Eurosonens ydmykelse av Hellas har ikke styrket eurolandas enhet seg i mellom. Riktignok har de redusert Hellas til en koloni som skal styres av utenlandske direktiver, men kampen innad i eurosonen er bare blitt skarpere. Wolfgang Schäuble vil ha Sør-Europa ut av euroen og skape en tysk sone. François Holland har sjokkert franskmenn med å foreslå en «euroregjering» med eget parlament. Og Italias Matteo Renzi skjerper kritikken mot Tyskland. Og amerikanske økonomer mener at det er Tyskland som bør gå ut av euroen.
François Hollandes «euroland»
I en kronikk i Journal du Dimanche 19. juli 2015 lanserer Frankrikes president ideen om å opprette en regjering for eurosonen, baert på et eurosoneparlament og med et felles eurosonebudsjett. Kronikken ble skrevet i forbindelse med EU-veteran Jacques Delors‘ nittiårsdag, og Hollande skriver:
Kvaliteten på den fransk-tyske forholdet har vært viktig for mye. Den europeiske ånd har seiret. Men vi kan ikke stoppe der. Jeg har foreslått å ta opp ideen til Jacques Delors om å etablere en regjering for euroområdet med et eget budsjett og et parlament for å sikre demokratisk kontroll.
Den franske etatismen fornekter seg ikke. Når problemene tårner seg opp skal de løses gjennom å opprette overnasjonale organer. Vis meg den tyske politikeren som vil ha et felles budsjett med Italia og Spania og jeg skal vise deg en politiker som aldri blir valgt inn i Forbundsdagen.
Marine Le Pen i Front National svarer Hollande slik:
Euroen er en fiasko, slik det igjen ble demonstrert i det greske tilfellet, så vi man ha enda mer euro! Det er begrunnelsen til François Hollande. […] Som medskyldige til euroen tar man så lite hensyn til Frankrike at man er ute av stand til å forestille seg noe annet enn noe tilbakesskuende, innskrende, smeltet inn i en overnasjonal konstruksjon?
Heller ikke Nicolas Sarkozy i Det republikanske partiet er særlig entusiastisk til Hollandes forslag. «Hvem trenger enda et parlament?» spør han retorisk. Tidligere statsminister Jean-Pierre Raffarin sier at «dette forslaget er allerede forkastet av våre partnere».
Hollandes forslag er fullstendig dødfødt, men det viser hvor desperate man nå er i EU-landa. Man står overfor ei krise som er uløselig slik euroen er konstruert, og da kommer man med forslag som man må vite er totalt ugjennomførbare. Nå er riktignok ikke Hollandes forslag så ekstremt som forslaget fra de fem EU-presidentene om å avvikle de nasjonale parlamentenes styringsrett innen ti år og erstatte dem med en europaregjering med et europabudsjett. Men siden Hollandes euroregjering er et forsøk på å løse den akutte krisa nå, framstår det som enda mer desperat.
Det skulle vært svært interessant å se en valgkamp mellom Marine Le Pen og François Hollande der temaet var å legge Frankrikes økonomi inn under en euroregjerings kontroll.
Amerikansk forslag: Tyskland ut av euroen
Den tidligere direktøren i Det internasjonale pengefondet, Ashoka Mody, foreslår i en artikkel i Bloomberg at det ikke er Hellas som bør gå ut av euroen, men Tyskland. Han skriver at dersom Hellas, kanskje fulgt av Portugal og Italia, skulle tvinges ut av euroen, ville de få mange økonomiske problemer i lang tid. Men han gir Tyskland ros for én ting, nemlig å ha brutt et tabu ved å reise tanken om exit fra euroen. For hvis Tyskland gikk ut av euroen, «ville det ikke være noen tapere», skriver Mody:
A German return to the deutsche mark would cause the value of the euro to fall immediately, giving countries in Europe’s periphery a much-needed boost in competitiveness. Italy and Portugal have about the same gross domestic product today as when the euro was introduced, and the Greek economy, having briefly soared, is now in danger of falling below its starting point. A weaker euro would give them a chance to jump-start growth. If, as would be likely, the Netherlands, Belgium, Austria and Finland followed Germany’s lead, perhaps to form a new currency bloc, the euro would depreciate even further.
The disruption from a German exit would be minor. Because a deutsche mark would buy more goods and services in Europe (and in the rest of the world) than does a euro today, the Germans would become richer in one stroke. Germany’s assets abroad would be worth less in terms of the pricier deutsche marks, but German debts would be easier to repay.
Tidligere sjef for The Federal Reserve Ben Bernanke går ikke så langt som Mody, men han understreker også at den ujamne utviklinga mellom landa i eurosonen gjør det vanskelig for dem å lykkes. Den innflytelsesrike økonomiredaktøren i britiske The Telegraph Ambrose Evans-Pritchard bruker Bernankes uttalelse til å lansere tanken om en tysk time out fra euroen.
Matteo Renzi: Tyskland ydmyket Hellas
Italias statsminister Matteo Renzi var skarpt kritisk til Tysklands behandling av Hellas under kriseforhandlingene. «Tyskland ydmyker Hellas,» sa han til italienske aviser. Italias president Sergio Mattarella sa etter den greske folkeavstemninga, der 61,3% stemte nei til nedskjæringsforslagene at «det greske folkets vilje må respekteres».
Renzi sa på samme tid at det må være slutt på at Frankrike og Tyskland dikterer de andre medlemmene av eurosone.
Den ledende italienske økonomen Paolo Savona som blant annet var industriminister i regjeringa Ciampi opå nittitallet, sier i et intervju med nettavisa Vita:
Hvis ikke Italia allerede har gjort det, så er det på høy tid å gjøre klar en Plan B – slutten på euroen eller at Italia sjøl går ut av euroen.
Krybba er tom – hestene bites
I det glade tiåret etter innføringa av euroen levde EU-landa og EUs kandidatland i den lykkelige illusjonen om at alle piler pekte oppover og at det var bare å øse EU-milliarder ut over mer eller mindre gjennomtenkte prosjekter på kontinentet, så ville velstanden og «den stadig økende intergarsjonen» komme av seg sjøl. I Sør-Europa finnes det et utall gigantomane prosjekter som er monumenter over denne epoken, slik som Geitenes motorveier. Fra 2000 til 2006 fikk Hellas 11,6 milliarder euro i utviklingsstøtte fra EU og nesten halvparten ble brukt på transport. Hellas og Spania til sammen med sine 11% av EUs innbyggertall sto for 54% av unionens transportinvesteringer. Og som i Spania var det en del folk i Hellas som tjente mye på dette. Den greske eliten elsket EU og unionens infrastrukturprosjekter, for det har gjort dem svært rike.
Men om noen ennå skulle være i tvil – denne epoken er definitivt over. Festen er slutt. Regninga ligger på bordet, og ingen vil ta den. Arbeidsløsheten, den sosiale nøden, ungdommen som står uten utdanning og jobb, industrien som legges ned på grunn av handelskrigen mot Russland, og en flyktningekatastrofe som Europa ennå ikke har sett toppen av – alt dette vil rive «den europeiske eneheten» i filler.
Noen observatører til hardkjøret mot Hellas sa det slik: «Solidariteten er slutt, nå er det hver og en for seg.»