Debatten om Libyakrigen fortsetter: – Om Libya, gransking og enøydhet

0

Professor Terje Tvedt skrev en knusende kronikk i Aftenposten der han blottstilte det politiske Norges argumentasjon og opptreden da Norge i 2011 gikk i spissen for den bombekampanjen som ødela Libya og la landet åpent fo jihaistiske bander. Dette falt Aftenpostens lederskribent tungt for brystet. Avisa prøvde å bagatellisere kritikken fra Tvedt og pynte på sin egen Libya-historie. Men i sitt tilsvar er ikke Tvedt nådig:

Aftenpostens leder 19. september med overskriften «Enøyd fra Tvedt om Libya», bekrefter den politiske elitens forvirring om hvordan man kan forstå verden og Norges rolle i den.

På den ene siden vedgår Aftenposten at Libya-krigen var et feilgrep, men mener på samme tid at det ikke er noen grunn til å støtte en gransking av hvorfor Norge helhjertet støttet bombekampanjen våren og sommeren 2011.

Lederskribenten er tydelig tynget av det nasjonale traumet Libya-krigen har skapt i norsk offentlighet.

Den sier at kronikken min bør leses og diskuteres, men er taus overfor hovedspørsmålet: Behovet for en nasjonal gransking. Løsningen er underlig: Forfatteren henger seg heller opp i om jeg ser med ett eller to øyne, og insisterer på at Norge har lært.

Sett utenfra er det jo nesten uforståelig at en avis, en journalistisk bedrift, ikke aktivt vil ha frem alle sider ved hvordan norske politikere og journalister tenkte da de var med på å skape verdenshistorie.

Hvordan er dette mulig?

Jeg oppfatter det siste som et retorisk spørsmål. Det har vist seg at enhver unnfallenhet fra dem som ved høytidelige anledninger kaler seg «den fjerde statsmakt» ikke bare har vært mulig, men det har vært normen.

I stedet for å rette blikket utover mot verden er avisen mest opptatt av å forsvare sitt rykte. Den versjonen som Aftenposten her gir av sin historie er imidlertid en retusjert utgave av hva avisen skrev om Libya.

Avisen siterer en leder skrevet før krigen startet, men later som om lederne skrevet 19. mars, 24. mars og 4. april – publisert i de dagene da Norge debuterte som bombenasjon i Afrika – ikke finnes. Hvis hukommelsen er så kort eller arkivet så dårlig i Aftenposten, kan jeg anbefale Atekst.

Orker avisens lederskribent å lese alt, vil han måtte trekke en helt annen og mer ubehagelig konklusjon om rasjonaliteten i Aftenpostens analyse av krigen og krigføringen.

Jeg nøyer meg med ett eksempel her: Den 19. mars argumenterte avisen på lederplass – og uten å diskutere motforestillinger eller mulige konsekvenser – at Norge burde delta militært og lederen ble avsluttet slik: «Nå er det ingen vei tilbake før Gadafi er styrtet».

Det var ikke noe mandat for denne krigen, og det var slett ikke noe mandat for å styrte Gaddafi. Sjøl Stoltenberg innrømte at å styrte Gaddafi «ville bryte med mandatet». Like fullt var det det Aftenposten gikk inn for. Kritisk presse?

Og Tvedt peker på, slik jeg har gjort mange ganger, at det var ingen saklig og rasjonell debatt i Stortinget.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.