Den svarte mandagen tok hundrevis av milliarder dollar

13

Børskrakket på Den svarte mandagen var ikke Det store krakket som mange venter på. Men det var uansett stort nok til å utslette børsverdier for hundrevis av milliarder dollar verden rundt. Den tidligere finansministeren i USA, Larry Summers, sammenlikner august 2015 med august 2007 og august 2008, altså like stort som forvarslene til den store finanskrisa.

Denne gangen var det børskrakket i Kina som så ut som den utløsende faktoren. The Economist skriver: «Kina nyser, vil verden bli forkjølet?»

For er det noe som dette krakket viser med all ønskelig tydelighet, så er det hvor viktig Kina er blitt for verden. Kinas økonomi utgjør nå 15% av verdensøkonomien, men veksten i Kina utgjør halvparten av verdens vekst! Kina er verdens største handelsnasjon, største eksportør og største importør.

Den såkalte finanskrisa i 2008 var svær, men når den ikke ble enda større så kom det av at de såkalte framvoksende landa i hovedsak opprettholdt veksten mens Vesten gikk i stagnasjon og nedgang. Når krisa denne gangen starter i Kina, samtidig som Vesten ikke har løst problemene som kom til syne i 2008, så er det et meget alvorlig varsel.

Nå handler det om den nakne kampen for å overleve, som investoren Dennis Gartman sier til Deutsche Wirtschafts Nacrichten. Angela Merkel er tydeligvis svært nervøs, skriver DWN, som også bemerker ganske tørt at europeiske politikere virker helt avmektige stilt overfor denne krisa, siden de for lengst har langt de viktige økonomiske avgjørelsene i andres hender.

EU-politikerne er nå stilt overfor massearbeidsløsheten, flyktningekrisa, den sjølforskyldte krisa i Ukraina, de enorme tapene på sanksjonene mot Russland – og nå noe som kanskje kan blli det store krakket. Og det er åpenbart for enhver at de ikke evner å takle noe av det.

Les også Trøbbel i Kina?

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Jeg mener mye av børsoppgangene og børsnedgangene skyldes spekulasjon fra finansgiganter som prøver å lure til seg pengene til småsparere og offentlige fond. Og de viser at finanskapitalen slik den opererer i dag, i stor grad er en «død» kapital. Den brukes mindre og mindre til utvikling av samfunnene fordi politikerelitene og byråkratiene i stor grad er i lomma på finansgigantene og styres av deres disposisjoner. Og i den grad det er økonomisk vekst, er denne i dag i stor grad skapt av de som sitter med sine penger i det militærindustrielle kompleks og derfor arbeider aktivt for mer krig og konflikt, eller gjennom sentralisering og andre knep lurer til seg verdiene til andre folk.Trykking av penger holder det hele i gang og lurer flere og flere inn i et tungt avhengighetsforhold til låneinstitusjoner som legger beslag på stadig større deler av den enkeltes overskudd av eget arbeid.

  2. Når noen blir fattigere, blir andre rikere. Penger skifter eiere. Det er noen som skor seg kraftig på denne såkalte krisen. Noen blir veldig rike og mektige.

    Uansett vet vi hvordan krisen blir «løst» denne gangen også: Redningspakker til bankene som er too big to fail. Og kutt og nedskjæringer i velferdsordningene for folk flest. Folket taper, banksterne vinner.

  3. OLJEFONDET FORSVUNNET I NATT

    Kommentariatets Diktatur, finansredaksjonen: Norges Bank Investment Management melder i morges at Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet, er blitt borte i løpet av nattens dramatiske begivenheter på aksje- og verdipapirmarkedene verden rundt.
    Nøyaktig hvor fondet tok veien er foreløpig noe uklart, men letingen konsentreres i første rekke om områdene omkring Wall Street og City of London. Oljefondet hadde en anslått imaginær verdi på i overkant av 7.000 milliarder kroner da det forsvant.

    Adm. dir. i NBIM Slyngel Ormeyngel sier til KD at dette ikke er så dramatisk som det kan høres ut til. «Pensjonsfondet har, sett fra et norsk ståsted, tross alt aldri eksistert som noe annet enn en kollektivt opprettholdt illusjon,» sier Ormeyngel. «At det nå er borte, er egentlig bare et sunnhetstegn.» Ormeyngel forklarer videre at de fire prosentene av fondets antatte verdi som før forsvinningen kunne brukes hvert år, også kjent som handlingsregelen, var et tall man kom frem til i London i 2001 etter harde forhandlinger og unevnelige begivenheter på plysjkledde bakrom i City. Det var selvfølgelig aldri meningen at fondet som sådan skulle kunne komme fremtidige generasjoner vanlige nordmenn til gode under noen omstendighet, så derfor ble man enige om å lansere handlingsregelen slik at man kunne avspise folket med peanøtter i all fremtid uten å gå inn på det faktum at fondet strengt talt ikke eksisterer. Daværende sentralbanksjef Stein Strømgjerde skal ha hatt en stor utfordring med å få gjennomslag i det internasjonale finansmiljøet for kravet om at det norske folk helst må få leve i en forestilling om uendelig rikdom saltet ned til forsikring mot alt vondt i uoverskuelig fremtid, og ved fremleggelse av kravet om å få sløse bort så meget som fire prosent pr. anno på offentlige utgifter i Norge, skal minst en amerikaner med nybørstet grevling på hodet ha blitt overhørt ved enden av baren mens han standhaftig øvde seg på å uttale «sovjetstat» på svensk.

    «Ikke at vi egentlig har noe med det, men det hadde jo fra en fagøkonoms synspunkt vært både interessant og lærerikt om vi kunne finne ut hvor oljefondet som ikke eksisterer egentlig ble av,» sier Ormeyngel. «Vi har derfor avgjort at den som kan bidra med opplysninger som fører til at Statens pensjonsfond utland blir lokalisert, vil bli belønnet med finnerlønn tilsvarende fire prosent av ingenting. Såpass er det verdt, og dette er et tilbud som til fulle ivaretar vår vanlige praksis på området «tenk på et tall» innen finansøkonomien. Dette i motsetning til en annen tommelfingerregel vi ofte holder oss til i dette miljøet, og som kommer til anvendelse ved beregning av lånevilkår, nemlig den som gjerne bare benevnes som «hele verden pluss fem prosent,» avslutter en munter NBIM-direktør.

          • Takk takk, jeg inkasserer gjerne sekseren. 🙂 Det er vel det eneste som blir å regne som nettogevinst på meg etter denne runden, tenker jeg. Satire er dessverre snart det eneste man kan bruke denne såkalte virkeligheten til. Flere av de virkelig store i nettopp det faget ga seg forøvrig på toppen av sin kreativitet med begrunnelse i at samfunnet hadde kommet til et punkt der de anså sin kunst som overflødig og fullstendig overgått av virkelighetens vidunderlige verden. Selv mener jeg det fortsatt er et visst potensiale, og kommer nok en vakker dag til å bli skutt av mine venner i en skyttergrav eller på et feltsykehus når de ikke orker mer galgenhumor og bløte ordspill om det ragnarokket vi er i ferd med å gå til grunne i.

  4. Steigan skriver om krakket: «… det var uansett stort nok til å utslette børsverdier for hundrevis av milliarder dollar verden rundt.» Jeg trøbler med å skjønne børs og krakk. Utsletta børsverdier? Åssen går det an? Hvor er de nå? Var det bare liksom-verdier?

    • Det er derfor jeg kaller det børsverdier. Det er et kasino, og de som taper formuer, taper faktisk formuer, om ikke annet, så på vegne av andre. At det så har lite med den faktiske økonomien å gjøre, er en annen sak. Men hele det økonomiske systemet er bygd opp på gjeld og fiktive verdier. Forsvinner tilliten til systemet, raser dette korthuset over ende, og det får betydning for den virkelige økonomien.

    • Det er ikke lett å forstå, men det er faktisk sånn som Steigan forklarer. Det er fiktive verdier, de kan ut(slettes), og ingen vet hvor de er, naturligvis. Det hele er bygget på en temporær tillit/ en kollektivt opprettholdt forestilling eller konvensjon, om du vil. Systemet har innbygget i seg mekanismer som gjør at børsverdier blåses opp og senere punkterer i form av det vi kjenner som krakk. I mellomtiden har de ekte pengene, i ly av disse imaginære verdienes vekst og fall, delvis skiftet eiere, og i hvertfall på systemets iboende premisser i stor grad blitt sugd opp og ut av systemet og inn i pengebingen til Onkel Skrue, altså de 0.01% av oss som faktisk nå «eier» nesten alle penger og realverdier i verden.
      Folk flest merker det på lønninger, (bolig)priser og lånevilkår. Legg til at de største aktørene i finansøkonomien selv har kontroll over seddelpressene (pengeproduksjonen), og at folk flest opplever at de er fullstendig avhengige av og prisgitt dette systemet, så har du mye av grunnen til at de fleste jobber og jobber uten noensinne å bli gjeldsfrie, bor i hus som blir mer og mer standarisert, men aldri fullt nedbetalt, kjører likere og likere biler og på slutten av måneden sitter igjen med nøyaktig like ingenting. Utgifter og inntekter går opp omtrent på øret, og zoomer man ut ser man en slags maurtue der alle jobber for en større sammenheng de knapt aner, penger er for oss noe småtteri som bare strømmer jevnt og trutt gjennom kontoen og ved litt egeninnsats transformeres til brød, men det er ikke noe vi kan anse som «våre» penger. De er elitens/ bankenes penger alle sammen. Når et krakk har manifestert seg og de børster vekk restene av spill-sjetongene (børsverdiene) for denne runden, er det de ekte pengene man teller opp og regner som tap og gevinst.

      Systemet forutsetter en ubrutt og potensielt uendelig vekst, noe som dypest sett strider mot naturlovene, og det er mye av årsaken til at vi er mange som mener å se uten fnugg av tvil at dette går mot sitt uuavvergelige sammenbrudd. For hver runde rikmannspoker og hvert krakk starter man treskeverket (pyramidespillet) igjen, men med fjæra strammet ytterligere en omdreining. Vi når snart en tålegrense for både ressurssløseriet og mennesklig utbytting, og når så eliten nekter å gjennomføre en styrt avvikling av kasinoet sitt, men surrer seg fast til masten på skipet som en annen Oddyssevs, blir det kriger og elendighet i kampen om det siste av alt. Tenk «olje» foreløpig, der er det nå ikke et fikenblad igjen som kamuflerer hva det er de holder på med i midtøsten, på den arabiske halvøy og i Afrika. Drikkevann vil bli en av fremtidens store kilder til mer krig.

      Hvis man virkelig ønsker å finne ut hvor «oljefondet» tok veien under krakket, er mitt beste tips et firma på Kongsvinger som heter Ibas AS. De er verdensledende på å gjenopprette data fra ødelagte eller slettede harddisker og andre elektroniske lagringsmedier, og benyttes til og med av CIA, så gode er de på det de gjør. Om du kan spise oljefondet etter at Ibas har gjenopprettet det, er en annen sak. Prøv med baufil og litt Tabasco, så kanskje …

  5. Takk for klargjøring og refleksjon. Jeg skjønner systemet noe bedre nå. Og galskapen i det lærte jeg som guttunge, da fattern forklarte hva en kuppongkløpper var.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.