Fare for umiddelbart sammenbrudd i Hellas

0

Den greske tragedien blir mer alvorlig time for time. 14. juli 2015 informerte statsminister Alexis Tsipras sine landsmenn om at bankene fortsatt vil holde stengt. Dette er en skrekkmelding som betyr at landet kan stå overfor umiddelbart økonomisk sammenbrudd. I tillegg er det klart at Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke er villig til å være med på den såkalte «redningspakka» som Angela Merkel og Wolfgang Schäuble har tvunget Tsipras til å godta. Pengefondet er nemlig klar over at gjelda til Hellas ikke lar seg håndtere uten en gjeldsareduksjon. Og en gjeldsreduksjon er Tyskland ikke villig til å høre snakk om.

I et tresiders notat fra IMF heter det at «den greske gjelda kan bare bli håndterbar under forutsetning av en gjeldsreduksjon som går langt ut over hva Europa har vært villig til å gå med på», skriver Financial Times.

IMF peker på at stenginga av bankene (som EU tvang fram, min merknad) fører til at gjeldsproblemet øker for hver eneste dag. (Hele IMFs rapport finnes her i pdf.) IMF peker også på at EUs plan forutsetter at Hellas i løpet av to år skal gå fra EUs laveste produktivitetsvekst til den høyeste, noe fondet åpenbart synes er helt urealistisk.

Det at IMF nekter å være med kan sprenge hele «bailout»-planen til eurosonen til himmels, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN).

Den tyske nettavisa mener at dette igjen betyr at den greske økonomien kan stå foren et umiddelbart og totalt sammenbrudd, og det er «snakk om uker, hvis ikke dager». DWN er tydeligvis også rystet over at Syriza-regjeringa ikke har hatt noen plan B. Når Alexis Tsipras over natta ble forvandlet fra tragisk helt til forræder, så skyldtes det at Merkel og Schäuble fortalte ham i reine ord at de ville styrte landet hans i avgrunnen hvis han ikke skrev under på en avtale som var langt verre enn det folket hans hadde sagt nei til. Og Syriza hadde ingen plan B. Syriza har ikke bare hatt illusjoner om EU og eurosonen, men også opptrådt som amatører.

John Pilger skriver i en uvanlig krass kommentar om dette:

In their travels to the court of the mighty in Brussels and Berlin, Tsipras and Varoufakis presented themselves neither as radicals nor «leftists» nor even honest social democrats, but as two slightly upstart supplicants in their pleas and demands. Without underestimating the hostility they faced, it is fair to say they displayed no political courage. More than once, the Greek people found out about their «secret austerity plans» in leaks to the media: such as a 30 June letter published in the Financial Times, in which Tsipras promised the heads of the EU, the European Central Bank and the IMF to accept their basic, most vicious demands – which he has now accepted. …

The day after the January election a truly democratic and, yes, radical government would have stopped every euro leaving the country, repudiated the «illegal and odious» debt – as Argentina did successfully – and expedited a plan to leave the crippling Eurozone. But there was no plan. There was only a willingness to be «at the table» seeking «better terms».

Riktignok snakket Yanis Varoufakis om at man hadde diskutert å innføre en parallellvaluta bare dager før han gikk av som finansminister, men det ble aldri noe konkret ut av det.

Når bankene ikke åpner og det ikke finnes noen kreditt, finnes det ingen betalingsmidler og ingenting å betale for import med. Uten kreditt og uten fungerende banker er euroen allerede meningsløs for Hellas, skriver redaktøren i DWN, Michael Bernegger.

Dette handler om det totale sammenbruddet til en økonomi med 11 millioner innbyggere, og verken tyske politikere eller Den europeiske sentralbanken ser ut til å bry seg det minste om det. Vi snakker her om fredsprisvinneren Den europeiske union og dens behandling av sine medlemmer.

 

 

 

 

Forrige artikkelVaroufakis: Eurotoppmøtet var et kupp, akkurat som oberstkuppet i 1967
Neste artikkelÅrets viktigste møte (som du ikke har hørt om)
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).