
NATO diskuterer nå en plan som går ut på å utstasjonere opp mot 4000 kampklare soldater i fire av Russlands naboland – Polen og de tre baltiske statene. Dette melder Wall Street Journal.
Planen går ut på å stasjonere en bataljon soldater, mellom 800 og 1000, i hvert av de fire landa. I en mindre versjon av planen er det tale om å plassere en bataljon i alt.
Forslaget oppfattes som en provokasjon mot Russland:
Alexander Grushko, the Russian ambassador to NATO, said the alliance was already violating a 1994 agreement not to permanently station troops on Russia’s border, and the idea of increasing the numbers was provocative.
Troppene vil bli satt under direkte NATO-kommando, slik de ville være under en virkelig krig mot en felles fiende. En slik kommandostruktur har NATO knapt brukt tidligere, og det forsterker inntrykket av dette som et krigsforberedende tiltak.
Dette nye forslaget om utplassering av tropper på grensa til Russland kommer i tillegg til NATOs “rapid reaction force” på 40.000 soldater med kommandoenheter langs hele Russlands vestgrense, som skal forberde en rask framrykking av NATO-styrker mot Russland.
Tyskland ønsker sannsynligvis ikke å sende egne soldater til denne styrken, og på annet hold er tyskerne opptatt av å prøve å normalisere forholdet til Russland. Visekansler og SPD-leder Sigmar Gabriel møtte Vladimir Putin i Kreml 30.10.2015 for å diskutere energispørsmål, dvs. leveranse av russisk gass til Tyskland. Tyskland er avhengig av gassleveransen fra Russland og tysk industri lider under virkningene av sanksjonene.
I juni 2015 gjennomførte NATO øvelsen Noble Jump som til da var den største manøveren alliansen har gjennomført siden den kalde krigen. Deutsche Welle har sett på øvelsen og peker på at den inneholder et scenario som er er svært gjenkjennelig som en parallell til Øst-Ukraina. (Jeg kommenterte øvelsen her.)
3. oktober 2015 innledet NATO sin øvelse Trident Juncture 2015. Det er en enda større øvelse enn forgjengeren og omfatter 36.000 soldater i 30 land.
Så krigerne i NATO med Jens Stoltenberg i spissen gir seg ikke. De går planmessig inn før økt spenning og praktiske forberedelser til en storkrig i Europa.