Hjem Lenker

Roșia Montană i Romania mot ISDS

0

Det kanadiske selskapet Gabriel Resources vil reise et søksmål mot landsbyen Roșia Montană i Romania, fordi selskapet har mistet muligheten til å etablere Europas største dagbrudd etter gull der, skriver Alessa Hartmann på nettstedet STOP TTIP.

I 1997 kom Gabriel Resources til Roșia Montană som ligger i de rumenske Karpatene. Målet med besøket var å utvikle Europas største gull- og sølvgruve. For å gjennomføre dette måtte man ødelegge det vakre landskapet og flytte 2000 mennesker. Gabriel Resources håpet på å gjøre en profitt på åtte milliarder US dollar på dette prosjektet. For de lokale innbyggerne ville dette bety å ofre både kulturarven sin og miljøet sitt for å oppnå et par hundre arbeidsplasser. Mineralutvinninga ville også betydd et utslipp av tonnevis med cyanid i gullproduksjonen

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Planene om dette dagbruddet har ført til en langvarig og stor protestbevegelse. Protestene har pågått i 15 år og toppet seg med en demonstrasjon av 30.000 mennesker i 2013. Til slutt måtte Gabriel Resources gi seg, og signaliserte da at de ville kreve 4 milliarder dollar i kompensasjon. Det tilsvarer 2% av Romanias BNP og er mer enn landets undervisningsbudsjett. Kravet vil bli rettet mot Romania som stat.

For å fremme dette søksmålet vil selskapet bruke advokatfirmaet White & Case, som er eksperter på  ISDS-saker. De førte 39 ISDS-saker bare i 2014.

Saka mot Roșia Montană og Romania er et typisk eksempel på situasjoner som sannsynligvis vil oppstå dersom regjeringa Solberg etablerer et slikt regime for Norge, eller dersom Norge blir med i TTIP og TISA.

Forrige artikkelI ro og mak fortsetter Saudi Arabia sine forbrytelser i Jemen
Neste artikkel280 NATO-øvelser i 2015, krigsforberedelsene fortsetter
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).