oss 100 kroner!
Det har vært en bastant uvilje blant norske politikere og norske medier mot å se på årsakene til det flyktningedramaet som nå pågår i Middelhavet og Europa. Det til tross for, eller kanskje på grunn av, at årsakene er åpenbare. Vesten, med USA i spissen, og Norge som lydig vasall, har ført kriger mot og ødelagt Afghanistan, Somalia, Irak, Libya og Syria, og støtter nå at Saudi Arabia gjør det sammen i Jemen. Likevel later man som om man ikke har det minste ansvar for at millioner av mennesker er på flukt, og politikere som støtter disse krigene prøver å vinne verdensmesterskapet i empati ved å støtte en håndfull av ofrene for våre kriger.
Derfor er det på tide at Klassekampen nå (2. september 2015) sier det som det er i et stort oppslag under tittelen Krisa Vesten skapte.
Samtidig som debatten om hva som bør gjøres med flyktningstrømmen raser over hele Europa, står et viktig spørsmål ubesvart: Hvor mye av krisa skyldes vestlig politikk de siste tiårene? – Mye, sier seniorforsker Henrik Thune på Norsk uten rikspolitisk institutt (Nupi). – Vestlige politikere har ikke aleine skylda, men det er klart at vi har bidratt til dette, sier Morten Bøås, også senior forsker på Nupi. – Påstanden om delvis vestlig ansvar har mye for seg, sier Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute i Oslo.
Ikke krystallklare uttalelser kanskje, men et stort skritt i riktig retning.
– I Libya gikk vi inn for å legge ned et regime og en stat, helt uten noen planer for hvordan den skulle bygges opp igjen. Det er et stort ansvar, sier Thune.
Sant nok, men vi vet mer enn som så:
- Det forelå ikke noe mandat fra Stortinget da Stoltenberg erklærte Libya krig.
- Begrunnelsen den rødgrønne regjeringa, inkludert SV, ga for å bombe Libya var å redde sivile liv. Vi vet nå at det var en løgn.
- De rødgrønne påsto at de hadde dekning i FN-vedtak om å gå til krig. Det var også en løgn. Les Bjørgulv Braanens leder om dette i Klassekampen.
- De afrikanske landa ville mekle i krigen, men delegasjonen kunne ikke lande, på grunn av NATOs bombing.
- Sør-Afrikas president ba om våpenstillstand og forhandlinger, men ble blankt avvist av NATO.
- NATO påsto at krigen ikke tok sikte på å styrte Gaddafi, men norske fly skal ha vært med på å bombe presidentpalasset i Tripoli.
- Gaddafi ble ikke bare styrtet, han ble slaktet som en gris av våre allierte på bakken. (Korreksjon: den typen slakt han ble utsatt for hadde aldri blitt tillatt på dyr.) Dette er en krigsforbrytelse etter Genevekonvensjonen. Norges regjering er som krigførende part medansvarlig.
- Norge brukte en bistandsretorikk for å begrunne at vi var den mest aggressive bombemakta i Libya.
- Bare 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40.000 fot måtte avgjøre om bygninger, veier og mennesker de selv observerte var legitime mål i henhold til Natos mandat.
- NATOs bombing ødela viktig infrastruktur og ødela libyske byer. Dessuten ga den flystøtte til en jihadistisk milits som gjennomførte grove krigsforbrytelser og blant annet ødela byen Sirte.
- Libya var nok et diktatur, men slett ikke det verste i Afrika, og det var noe av det nærmeste Afrika hadde som kunne likne en velferdsstat. Norge har vært med på å bombe den i stykker og banet vei for en nyliberal sjokkdoktrine til fordel for de store korporasjonene.
- Våre allierte på bakken i Libya, NATOs infanteri, var sterkt dominert av salafistiske jihadister, finansiert av Qatar og Saudi-Arabia. Disse folkene sto bak våpenforsendelser til terrorangrepet på In Amenas i Algerie.
Jens Stoltenberg burde ha sittet foran en krigsforbryterdomstol i Haag, men i stedet ble han belønnet med jobben som generalsekretær i NATO. Den nåværende forsvarsministeren er ikke noe bedre, siden hun fortsatt, etter å ha sett virkningene av krigen, er stolt av den!
Det er heller ingen hemmelighet hvorfor syrerne flykter. Det er ikke akkurat rakettvitenskap å peke på at det ikke fantes noe syrisk flyktningeproblem før 2011 og at hele den mengden med 4 millioner flyktninger pluss over 7 millioner internt fordrevne utelukkende skyldes den krigen som Vesten fører mot Syria, med Norges uforbeholdne støtte.
Men i Norge diskuteres flyktningeprobemet uten at krigen er noe tema. Det er en ansvarsfraskrivelse og en forvrengning av virkeligheten som jeg tror savner sidestykke i moderne tid. Og Klassekampen bærer sin del av ansvaret for at dette ansvaret ikke blir belyst. La oss håpet at oppslaget 2. september 2015 ikke blir et blaff, men følges opp med å gå de ansvarlige tett inn på klingen.
