Kinesisk investeringsoffensiv i Europa

7

Kina vil investere over 1000 milliarder dollar i Europa de kommende fem årene, sa Kinas statsminister Li Keqiang til en konferanse med 16 europeiske statsledere i Suhzou 25.11.2015. Det er nettidskriftet The Diplomat som skriver dette.

Det var det fjerde møtet mellom Kina og det som kalles CEE-landa, det vil si Albania, Bosnia-Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Makedonia, Montenegro, Polen, Romania, Serbia, Slovakia og Slovenia. Rett før jul i 2014 undertegnet statsminister Li samarbeidsavtaler med en rekke av de samme landa. Kina forpliktet seg da til å investere 10 milliarder dollar i Balkan-landa.

De fleste av disse CEE-landa er medlemmer av EU, men de gylne dagene med store overføringer derfra er over. Nå er arbeidsløsheten stor i mange av disse landa og de sliter med stagnasjon og fattigdom. For politikerne er det som manna fra himmelen å høre en av lederne i verdens største økonomi love dem investeringer – og det i en slik størrelsesorden.

Investeringsplanen er en oppfølging av Kinas «vei-og-belte»-visjon, Den nye silkeveien og det økonomiske beltet, som skal forbinde Kina, Sentral-Asia og Europa. For Kinas del kommer det på et tidspunkt da landet sliter med å holde veksten over 7% samtidig som landet legger om fra intensiv lavkosteksport til større vekt på tjenester og det indre kinesiske markedet.

Er programmet realistisk? Det vil naturligvis tida vise, men Kinas kapitaleksport ligger nå på ca. 120 milliarder dollar i året, noe som er en økning på 16% fra i fjor. Investeringer på 1000 milliarder dollar, eller drøyt et norsk oljefond, på fem år betyr jo ganske enkelt ca. 200 milliarder i året, så vi snakker om en dobling.

Noe annet som sikkert er musikk i de europeiske ledernes ører er at Kina tar sikte på å øke vareimporten med 10.000 milliarder dollar. Deutsche Bahn har for eksempel antydet at selskapet vil kjøpe togmateriell fra Kina.

IMF har forpliktet seg til å gi Kinas valuta, yuan renminbi, status som internasjonal reservevaluta. Pengefondet hadde egentlig ikke noe valg, siden denne prosessen alt er kommet langt på verdens valutamarkeder. Russland har også gjort renminbi til en av sine reservevalutaer, og regner med at den snart vil utgjøre 20% av landets beholdning av utenlandsk valuta.

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

    • Nei. Her bygger man opp et gigantisk industrikonsern på krigsprofitt under andre verdenskrig, også kommer de frekke kineserne og rapper kontraktene foran nesen på en. På tide med mer krig.

  1. Litt på siden:
    USA/vesten er nok redd for miste gullgruva Afrika som er blitt holdt nede som et råvare-land:

    *Selvsagt tilbyr Kina ikke slike avtaler til Mali utelukkende av nestekjærlighet og av ren generøsitet; naturligvis forventer Kina å berike seg selv og sikre tilgang til råvarer, ressurser og markeder i Mali, nå og i fremtiden. Dette er den slags «vinn-vinn» partnerskap som alltid blir presentert av Kina som hjørnesteinen i landets bistand og investeringer i Afrika. På mange måter er Mali et godt eksempel på hvordan Kina opererer på kontinentet *

    https://midtifleisen.wordpress.com/2015/11/29/var-angrepene-i-mali-et-budskap-til-kina-og-russland/

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.