gjøres i stor skala i dag. For flere år siden, da jeg fortsatt hørte radio, hørte jeg rett som det var om geoengineering på «Verdt å vite» (nå «Ekko»). Og opplysningene kom fra anerkjente fysikere som Bjørn Samseth. Geoengineering ble beskrevet som et nødvendig onde for å bekjempe global oppvarming. Slik var narrativet.

    Mange chemtrails skyldes geoengineering. Jeg tror ikke seriøse fysikere eller meteorologer benekter det heller. Derimot vil nok agenter som John Færseth, Gunnar Tjomlid og James Randi — som ikke er vitenskapelig utdannet — kanskje benekte det.

      • Takk KZ:) Tenker på flodhester som tråkker og mudrer til vannet så man ikke ser det som var klart å se,når det gjelder enkelte desinformanter .Latterliggjøringen var så dyktig gjordt at jeg lo ganske godt selv.

    • Ja, jeg har lest en NOU om geoengineering som last resort fra noen få år tilbake også.

      Jeg kan ikke påstå at jeg vet hva dette gjør med klimaet på sikt, og synes generelt at klimaspørsmålet er et av de vanskeligste å få noe som helst grep om. Det er problematikk knyttet til metoder, data, motiver og penger hos alle parter, og ikke er det noe felt som har så mange ufaglærte eksperter heller. Jeg tar meg foreløpig det privilegiet det er å ikke ha en bastant mening om akkurat dette.

  7. Erik Plahte påstår i sin artikkel at utslipp av CO2 i atmosfæren bidrar til temperaturstigning, og at hvert eneste tonn CO2 som slippes ut i atmosfæren, bidrar like mye til temperaturstigning, uansett når og hvor utslippet skjedde.

    DET ER TEMPERATUREN SOM STYRER CO2-NIVÅET – OG IKKE OMVENDT, SLIK ERIK PLAHTE PÅSTÅR!

    http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/239-temperaturendring-styrer-co2-niva#at_pco=smlwn-1.0&at_si=5671b92ebda687a0&at_ab=per-3&at_pos=0&at_tot=1

    Henrys lov angir likevektbetingelser blant annet for CO2 i vann, og når havet varmes opp frigjøres det CO2, det er derfor endringer i global temperatur fører til endringer i CO2-nivået.

    • Linken hos Johnny viser til en artikkel i Global and Planetary Change, skrevet av tre kjente, norske klimaskeptikere: Ole Humlum, Kjell Stordal og Jan-Erik Solheim (HSS) fra 2012. Den er sitert seks ganger i forskningslitteraturen. To av siteringene er uinteressante i denne sammenhengen, de dreier seg om andre ting. En artikkel, av F. Gervais, hevder at menneskeskapt CO2 som blir igjen i atmosfæren, bidrar bare bagatellmessig til temperaturøkinga. Det er vanskelig å vurdere dette siden artikkelen ikke finnes gratis i fulltekst og bare er sitert én gang.

      De tre siste er kritiske kommentarer til metoden HSS bruker. Én viser at artikkelen til HSS “lider under alvorlige logiske brister”. Den andre viser at konklusjonene til HSS skyldes metodiske feil og at de ikke tar hensyn til El Niño. Den tredje viser til at metoden til HSS fjerner langsiktige tendenser i dataene og ikke gir grunnlag for konklusjonen.

      Det er ingen sak å finne en enkelt artikkel eller to som støtter opp om den konklusjonen du ønsker, og se bort fra resten. Det er en velkjent, men vitenskapelig sett uakseptabel metode kalt “cherrypicking”. På den måten kan du begrunne hva som helst. Det er hva som etter hvert utkrystalliserer seg som vitenskapelig konsensus, det som det store flertallet forskere enes om, vi må stole på. Noe bedre alternativ fins ikke.

      Så hva sier forskerne? Cook et al (2013) undersøkte 11 944 artikler om klima 1991-2011, og fant at 97.1 % av dem som tok standpunkt til om den globale oppvarminga er menneskeskapt, var enig i dette. Men nylig har JL Powell kritisert denne konklusjonen. Hans egne undersøkelser viste at blant nesten 70 000 forfattere av klima-artikler i fagfellevurderte tidsskrifter 2013-2014, var det bare fire (!) som forkasta hypotesen om menneskeskapt temperaturøking.

    • Litt humoristisk vinkling: Når du sier det du tar omkring i natt er en stor stokk, sier du kanskje i morgen at det var visst et av fire bein på en elefant, når solen står opp.Det som det ser ut som, behøver ikke være sånn, men du har rett til å konkludere at sånn ser det ut nå. Når man får se ting i sammenheng, kan tingene fremstå helt anderledes.Man kan si den ene dagen » Sikkert som banken»…. og neste dag …….

  8. Dette om menneskeskapte klimaendringer pga CO2 er det største nonsens makteliten. Mennesket og våre kjøretøy/skip slipper ut forsvinnende lite mengde CO2, så dette handler om skatteinntekter og maktfavnelse. Det er kun én ting som kan regulere varmen her på jorden, og det er solen. Dog kan mennesket bedrive aktiviteter som reduserer varmen, ved å skape kunstige skyer, såkalt «Indirect and semi direct geoengineering» – vær-manipulasjon på godt norsk.
    Litt om faget og siste nytt innen enmet, vel verdt lesningen: http://www.activistpost.com/2016/04/the-geoengineering-escalation-of-2016-accounts-of-chemtrail-flu-rise.html

    • Klimaskeptikere er en vanlig norsk betegnelse på dem som benekter at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte. Ordet gir omlag 63 000 treff på Google. At det er et skjellsord, får stå for din regning. Ole Humlum er i tråd med denne språkbruken en klimaskeptiker. Han er medlem av Klimarealistene, som mener at “klimaet domineres av naturlige variasjoner”. “Vi er ikke enig med FNs klimapanel, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk”, skriver de. På Wikipedias liste over klimaskeptikere står Humlum blant “Scientists arguing that global warming is primarily caused by natural processes”. At han skulle være en konspirasjonsteoretiker, har jeg aldri påstått.

      • Semantisk sett er en klimaskeptiker en som er skeptisk til at vi har et naturlig varierende klima. Unnskyld at jeg sier det Plahte, men du er nærmere den definisjonen enn det Humlum er.

  9. Plahte starter innlegget sitt med å fortelle oss at det er en statistisk sammenheng mellom CO2 i atmosfæren og temperaturen. Og at det er en proporsjonalitet her. Jo mer CO2 desto varmere klima. Dette har vært kjent siden 2009, sier han. Pussig. Fikk ikke Al Gore Fredsprisen allerede i 2006 for å si nøyaktig det samme?
    Men Plahte legger til at han har et magisk dataprogram som beviser dette og som dessuten kan spå om framtida. Ikke imponerende. Al Gore kunne også spå. Han spådde at i 2012 ville Nordpolen være fri for is. Det skjedde ikke. Isen på Nordpolen gjør som den alltid har gjort. Den vokser og minker, minker og vokser.
    Vitenskap handler om årsaksforhold. Eller som Kant sa i et lyst øyeblikk: Vitenskapen MÅ bygge på kausalitet. I motsetning til myter, religioner og desslike. De kan stokke fritt mellom årsaker og virkninger og tilogmed påstå at ting skjer uten å være forårsaket av noe som helst.

    Statistikk sier ingenting om årsaksforhold. Den kan fortelle at to fenomener opptrer noenlunde sammen eller ikke. Men sier ingenting om hva årsakene er.
    Eksempel: Det er en statistisk signifikant korrelasjon (unnskyld språket, men Plahte kan sikkert forklare…) mellom branner og brannvesen. Og – hei og hurra! – det er en viss proposjonalitet der. Jo større branner, desto flere brannfolk!
    Dermed er det bevist at vi er nødt til å minske utslippene av brannfolk for å redusere brannene. Og vi har neppe mange år på oss før det er for sent!

    Al Gore fikk raskt et problem med de fine grafene sine. Det viste seg nemlig at oppvarmingen alltid kom FØR økningen av CO2 i atmosfæren. Ouch! Virkning før årsak er ikke lov i virkelighetens verden. Kun i mytenes og fantasiens verden. Men pytt, hvem bryr seg? Massiv markedsføring, medialøgner og glatte politikeransikt har fungert før. Og attpåtil en nobelpris… Wow!

    CO2-innholdet i atmosfæren varierer hele tiden. Det er gjerne mer CO2 der om natta enn om dagen. Noen sier at nettene oftest er kaldere enn dagene, og at sola og plantenes fotosyntese spiller en rolle her. Men heldigvis har Plahte et dataprogram som vet bedre. Døgnet er alltid varmest om natta.
    I vår del av verden er det mer CO2 om vinteren enn om sommeren. Og atter finner vi uvitende skeptikere som tror at vinteren er kaldere fordi det er mindre sol da. Hadde de satt seg mer inn i sakene og studert alle de flotte datasimuleringene til Plahte, hadde de nok visst bedre. Vinteren er alltid varmere enn sommeren.

    Akk nei, slik er det likevel ikke… I virkelighetens verden er det ingen sammenheng mellom døgntemperaturer , årstidstemperaturer og CO2-innhold. Og i det lange perspektivet kommer oppvarminga FØR CO2-utslippene (fra havet).
    Ingen suksess for Plahtes magiske dataprogram. Vil han spå, anbefaler jeg å slakte en hane. Det virker i alle fall noen ganger…

    • Du mener åpenbart at harselas har større tyngde enn vitenskapelig forskning, analyse, erkjennelse og kunnskap. Blås i forskning og vitenskap, la stupiditeten herske, er det det du mener?

      • Nei, jeg mener at når stupiditet forsøkes framstilt som «vitenskapelig forskning, analyse, erkjennelse og kunnskap» er det lov å harselere.
        Hittil har du ikke lagt fram ett eneste vettug argument til forsvar for «teoriene» dine i denne tråden.

  10. Her er grafer fra Yr.no om global temperaturendring: http://www.yr.no/place/The_whole_world/climate.html. Hvordan mener Plahte at utsagnet «Klimaforskerne har avdekka at temperaturstigninga i atmosfæren er proporsjonal med de kumulative utslippene av CO2, begge deler i en periode som er så langt at de årlige variasjonene utjevnes.» stemmer med temperaturvariasjonene disse grafene viser? Hvor mange år skal inngå i en tidsperiode for at de årlige variasjonene skal utjevnes?

    Jeg tror ærlig talt at utsagnet «temperaturstigninga i atmosfæren er proporsjonal med de kumulative utslippene av CO2» er for bombastisk. I beste/verste fall kan man si at «[deler av] temperaturstigninga i atmosfæren er proporsjonal med de kumulative utslippene av CO2». For ellers tror jeg det blir vanskelig å forklare tidligere tiders temperaturendringer (standardspørsmålet er jo hvordan CO2 påvirket global temperatur da siste istid gikk mot slutten).

    • Takk for kommentaren. Ingen har påstått at proporsjonaliteten mellom kumulative utslipp av CO2 og temperaturøking gjelder til alle tider og under alle mulige forhold. Rogelj et al som jeg linka til, skriver: «Over the past decade, a large body of literature has been published that shows that the maximum global-mean temperature increase as a result of CO2 emissions is nearly linearly proportional to the total cumulative carbon (CO2) emissions.» De oppgir en rekke referanser. Du kan sjekke sjøl, artikkelen ligger i fulltekst her: http://pure.iiasa.ac.at/12019/1/Differences%20between%20carbon%20budget%20estimates%20unravelled.pdf.

      De skriver videre: «This compensating relationship is robust over a range of CO2 emissions and over timescales of up to a few centuries, with very few exceptions.»

      Sammenhengen er grundig dokumentert, og det er liten grunn til hevde at påstanden er «for bombastisk».

      • All reell vitenskap viser at i den grad det kan påvises en sammenheng mellom CO2 utslipp og oppvarming, kommer oppvarmingen først. Dette slår fullstendig bena under de flotte modellene dine.
        Det hjelper ikke at du kan «dokumentere» at tusenvis andre har gjort samme feilen som deg. Sjekk «konsensus» på rekkefølgen av årsak og virkning.

        • Det er pussig gitt, at klimaforskerne kaster bort tusenvis av årsverk og millioner av kroner på klimaforskning, når de bare kunne gått til deg for å få greie på hvordan det virkelig henger sammen. De gjør det nok bare for få mere penger, tenker jeg. Antakelig har de inngått en hemmelig avtale seg imellom om å forfalske alle forskningsrapporter for at sannheten ikke skal komme for en dag. Det er nok mer sannsynlig enn at de driver reell forskning slik forskere på andre fagområder gjør.

          • Teoriene dine om HVORFOR dette skjer får stå for din regning.
            Men nok en gang er det bare å konstatere at du ikke er i stand til å forsvare selve FUNDAMENTET for teoriene dine.
            Dine stadige forsøk på å vise til hva alle andre måtte mene, er bare tragikomiske. Jorden ble ikke flatere under middelalderens «konsensus».

      • Til Erik Plathe

        Takk for svaret. Men for å være ærlig så synes jeg disse 2 utsagnene strider mot hverandre:
        * «Ingen har påstått at proporsjonaliteten mellom kumulative utslipp av CO2 og temperaturøking gjelder til alle tider og under alle mulige forhold.»
        * «…. the maximum global-mean temperature increase as a result of CO2 emissions is NEARLY LINEARLY PROPTIONAL [min utheving] to the total cumulative carbon (CO2) emissions.»

        Beste hilsener

        Anders

  11. Historiske CO2-variasjoner i atmosfæren bygger opprinnelig på analyser av iskjerner fra boring i Antarktis og etter hvert andre steder. I senere år har forskning på fossil stomata bekreftet disse variasjonene. (Stomata er plantenes «pustehull». Her «puster» de inn CO2 og ut oksygen under fotosyntesen. Tettheten av stomata følger CO2. Plantene utvikler helt enkelt flere «pustehull» per areal i «magre» tider.)
    Korrelasjonen mellom temperatur og CO2 er ikke entydig. På den ene siden finner vi et visst samsvar, på den andre siden finner vi lange perioder uten samsvar. Dette er gjenstand for ivrig debatt og videre forskning. Geologer, oceanografer, glaciologer, biologer, fysikere, kjemikere, vulkanologer, you name it…
    Alle deltar. Noen «konsensus» finnes ikke. Til det er hullene i vår viten for store.
    Bare i ett spørsmål kan vi snakke om «konsensus». I den grad vi kan se et samsvar mellom temperatur og CO2 er det ALLTID temperaturendringen som kommer først!

    Grunnen til at Plahte ikke vil diskutere dette, er helt enkelt at han ikke har noe å komme med. Istedet gjør han som alle dommedagsprofeter pleier å gjøre. Han henviser til sine egne tolkninger av Skriften og Profetene.
    Med en viktig forskjell. Jehovas Vitner er i det minste høflige når de trekker seg unna debatten…

  12. Sluttkommentar

    Reidar Moberg prøver å tilbakevise det jeg har skrevet. Jeg har dokumentert alt med henvisning til vitenskapelige artikler og enkelte andre seriøse kilder. Alle som vil, kan sjekke hva som står der. Dersom Moberg mener at forfatterne konkluderer feil, får han ta det opp med dem direkte.

    Legg merke til at Moberg derimot ikke har en eneste dokumentasjon eller vitenskapelig referanse til det han selv påstår. Uten dokumentasjon er påstandene hans bare synsing, og han mener åpenbart at dette skal tillegges like stor vekt som vitenskapelig forskning.

    Selv uten vitenskapelig ryggdekning er Moberg skråsikker. Han skriver f.eks: “Bare i ett spørsmål kan vi snakke om «konsensus». I den grad vi kan se et samsvar mellom temperatur og CO2 er det ALLTID temperaturendringen som kommer først!” Signaturen Johnny viste i et kommentar lenger opp til en artikkel av Humlum, Stordal og Solheim. De konkluderte på grunnlag av data fra 1980 til 2011 med at det er temperaturen som styrer CO2-nivået, ikke omvendt. Artikkelen ble raskt tilbakevist av tre andre forskergrupper (se svaret mitt til Johnny). Den bombastiske påstanden til Moberg har ingen dekning i forskningslitteraturen.

  13. Erik Plahte skiver at Humlum, Stordal og Solheim trakk sin konklusjon på grunnlag av data fra 1980 til 2011. Det Erik Plahte ikke nevner, er at det finnes data fra Vostok-feltet i Antarktis, og i dette tilfellet snakker man om en periode på over 140 000 år! Når is-borekjernene ble analysert, viste det seg at temperaturen økte først, og deretter fulgte økningen av CO2.

    http://www.geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/1102-leder-okt-mengde-co2-i-atmosfaeren-til-okt-temperatur

    Golbal oppvarming er nå verdens største pyramidespill og mennesker som f.eks Gerog Soros er dypt involvert i dette, trenger jeg si noe mer?

  14. Plahtes svar til Johnny konkluderte slik:
    «Så hva sier forskerne? Cook et al (2013) undersøkte 11 944 artikler om klima 1991-2011, og fant at 97.1 % av dem som tok standpunkt til om den globale oppvarminga er menneskeskapt, var enig i dette. Men nylig har JL Powell kritisert denne konklusjonen. Hans egne undersøkelser viste at blant nesten 70 000 forfattere av klima-artikler i fagfellevurderte tidsskrifter 2013-2014, var det bare fire (!) som forkasta hypotesen om menneskeskapt temperaturøking.»
    Bare fire(!). Og fra Plahtes svar vet vi nå hvem disse fire er. Det er Humlum, Stordal, Solheim og Gervais.
    Bravo, Plahte! Og dermed er det bevist at julenissens reinsdyr kan fly! Litteraturen på området er entydig!

    Plahte har gjentatte ganger blitt bedt om å forklare HVA teorien hans om at temperaturen følger CO2 bygger på. Han har fortsatt ikke svart.
    Problemet hans er at blant «klimaforskerne» i hans «fagfellevurderte tidsskrifter» er det mange teorier om dette. Idet Plahte velger en, risikerer han å måtte forsvare den i møte med vitenskap og fakta. Den risikoen tør han ikke ta. Derfor roper han «konsensus» hele tiden. Men autoritetstro og dogmatisme hører hjemme i religionene, ikke i vitenskapen.
    Men, siden han spør så vakkert… Her er en analyse av resultater fra forskningen på stomata. Den vurderer forholdet til iskjerneresultatene og har linker videre til andre forskningsartikler.
    http://www.geocraft.com/WVFossils/stomata.html
    Og da har fire blitt til fem!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here