oss 100 kroner!
Hanne Nabintu Herland skriver på sin blogg:
Flere er overrasket over mine referanser til flere av Pål Steigans gode utenrikspolitiske artikler. Jeg ser at man raskt henger seg opp i Steigans fortid, både på Facebook og i mailer. (Foto: Thorsblogg) Poenget med å lese en artikkel er dog ikke å analysere forfatterens fortid. Det er ikke en del av en rasjonell debatt der man evaluerer argumentenes gyldighet. Rasjonell debatt er å diskutere sakens innhold, ikke person. Vi bør skille mellom sak og person og lære av hverandre, uansett politisk tilknytning.
Jeg setter naturligvis pris på dette, og ikke bare fordi det akkurat her gjelder meg, men fordi det bør være argumentenes innhold som betyr noe, og ikke hvem som framfører dem. Faste lesere av denne bloggen vil vite at jeg svært ofte siterer kilder som står milevidt fra meg sjøl. Jeg ser det som min viktigste oppgave å få folk til å tenke sjøl, ikke nødvendigvis å bli enige med meg i ett og alt. Norske medier går i flokk, og det settes få spørsmålstegn ved de oppleste sannhetene. Det gleder meg at Herland har tatt poenget. Hun skriver videre:
Eksempelvis, en analyse av USA for 30 år siden, har langt fra sikkert relevant idag, nettopp fordi landet har vært igjennom en betydelig ideologisk endring. Europa er også svært endret. Dette har Steigan observert, og han er en av de få som faktisk følger med på strømningene I sin egen samtid. Det gjør Steigan til en spennende stemme som man kan lære mye av ved å følge. Selvsagt trenger man ikke å være enig i alt han skriver, det er jo selve poenget å bli utfordret!
Jeg har planer om å nominere ham til årets Fritt Ord Pris.
Jeg takker og bukker, men til det siste vil jeg si at jeg setter to flasker førsteklasses Amarone imot at hun får gjennomslag for dette forslaget. For meg er det vel så viktig at flere tør å gjøre som Herland, nemlig å lese steigan.no og vurdere argumenter og dokumentasjon på en saklig måte. Det vil være en pris god nok.
