EU: Enheten slår sprekker, folk snubler mot utgangen

14

Eurosonens ydmykelse av Hellas har ikke styrket eurolandas enhet seg i mellom. Riktignok har de redusert Hellas til en koloni som skal styres av utenlandske direktiver, men kampen innad i eurosonen er bare blitt skarpere. Wolfgang Schäuble vil ha Sør-Europa ut av euroen og skape en tysk sone. François Holland har sjokkert franskmenn med å foreslå en «euroregjering» med eget parlament. Og Italias Matteo Renzi skjerper kritikken mot Tyskland. Og amerikanske økonomer mener at det er Tyskland som bør gå ut av euroen.

euro krise

François Hollandes «euroland»

I en kronikk i Journal du Dimanche 19. juli 2015 lanserer Frankrikes president ideen om å opprette en regjering for eurosonen, baert på et eurosoneparlament og med et felles eurosonebudsjett. Kronikken ble skrevet i forbindelse med EU-veteran Jacques Delors‘ nittiårsdag, og Hollande skriver:

Kvaliteten på den fransk-tyske forholdet har vært viktig for mye. Den europeiske ånd har seiret. Men vi kan ikke stoppe der. Jeg har foreslått å ta opp ideen til Jacques Delors om å etablere en regjering for euroområdet med et eget budsjett og et parlament for å sikre demokratisk kontroll.

Den franske etatismen fornekter seg ikke. Når problemene tårner seg opp skal de løses gjennom å opprette overnasjonale organer. Vis meg den tyske politikeren som vil ha et felles budsjett med Italia og Spania og jeg skal vise deg en politiker som aldri blir valgt inn i Forbundsdagen.

Marine Le Pen i Front National svarer Hollande slik:

Euroen er en fiasko, slik det igjen ble demonstrert i det greske tilfellet, så vi man ha enda mer euro! Det er begrunnelsen til François Hollande. […] Som medskyldige til euroen tar man så lite hensyn til Frankrike at man er ute av stand til å forestille seg noe annet enn noe tilbakesskuende, innskrende, smeltet inn i en overnasjonal konstruksjon?

Heller ikke Nicolas Sarkozy i Det republikanske partiet er særlig entusiastisk til Hollandes forslag. «Hvem trenger enda et parlament?» spør han retorisk. Tidligere statsminister Jean-Pierre Raffarin sier at «dette forslaget er allerede forkastet av våre partnere».

Hollandes forslag er fullstendig dødfødt, men det viser hvor desperate man nå er i EU-landa. Man står overfor ei krise som er uløselig slik euroen er konstruert, og da kommer man med forslag som man må vite er totalt ugjennomførbare. Nå er riktignok ikke Hollandes forslag så ekstremt som forslaget fra de fem EU-presidentene om å avvikle de nasjonale parlamentenes styringsrett innen ti år og erstatte dem med en europaregjering med et europabudsjett. Men siden Hollandes euroregjering er et forsøk på å løse den akutte krisa nå, framstår det som enda mer desperat.

Det skulle vært svært interessant å se en valgkamp mellom Marine Le Pen og François Hollande der temaet var å legge Frankrikes økonomi inn under en euroregjerings kontroll.

Amerikansk forslag: Tyskland ut av euroen

Den tidligere direktøren i Det internasjonale pengefondet, Ashoka Mody, foreslår i en artikkel i Bloomberg at det ikke er Hellas som bør gå ut av euroen, men Tyskland. Han skriver at dersom Hellas, kanskje fulgt av Portugal og Italia, skulle tvinges ut av euroen, ville de få mange økonomiske problemer i lang tid. Men han gir Tyskland ros for én ting, nemlig å ha brutt et tabu ved å reise tanken om exit fra euroen. For hvis Tyskland gikk ut av euroen, «ville det ikke være noen tapere», skriver Mody:

A German return to the deutsche mark would cause the value of the euro to fall immediately, giving countries in Europe’s periphery a much-needed boost in competitiveness. Italy and Portugal have about the same gross domestic product today as when the euro was introduced, and the Greek economy, having briefly soared, is now in danger of falling below its starting point. A weaker euro would give them a chance to jump-start growth. If, as would be likely, the Netherlands, Belgium, Austria and Finland followed Germany’s lead, perhaps to form a new currency bloc, the euro would depreciate even further.

The disruption from a German exit would be minor. Because a deutsche mark would buy more goods and services in Europe (and in the rest of the world) than does a euro today, the Germans would become richer in one stroke. Germany’s assets abroad would be worth less in terms of the pricier deutsche marks, but German debts would be easier to repay.

Tidligere sjef for The Federal Reserve Ben Bernanke går ikke så langt som Mody, men han understreker også at den ujamne utviklinga mellom landa i eurosonen gjør det vanskelig for dem å lykkes. Den innflytelsesrike økonomiredaktøren i britiske The Telegraph Ambrose Evans-Pritchard bruker Bernankes uttalelse til å lansere tanken om en tysk time out fra euroen.

Matteo Renzi: Tyskland ydmyket Hellas

Italias statsminister Matteo Renzi var skarpt kritisk til Tysklands behandling av Hellas under kriseforhandlingene. «Tyskland ydmyker Hellas,» sa han til italienske aviser. Italias president Sergio Mattarella sa etter den greske folkeavstemninga, der 61,3% stemte nei til nedskjæringsforslagene at «det greske folkets vilje må respekteres».

Renzi sa på samme tid at det må være slutt på at Frankrike og Tyskland dikterer de andre medlemmene av eurosone.

Den ledende italienske økonomen Paolo Savona som blant annet var industriminister i regjeringa Ciampi opå nittitallet, sier i et intervju med nettavisa Vita:

Hvis ikke Italia allerede har gjort det, så er det på høy tid å gjøre klar en Plan B – slutten på euroen eller at Italia sjøl går ut av euroen.

Krybba er tom – hestene bites

I det glade tiåret etter innføringa av euroen levde EU-landa og EUs kandidatland i den lykkelige illusjonen om at alle piler pekte oppover og at det var bare å øse EU-milliarder ut over mer eller mindre gjennomtenkte prosjekter på kontinentet, så ville velstanden og «den stadig økende intergarsjonen» komme av seg sjøl. I Sør-Europa finnes det et utall gigantomane prosjekter som er monumenter over denne epoken, slik som Geitenes motorveier. Fra 2000 til 2006 fikk Hellas 11,6 milliarder euro i utviklingsstøtte fra EU og nesten halvparten ble brukt på transport. Hellas og Spania til sammen med sine 11% av EUs innbyggertall sto for 54% av unionens transportinvesteringer. Og som i Spania var det en del folk i Hellas som tjente mye på dette. Den greske eliten elsket EU og unionens infrastrukturprosjekter, for det har gjort dem svært rike.

Men om noen ennå skulle være i tvil – denne epoken er definitivt over. Festen er slutt. Regninga ligger på bordet, og ingen vil ta den. Arbeidsløsheten, den sosiale nøden, ungdommen som står uten utdanning og jobb, industrien som legges ned på grunn av handelskrigen mot Russland, og en flyktningekatastrofe som Europa ennå ikke har sett toppen av – alt dette vil rive «den europeiske eneheten» i filler.

Noen observatører til hardkjøret mot Hellas sa det slik: «Solidariteten er slutt, nå er det hver og en for seg.»

 

KampanjeStøtt oss

14 KOMMENTARER

  1. Gail Tverberg rapporterte om lignende fenomen fra sin siste reise i Kina. Motorveiene var nærmest tomme og på flyplassene var det flere servicepersonell enn reisende. Slik hun forstod det var alt bygget med den tanke at økonomien kom til å 4-dobles de nærmeste åra.

  2. Euroens skjebne opptar mange.
    Fordi de fordelene den skulle gi,viser seg å være mindre enn ulempene.
    D.d.kan man lese i tyske FAZ,om Østerrike som et mulig neste Hellas.
    Og på BBCs nettsider,om overgangen fra det ustabile ERM til det fasttømmrede Euroområdet.

    Elefanten i rommet,det stadig økende press på innbyggerne i alle moderniserte og moderniserende land,færre arbeidplasser,og dårigere kjøpekraft,og dermed lavere omsetning,det tar andre seg av.
    I dagens Aftenpost ved TOR W Andreassen,professor ve NHH.Her etterlyses nye tanker,til å løse nye problemer.

    Det er altså ingenlunde bare obskure bloggere som ser problemene.Noe som er et helt nødvendig første steg,for å komme videre.
    Nest steg kunne være å finne ut,om ikke de vanvittige infrastrukturinvesteringer er foretatt ,ikke av dummhet-men av manglende alernativer .Altså et Overakkumulajonsproblem.
    Det blir som om bilarbeiderne ikke lenger har råd til å kjøpe de masseproduserte kommunikasjonsmilder de produserer.

    Da framstår Euroen i all sin falmede glans,som en redingsplanke for bank-og finansindustrien,som over hodet på befolkningene de skulle betjene,istedet tjener sine herrer.:Staus Qou politikerne.De samme som nå sitter i mere eller mindre hemmelige forhandlinger om utvidet «Frihandel.»
    Det kunne være en gylden mulighet ,for en venstreside verdt navnet,å ta over ledelsen fra de såkalte EU/Eurokritikere på høyresiden.AfD er sprukket,den gamle ledelse skal være «Pro-Vestlig og Anti-Populistisk» -i et nytt parti.De vil havne i bås med mange andre,som vil vise seg å være tilhengere av den nye verdensordning,med USA som eneste stormakt.I allianse med «moderate muslimer og kristne,» både i Europa og i muslimske land.

    Det er samtidig klart,at all ekspertise mener enkeltland,som Hellas,kunne ha nytte av uttreden fra Euroen.Men de påstår at dette skulle kunne gjøres med bibehodt EU-medlemskap.Det finnes det ikke paragrafer for.Det må på tvinges EU.Ved egen uttreden.
    Og en slik trussel om uttreden må inneholde uttreden a hele EU.Noe som ikke er nok.Det er bare å sjekke Norge.

    De sosiale nedskjæringer må bekjempes i hvert land.De 4 friheter,og deres konsekvenser må bekjempes.Og her dukker en enda større elefant opp,sesielt for venstresiden.:Man hverken tør eller vil bekjempe den åpne innvandrings-og flyktningepoltikken.Selv om den ganske åpenbart bare er til nytte for et næringsliv med behov for en billig reservearme,og nasjonenens ønske om nedbygging av trygdesystemene til laveste minste multiplum.

  3. Fint at du bringer fram så mye bakgrunnstoff rundt Hellas-krisa – les EU-krisa!. Et par tråder bare i dag…
    Om Syriza/Tsipras tok et nederlag i slaget rundt forrige helg, fordi de hadde stelt seg slik at ellers vill grekere flest fått noen ekstra harde måneder framover nå, har den krigen som har pågått siden de vant valget 25.januar ført til at hele euro-konstruksjonen vakler i sammenføyningene. Og ennå er ikke siste kapittel skrevet i Hellas.

    Syrizas manøver rundt 20.februar-avtalen, hvor de erstattet Troikaen med Instituasjonene, ble av mange sett på som en kosmetisk affære for å sukre at de fikk mindre ut av den en forventa. Vi ser nå at Troikaen er splitta på et grunnleggende spørsmål, om gjeldslettelser. Her er det «europakten» som skiller seg ut fra det som har vært vanlige spilleregker innafor institusjonene med bakgrunn i Brettom Woods. Merkel stadfesta seinest i går kveld (NRK tekst TV) at det ikke var snakk om å gi Hellas ordiinær gjeldslette, Dvs stryke noe av gjelda. Tyskland vil slåss for et kompromiss med forlenga avbetalinstid og evt lavere rente.
    Vi får se om de vil strekke seg til å og avdragsfri de nærmeste åra nå, for å gi Hellas et pusterom til å bruke et nytt lån til investeringer som kan bringe landet på fote igjen. Hvis ikke må EU og ESB stå aleine som garantister for lånet, og den sosiale og politiske krisa i Hellas kan velte spillet når som helst.
    Men sjøl om Hellas skulle få de 86 mrd € og en avdragsfri periode på hele sin portefølje med da 326 mrd €, vil det ikke legge dødt de motsetningene som nå river i EU-land. Motstanden mot EUs drakoniske nykolonialisme vil fortsette i Hellas, og ringvirkningene vil skape problemer på hele kontinentet. Det angår også oss, i den rike utkanten.

    • Av de 86 milliarder euro vil Hellas i beste fall bare få se 8 milliarder. Resten går til banker og institusjoner.

      • Ambrose Evans-Pritchard har en god kommentar,altså om krisa i EU,29.juli,i Telegraph.Interesserer kanskje?

  4. Den eneste redning som i realiteten eksisterer for EU er å oppløse euroen og gå tilbake til nasjonale valutaer. Den eneste grunnen til at dette ikke gjøres er at denne løsningen frontkolliderer med føderalistenes våte drøm om å omgjøre Europa til en samlet nasjon.

    Av denne årsak vil føderalistene tøye strikken uten å ta noen hensyn til hva dette koster. Demokratiet, og folkets lidelser, har null betydning og kan valses ned som en selvfølge. Selv keiseren under det gamle Romeriket var mer fintfølende ovenfor sine undersåtter enn dagens EU-elite.

    Dersom noen har vært i tvil om disse realiteter kan ingen etter Hellas si at EU er et prosjekt for å fremme demokrati og økonomisk utjevning mellom europeiske land. Vedkommende som hevder noe slikt bør etter min mening vurdere å ta et serotonintilskudd.

  5. Uten at jeg vet det sikkert, tror jeg Hellas har mangla en folkebevegelse for utmelding av euroen. Noe a la Folkebevegelsen mot EU. Som kunne forklart fordelene ved å ha egen valuta. Kommunistpartiet KKE går inn for full utmeldelse av EU. Det krever en mye større modningsprosess i det greske folk.

    Ellers er jeg enig med Eivind Reitan: «Og her dukker en enda større elefant opp,sesielt for venstresiden.:Man hverken tør eller vil bekjempe den åpne innvandrings-og flyktningepoltikken.Selv om den ganske åpenbart bare er til nytte for et næringsliv med behov for en billig reservearme,og nasjonenens ønske om nedbygging av trygdesystemene til laveste minste multiplum.»
    Halve venstrefløyen er skeptisk til åpnere grenser. I hele Europa er det sånn at de mangler et parti å stemme på. I dette spørsmålet mener alle småpartiene på venstrefløyen det samme. Og det er vel derfor de er så små …

    • Der slapp Elefanten løs.:
      Som i Norge,der det er EØS-avtalen som er aktuell,må parolen være.:Nei til EU.Ikke bare Norges deltakelse,men hele Europas delstater.
      Denne samlede front vil ikke lykkes,med mindre også den frie bevegelse av arbeidskraft ,med tilørende felles -nedjusterte-sosiale rettigheter -bekjempes ,like hardt som den frie bevegelse av kapital.Her ligger muligheten for å fravriste høyrepopulistene hegemoniet i kampen mot Euroen og EU.Høyrepopulistene er oftest bare velgermagneter for sentrum-høyre.Akkurat om «venstrefløyen» forsøker seg som velgermagneter for sentrum-venstre.

      Det hele er påpekt,mange ganger,her hjemme.:Når F.r.P. har påpekt problemer,har man-istedenfor å si at dette partiets klager er korrekte,men at de har feil årsaksforklaring,og dermed feil løsningsforlag-fornektet at problemet finnes.
      Det er det samme i mange land.Og motmedisinen er ikke å kalle dem alle «rasister.»Spesielt dumt er det,når disse partienes nye velgere ,ville være venstrevelgere,med en annen politikk vedr. -migrasjon av alle typer.

      Årsaken til dette igjen,kan kanskje være at partiene ledes av grupper som drømmer om en eller annen slags «verdensrevolusjon,»der alle skal bli like -fattige,ikke rike.Munkemarxister heter det på Dansk.

      Enten endrer de denne dødslinja,eller de lider samme skjebne som de gamle sosialdemokrater,i samme grav.

      • Det er en slags trotskisme som preger venstrefløyen i Europa. «Blås i nasjonen». Får meg til å tenke på neocons i USA
        Neocon-bevegelsen USA starta med avdanka trotskister. De støtta USA i Vietnam. Neocons har fortsatt en del trotskisme i seg og ivra for globalisering etter amerikansk oppskrift. Det verste utslaget av dette har vært de amerikanskledede krigene de siste 35 åra. Men også ønsket etter å bryte ned nasjonalstatene, for eksempel i Europa. De har vært aktive i å få Ukraina i inn i EU- og Nato-folden.

        Hvis «venstrefløyen» drømmer om et multikulturelt Europa a la USA, så er det bare det å si: at det går ikke. Allerede nå ser vi store sosiale problemer i Frankrike, Storbritannia, Sverige…

        Arbeiderklassen værer fare. Men de har ikke noen partier på venstrefløyen å stemme på.

        • Trotskyister eller ikke,de handler likt,i EU og blandt «venstresidens» ledere.
          Vi fikk det servert,i beste sendetid i norsk og svensk TV d.d.:
          Begrepsforvirringen er total.Den svenske nyhetsoppleser snakket om «rettferdig fordeling av -migranter»
          Ja.Da er det fastsatt ,at dette er en byrde til omfordeling.Rettferdig betyr da like belastninger.Påstandene om «berikelse» må da forstumme.Og,når EU ikke klarer å omfordele 40-60.000 -migranter,hvorfor skal da Norge ta en tidobbelt kvote?

          Det fikk vi forklart av -minister Helgesen.»EØS-avtalen er en Solidarisk avtale.»Norge hjelper de fattige landene,og får tilgang til Arbeidskraftsmarkedet,og større salgsmuligheter for fisk.»
          1.Arbeidskarftsimport kan utmerket ordnes uten EØS.2.Salg av fisk er heller ikke betinget av åpne grenser.
          Her er det begrepet Solidarisk som missbrukes.Den variant som nå skal gjelde ,er egentlig medmenneskelighet,almisser-og ønsket om utjevning mellom stater.Her gjelder ingen gjennsidig nytte,som i det egentlige begrep om Solidaritet.

          Ødeleggelse av arbeidsmarkedene i Norge er ikke solidariske,med de arbeidstakere som rammes her.Finnes det solidaritet,er det mellom stats-,parti og nasjonsledere,som ønsker like dårlige villkår over hele Europa.

          At representanter for «venstrepartier» vil ha enda mere av denne type solidaritet og rettferdighet,kan komme av at de egentlig ikke liker arbeidere.Men egentlig bare er småborgere,som har forlest seg på de deler av Marx,som kan brukes som religionserstatning.Her finnes knapt en reminnisens,hverken av historisk-eller dialektisk materialisme.
          De får krangle seg imellom om det.Arbeiderklassen får de bare glemme.Det er gjennsidig.

  6. En ting som ikke nevnes her er klimakrisa. Ingen tvil om at den utvikler seg raskt. Hva skal folk, som mister sine eksistens midler gjøre? De har bare en mulighet, å dra mot de som ennå har forhold som i hvert fall ligner på normale. Så vi må nok finne oss i at flyktning strømmen kommer til å bli enorm i framtida. Eller skal vi gi fanden, slik EU gjør når de lar folk drukne i Middelhavet?

    • Problemet med å overføre mennesker fra lavutslippsland i Afrika\Asia til høyutslippsland i Vesten er at dette er en pådriver som øker de globale utslippene. Det er snakk om en økning på 10-100 ganger per person.

      Ganger man dette med 50 millioner personer forstår man at grensene faktisk må stenges og innvandringen begrenses til et minimum.

      Problemet jorden står ovenfor er at vi mennesker blir for mange i forhold til de ressursene jorden kan tilby uten å bli overbelastet og tynet. Løsningen er å få til ordninger som premierer små kjernefamilier og straffer de store. Det må lønne seg å få færre barn, uansett hvor man bor på kloden. Slike ordninger kan sys sammen nasjonalt, men også med FN som pådriver og tilrettelegger.

      Vi står fremfor en kompleks og svært krevende fremtid. En fremtid der globale problemer vil fremstå som like mye et lokalt problem. Klarer ikke verdenssamfunnet å løse disse problemene på en bærekraftig måte vil vi uvilkårlig bevege oss mot en fundamental katastrofe av apokalyptisk karakter.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.