Euro-sjef: – Velferdsstaten i fare hvis immigrasjonen fortsetter

10

Presidenten for eurosonen, Jeroen Dijsselbloem, som også er finansminister i Nederland, sier i en uttalelse at han forventer at Schengen-systemet vil ta slutt, og han varsler en mindre passunion. Hensikten er i følge ham å redde velferdsstaten. Dijsselbloom sier til Handelsblatt at:

Vi kan ikke bevare velferdsstaten på lang sikt hvis tilstrømninga av asylsøkere fortsetter på dette nivået.

Han lanserer derfor tanken om et mini-Schengen bestående av Nederland, Tyskland, Sverige, Østerrike og Belgis. Dette ville i så fall bety at to av EUs grunnleggere, Italia og Frankrike, ville bli ekskludert. Og dette ville igjen bety at flertallet av medlemslanda i eurosonen ville bli kastet ut. For som Jean-Claude Juncker har sagt er det en nær forbindelse mellom euroen og Schengen: Faller Schengen, faller euroen.

Som jeg allerede har påpekt: Nå har masseimmigrasjonen gitt borgerskapet den slegga som skal til for å smadre velferdsstaten en gang for alle.

Dijsselbloom og Juncker er to av EUs absolutte (ikke-valgte) toppledere. Utspillene deres viser at hele Schengensystemet, og dermed euroen er inne i sin djupeste krise noensinne. Og når slike uttalelser kommer fra så høyt nivå, får de sin egen dynamikk. Maktsentrene vil begynne å handle ut fra at dette kommer til å skje, og dermed forsterkes prosessen.

Et lite råd: Sats ikke sparepengene på at Schengen skal kunne overleve denne krisa.

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Jeg vil i denne sammenhengen sitere deler av min egen kronikk på Radikal Portal: http://radikalportal.no/2015/11/23/trusselen-fra-falske-flyktningregnskaper/. Den handler om argumentasjonen i Norge, men er poengene er like relevante for diskusjonen i andre rike land:

    «Rent økonomisk fins det ingen grunn til å være bekymret for velferdsstatens framtid som følge av flyktningstrømmen. På kort sikt vil flyktningstrømmen medføre høyere offentlige utgifter, men disse utgiftene vil også kunne skape flere arbeidsplasser nettopp i de delene av landet hvor arbeidsløsheten stiger mest. Investerer vi tilstrekkelig i utdanning for flyktningene, vil de fleste kunne bli et aktivt tilskudd til den arbeidsføre befolkninga som må finansiere velferden når eldrebølgen slår inn for fullt om få år.

    Det betyr ikke at det ikke eksisterer en trussel mot velferdsstaten. De siste årene har Norge blitt stadig rikere. Likevel har velferdsstaten vært under et kontinuerlig angrep fra kapitalen og høyresida.
    Når vi fortsatt har en velferdsstat, er det fordi arbeidsgiverne og resten av overklassen ikke automatisk er i posisjon til å diktere utviklinga. For å kunne gjennomføre velferdskutt, er kapitaleierne avhengige av først å ha fått en stor del av arbeiderklassen til å akseptere en fortelling om hvorfor det er nødvendig. Evnen til å få gjennom politiske mål, avhenger dermed av nivået på den ideologiske makta.

    Folk i Norge vil ikke i dag uten videre akseptere at det skal kuttes mer i bemanninga i eldreomsorgen eller kuttes i dagpenger eller sykelønn, for å kunne opprettholde regjeringas mål om å redusere eiendomsskatten. Tilbakegangen for de blå partiene i høstens kommunevalg var et alvorlig varsku om hvordan det vil gå ved stortingsvalget om to år, dersom regjeringa kjører gjennom velferdskutt som blir sett i sammenheng med prioritering av skattelette for de rikeste.

    Det er i en situasjon hvor det er økende arbeidsløshet at en regjering har størst muligheter for å påvirke samfunnsutviklinga i sin retning. Når det er rom for et mer ekspansivt budsjett for å stimulere økonomien og dermed få flere i arbeid, blir det mulig å foreslå skattekutt for de velstående, uten at dette settes i direkte sammenheng med velferdskutt. Det er politisk mye lettere å stanse skattekutt som foreslås enn å foreslå skatteøkninger i etterkant. Dersom den økonomiske situasjonen endres og det blir behov for et strammere budsjett, blir det tilsvarende lettere å argumentere for innstramninger i offentlige ytelser når disse ikke blir sett i sammenheng med skatteletter.

    Det er derfor liten tvil om at for en blå-blå regjering kommer de økte utgiftene som flyktningstrømmen medfører i utgangspunktet svært ubeleilig. Det fratar den mye av det politiske handlingsrommet som har oppstått med den økonomisk nedgangen i kjølvannet av oljeprisfallet til å gjennomføre skattekutt for de rike, uten at de må kobles direkte til upopulære velferdskutt. Det er derfor liten tvil om at regjeringa reelt ønsker å redusere flyktningstrømmen til Norge kraftig.

    Det beste virkemiddelet regjeringa har for å få oppslutning om en mer inhuman flyktningpolitikk, er å bruke kutt i velferdsytelsene til folk flest i Norge som en trussel. Samtidig har regjeringa også et mål om å gjennomføre kutt i velferdsordninger, og da passer det også langt bedre politisk å forklare kommende kuttforslag med at dette er virkninger av den store flyktningstrømmen, enn å si at dette gjøres for å kunne redusere skattene for de velstående direkte.»

    Venstreorienterte som aksepterer det falske premisset om at det finns noen sammenheng mellom flyktningetlstrømning og behov for velferdskutt, er altså med på å hjelpe høyresida med å etablere den nødvendige ideologiske makta som trengs for å faktisk lykkes med angrepsplanene mot velferdsstaten.

    • Kan du forstå at hvite arbeidere ikke ønsker å begå kollektivt selvmord ved å bli minoriteter i egne land, selv om de skulle tjene økonomisk på det?

      Eller mener du at vi ikke eksisterer, og derfor ikke kan utryddes som folk?

      • Forestillinga om et folk er definert etter genetiske (hudfarge) kriterier, og at dette folkets eksistens er trua (selvmord) av innvandring som gjør at genetikken blandes ut, er i bunn og grunn ikke så mye annet enn nazistisk. Så da spør jeg bare åpent: Er du nazist?

        • Så man er en Nazist, om man ikke låner bort kona si til fremmede menn, og oppdrar barna deres som sine egne?

          Så derfor spør jeg bare åpent: Er du en cuck?

          • Noen synes at jeg har vært altfor tålmodig med «Åkes» innlegg altfor lenge. Men nå synes jeg du har brukt opp taletida. Finn deg et annet sted å skrive. Her har du misbrukt gjestfriheten lenge nok.

    • Torgeir, du ser ut til å ha blitt en ytterliggående keynesianer av dette. Det er jo ikke noe marxisme i analysen din, og du forholder deg ikke til en virkelig kapitalisme med klasser og klassekamp. Dette er illusjonspolitikk av verste merke. Det som er sørgelig hvis venstresida innbiller folk sånt som dette, så vil vi for det første frata folk forståelsen av kapitalismens vesen og for det andre vil de bli uhyre skuffet når disse løftene ikke slår til. Resultatet vil bli at enda flere arbeidere går til ytre høyre.
      Legg merke til at jeg her bare forteller hva overklassen plnlegger å gjøre. Dette har jeg varslet for lenge siden, og nå skjer det.

      • Det jeg påpeker, er tre ting:
        1. Utgiftene til flyktningemottak fungerer som et midlertidig økonomisk stimuli, på lik linje med andre offentlige tiltak, som bygging av veier, eller skattelettelser. Så langt, er analysen inspirert av Keynes.

        2. Forestillinga om at flyktningene på lang sikt utgjør en utgiftspost for det norske samfunnet, er grunnfalsk og basert på et premiss om at arbeiderklassen er ulønnsom mens direktører, aksjemeglere og skatteadvokater er de som er lønnsomme. Er det Keynes eller Marx som sier at det er forskjell på reell verdiskaping og det man sitter igjen med som skattbar personinntekt?

        3. Borgerskapet har alltid ønsket å bygge ned igjen velferdsstaten, og vil bruke enhver politisk anledning til å kutte så mye som mulig. Når vi har en velferdsstat, er det fordi det ikke er slik at borgerskapet har diktatorisk makt i vårt politiske system. De trenger ideologisk makt over arbeiderklassen for å få det til. Igjen, er dette med borgerskapets ideologisk makt en analyse inspirert av Keynes eller Marx?

        Poenget mitt, er at de som sprer de falske forestillingene om at flyktningmottak faktisk må kobles til velferdskutt, på tross av at det kun er ideologiske, ingen økonomiske, grunner til dette, bidrar til å spre borgerskapets ideologi, enten det er med vitende og vilje eller ikke.

        • 1. Disse utgiftene må dekkes fra noe hold. De må enten tas fra profitten eller fra arbeiderne. Slik klasseforholda er, vil de bli tatt fra arbeiderne, les offentlige budsjetter. Og så vil asylprofittørene stå klare med bøtter og spann til å måke inn de offentlige milliardene. Disse havner som vi vet i storkonserner eller skatteparadiser. Din klassenøytrale drømmetilstand er ikke av denne verden.
          2. Dette kan man bare finne ut ved hjelp av votenskap, ikke besvergelser. Hvis de blir gående på NAV, blir de en belastning på offentlige budsjetter. Skal ditt premiss funke må man ha en integrering som er bortimot perfekt. Altså full sysselsetting, også av kvinner, osv. Ikke gettoisering eller parallellsamfunn. Osv. Men her er din jobb å legge fram tall. Dette har ikke vært mitt tema. Jeg bare slår fast hva som faktisk skjer.
          3. Ja, borgerskapet ønsker alltid å redusere kostnadene til arbeidskrafta, og som The European Roundtable of Industrialists slo fast var migrasjon en god måte å gjøre det på. Men dette er noe nytt. 100.000 migranter på et år eller mer, som i Sverige er et sjokk, og i slike sjokk flytter kapitalen posisjonene sine framover. Ingen regler gjelder lenger og folk vil godta mange tap i den gode saks tjeneste. Dette skjer da også, slik jeg allerede har varslet.
          Flyktningemottak koster 1000 til 2000 kr døgn/person. Et sted må pengene hentes. Gjett hvor? Og gjett hvor profitten havner? Og gjett om ikke også migrantene vil bli tapere?

          • 1. Nei, utgiftene må ikke dekkes fra noe hold. De kan veldig godt også tas gjennom et mer ekspansivt budsjett enn hva som ellers ville blitt presentert, noe som betyr lavere arbeidsløshet og dermed en relativt sterkere posisjon for arbeiderklassen. De rådende klasseforholdene tillater ikke i utgangspunktet at det kuttes enda mer på offentlige budsjetter enn det ellers ville blitt gjort, forutsatt vel og merke, at den falske forestillinga om at økt flyktningetilstrømning nødvendiggjør større kutt blir spredt til arbeiderklassen. Borgerskapet kutter UANSETT alt den kan politisk, så det er BARE dersom arbeiderklassen aksepterer røverhistorien om at flyktningetilstrømning nødvendiggjør kutt, at det blir mer kutt enn det ellers ville blitt.

            2. Det jeg legger til grunn, er at Norge har hatt den arbeidsløsheten som politikerne har ønska at vi skal ha. Det har igjen å gjøre med klasseforholdene som nødvendiggjør et overskudd av arbeidskraft til enhver tid. Dersom færre innvandrere og flyktninger hadde kommet, ville arbeidsløsheten ikke vært lavere. I stedet ville politikerne ført en strammere økonomisk politikk, slik at det fantes færre arbeidsplasser. Det finns absolutt INGEN empiri som støtter tesen om at andelen av befolkninga som har minoritetsbakgrunn har noen som helst sammenheng med NIVÅET på arbeidsløshet i et land. At det er minoritetene som primært ender som arbeidsløse er en annen sak, og det har ingenting med deres kultur å gjøre, og alt å gjøre med diskriminering på arbeidsmarkedet. Men som sagt, dersom andelen med minoritetsbakgrunn øker, og politikerne ikke bestemmer seg, av helt irrasjonelle årsaker, for å legge likevektsledigheten på et enda høyere nivå, vil ikke andelen arbeidsløse øke fordi om andelen av befolkninga som i utgangspunktet blir hardest ramma av arbeidsløshet øker. Hele resonnementet om at flere med ikke-vestlig bakgrunn betyr flere på NAV, baserer seg på en gigantisk logisk feilslutning hvor årsak og virkning fra den virkelige verden snus opp ned, og skylda for arbeidsløshet som samfunnsfenomen legges over på de gruppene som hardest rammes av arbeidsløshet. Er det noe som er antimarxistisk, så må det være slike pseudo-rasistiske «analyser».

            3. Finns det noen empiri på at velferdskutt rammer hardere land som tar imot mange flyktninger sammenligna med de som ikke gjør det? Jeg tviler veldig. Du har nettopp tidligere posta en artikkel om hvor elendig det går i Finland, et land som tar imot svært få, og vist hvor mye dårligere det går der enn i Sverige, som tar imot flest per innbygger. Velferdskuttene i Tyskland ble kjørt gjennom for flere år siden, lenge før den store flyktningetilstrømninga, og med begrunnelser som ikke hadde noe som helst med innvandring eller asylpolitikk å gjøre. Men som sagt, det er FULLT MULIG for borgerskapet å utnytte det politisk til å gjennomføre velferdskutt, dersom arbeiderklassen narres til å tro at det er økonomisk nødvendig på grunn av flyktningetilstrømninga. Derfor må ingen på venstresida bidra til å spre slike feilslutninger, men aktivt bekjempe dem. Det å spre den typen «spådommer» som du gjør her, kommer derfor i kategorien potensielt selvoppfyllende profetier, ikke objektiv politisk analyse.

  2. «Et lite råd: Sats ikke sparepengene på at Schengen skal kunne overleve denne krisa.»

    Hvis noen hadde spart seg opp ti millioner gjennom et langt yrkesliv og tenkt å flytte til land med f eks dollar så har de tapt nær halve formuen på et år nå. Hva som skjer med sparepengene til dem som har dem i Euro når den ryker har jeg ingen formening om. Alt blir vel ikke nullet ut såder?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.