EU danser etter Erdoğans pipe og vakler videre til neste krise

Tyrkias president Recep Erdoğan får EU-toppene til å danse etter sin egen pipe. Ved å true med å sende to millioner flyktninger til Europa har han fått EU-lederne der han vil ha dem. De godtar (med små og svært forsiktige) protester at han stenger Tyrkias største opposisjonsavis, at han fengsler journalister, fører krig mot Tyrkias egne kurdiske innbyggere og er hovedstøttespiller for Den islamske staten. Og de lar ham sette dagsorden for EUs eget toppmøte om flyktningepolitikken.

Angela Merkel og Ahmed Davutoğlu lagde et eget dokument til EU-toppmøtet

Angela Merkel og Ahmed Davutoğlu lagde et eget dokument til EU-toppmøtet

Forut for møtet hadde Erdoğan krevd at Tyrkia måtte få mer penger enn de opprinnelige 3 milliarder euro som han var blitt lovt i november 2015. Noe nøyaktig beløp var ikke nevnt fra Ankara, men det var snakk om det samme beløpet hvert år.

Toppmøtet lyktes ikke med å konkludere noen avtaletekst slik det var planlagt 7. mars 2016, ikke minst på grunn av store indre motsigelser.

I teksten som lå på bordet hadde Tyrkia sagt seg villlig til, mot en pris, å ta tilbake flyktninger fra Europa, men hadde samtidig krevd at for hver syrer EU sender tilbake, må EU ta imot en ny syrer fra EU! Dette latterliggjør hele asylinstituttet og er åpenbart i strid med internasjonal lov.

Angela Merkel kjempet for å redde toppmøtet. Hun ville stå på at flyktningene skal fordeles mellom EU-landa etter en fastsatt nøkkel. Men av de 160.000 som det er vedtatt å fordele, og som igjen bare er en brøkdel av totalen, er det til nå bare fordelt 870 personer!

Ungarns statsminister Victor Orbán la ned veto mot fordelingsplanen, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrihten. Italias Matteo Renzi krevde å få med en formulering om pressefriheten i sluttdokumentet. Tyrkia har krevd nærmeste umiddelbar opphevelse av visumplikten for tyrkiske borgere. Dette erklærte Frankrikes François Hollande seg imot.

EU-president Donald Tusk ble forbannet da det dokumentet som kommisjonen hadde arbeidet med uten videre ble erstattet av et dokument som Tyrkias ny-osmanske statsminister Ahmet Davutoğlu og Angela Merkel hadde utarbeidet i fellesskap.

EUs juridiske byrå Eurojust mente at den avtaleteksten som lå på bordet ikke ville kunne fungere. Politico skriver:

Any deal on migration that the EU strikes with Turkey would be almost impossible to implement, according to an internal report prepared for Eurojust, the EU’s judicial cooperation agency.

The report, which was prepared last month and provided to POLITICO, suggests Turkey lacks the political will and the infrastructure to help stem flow of migrants into Europe.

“Contrary to EU opinion, migrants leaving Turkey is a dominant idea favored by the Turkish government and people — i.e., they support smugglers getting immigrants leaving Turkey,” the Eurojust report states.

Dette betyr at Eurojust ikke bare antyder, men sier rett ut at Tyrkia samarbeider med menneskesmuglerne og at avtalen ikke vil fungere i praksis.

Forut for EU-toppmøtet ble det sagt at møtet ville vedta å stenge Vest-Balkan-ruta, men det har Tyskland og Hellas satt seg kraftig imot, og det ble ikke noe vedtak om dette. Men det skjer på bakken likevel. I februar kom det 56.000 nye flyktninger til Hellas, og de kommer ikke videre fordi grensa til Makedonia er stengt.

De såkalte EU-lederne framsto igjen som “menn uten egenskaper”. Erdoğan hadde korreografien for møtet, skriver Der Spiegel, og det er ingen overdrivelse.

Det er ingenting som tyder på at det finnes noen evne eller vilje i EU til å løse disse problemene, og når man så tydelig demonstrerer for all verden at man lar sultanen i Ankara sette tonen, vil problemene naturligvis bare tårne seg opp ytterligere. Han spiller på fløyta som rotterfangeren fra Hameln, og de fleste EU-lederne dilter etter ham. Om dette kommer til å fungere? Nei. Om det blir nye kriser? Ja.

  4 kommentarer til “EU danser etter Erdoğans pipe og vakler videre til neste krise

  1. 8. mars 2016 klokka 20:33

    Er planen til EU-lederne å først oversvømme Tyrkia med “flyktninger”, eller Erdoğans venner “moderate opprørere” med våpen fra USA, for så å innlemme Tyrkia i EU? Tyrkia støtter helt tydelig terrorister i Syria.

  2. Jan Hårstad
    9. mars 2016 klokka 00:00

    En bør vel komme i hu at Tyskland var allierte med Tyrkia under den første verdenskrig. Utviklingen av en moderne tyrkisk hær rundt 1880-1900 var det tyske offiserer som sto bak.
    Når Tyskland etter andre verdenskrig begynte å komme på fote økonomisk var Tyrkia deres aller første satsningsområde og hele 3 millioner tyrk-etniske lever i dag i Tyskland. Gerhard Schrøder,den tid han var kanzler,ivret for at Tyrkia måtte inn i EU.
    De hjertelige relasjonene som hersker mellom Erdogan og Merkel har dype historiske røtter mens landene i sørEuropa snur seg mot henne i tyrkerpolitikk. I Hellas er hun et hatobjekt og selv Italia under Renzi truer med å bygge en politisk europeisk akse mot Merkel-Tyskland.
    Det tyske knefallet for Erdogans åpenbare økonomiske og politiske blackmails av EU,bidrar bare til å akselrere oppsplittingen av Europa. 75 millioner mer eller mindre tyrk-muslimer med fri adgang til EU,øker også oppslutningen om anti-immigrantpartiene.
    Det offisielle Norges lesning av verdenspolitikk er nå så dårlig,ønsketenkende og amatørmessig at jeg begriper ikke hvordan det skal gå med oss i 2017-18. Brende-Søreide er en katastrofe på lik linje med Koht-Nygaardsvold.

    • Pål Steigan
      9. mars 2016 klokka 07:03

      Tysklands Drang nach Osten er gammel, og den har også å gjøre med Tysklands mangel på strategiske råvarer og energi. For tysk kapital er jo den samme som i 1914 eller 1939. Det er bare dens politiske representanter som har skiftet en del.
      Det offisielle Norge? De har leid ut hjernene sine til et underkontor av Pentagon.

Legg inn en kommentar