Det er ikke lett å ha to tanker i hodet samtidig. NATOs kriger i Midt-Østen og Nord-Afrika og det påfølgende flyktningkaoset som er i ferd med å ta knekken på Europa tar for tida all oppmerksomhet. Men hovedårsaken til disse krigene, oljekrisa, forsvinner ikke av den grunn.
Dette skriver Jan Herdal på oljekrisa.no, og fortsetter:
Peak Oil var hett for noen år siden. I dag veit knapt noen hva det betyr.
Kombinasjonen av en lånefinansiert amerikansk skiferoljeboom og lavere oljeetterspørsel som følge av økonomisk krise, har for en begrenset tid medført oljepriskollaps. Billige flybilletter og behagelig pumpepris er nok til å gi all langsiktig tenkning på båten. Men det er bare et tidsspørsmål før bildet igjen endres dramatisk.
For EUs vedkommende er situasjonen velkjent. Importandelen av olje hadde ifølge Eurostat i 2013 nådd 88,4 prosent, opp fra 78,5 prosent på ti år. Dette vil fortsatt forverres gradvis. Britisk oljeproduksjon, den eneste av betydning i EU, har vært mer eller mindre i fritt fall i 10 år, og er ifølge bransjen nærmest i ferd med å bryte sammen under dagens prissituasjon.
EØS-medlemmet Norge pumper for tida som en gal av geostrategiske grunner. Det fører bare til at reservene tømmes enda raskere. Norsk sokkel vil snart gjenoppta et stabilt, langsiktig produksjonsfall som har pågått siden år 2001. Norsk olje er relativt dyr, og dagens pris har som alle har registrert rammet hardt. Prosjekter kanselleres eller utsettes, supplyflåten går i opplag, ordrebøker tømmes og arbeidsledigheten i bransjen skyter i været.
Les også: Oljekrigen