Polemikken går høy i Italia etter at det ble kjent at myndighetene hadde dekket til en del nakne marmorstatuer, blant annet i Museo Capitolino, for ikke å fornærme Irans president Hassan Rouhani under hans besøk 27.01.2016. Ordren om å tildekke statuene må ha kommet fra høyeste hold, men i Palazzo Chigi, den italienske regjeringsbygningen, er det ingen som vil ta på seg ansvaret. Der har man nå «satt i gang undersøkelser» for å finne tildekkeren.
Italiensk presse skammer seg tydeligvis over hendelsen og forteller om hvordan Italia blir latterliggjort i utlandet. Høyrepartiene, som utgjør opposisjonen til Matteo Renzis «sentrum-venstre» regjering, koser seg over hendelsen og håner regjeringa.
Det er tydeligvis noen på høyeste hold i Roma som mener at Italia har grunn til å skamme seg over kulturarven sin overfor en iransk geistlig, og som har lest Michel Houellebecqs roman Underkastelse ikke som en satire, men som en bruksanvisning.
De burde ha tatt det helt med ro. Jeg tror ikke iranske geistlige er så opptatt av nakenhet. Jeg besøkte en gang basaren i Esfahan og møtte en kunstner som lagde nydelige miniatyrmalerier der de kvinnelige skjønnhetene helt tydelig hadde nakne bryster. Jeg spurte ham om han ikke var redd for reaksjonene fra presteskapet, men han sa: «Prestene er ikke opptatte av nakenhet, de tenker bare på penger og makt.» Jeg tror det var en brukbar analyse, og Renzi & co burde ha lyttet til den. (Og hvis han likevel skulle være så opptatt av nakenhet at han ikke tåler å se en marmorversjon, så er det sannelig på tide.)
Det strategisk viktige med besøket, kokte helt bort i kålen på grunn av tåpeligheter. Det iranske PressTV, som er opptatt av hva som skjer med penger og makt, forteller at Renzi og Rouhani undertegnet kontrakter verdt 17 milliarder dollar. Dette er den egentlige nyheten.