Russlands sjakktrekk gir USA hodepine

0

USA skulle liksom avslutte krigen i Afghanistan. Men i mars 2015 ble det klart at amerikanske styrker vil fortsette å stå i landet. Dermed vil USA og NATO fortsatt trenge å sørge for forsyninger til disse styrkene. Og det er ingen enkel affære. Til nå har de brukt to hovedruter, gjennom Russland eller gjennom Pakistan. På tross av den nye kalde krigen mellom USA og Russland, har denne transporten fortsatt gjennom Russland. Men nå er det straks over. 19. mai erklærte den russiske statsministeren Dmirtij Medvedev at det dekretet som ga NATO adgang til denne transporten nå er opphevet.

Transportruta med fly, tog eller langs landeveien gjennom Russland er riktignok lang, men den har vært trygg for NATO. Nå må de forlite seg på det ustabile Pakistan med jihadister på alle kanter, og det kan bli en risikabel affære. Det er ikke for ingenting at Afghanistan er kalt imperienes kirkegård.

Vedtaket fra Medvedev er ikke formelt noen sanksjon. USAs krig i Afghanistan skulle ha vært avsluttet. Russland forholder seg til det, og har ikke følt seg forpliktet til å følge opp Obamas beslutning om en forsatt amerikansk tilstedeværelse i Afghanistan.

Krigen i Afghanistan har kostet USA enorme summer i tillegg til falne og sårede soldater, og sjøl om krigen hadde vært svluttet i dag, vil kostnadene fortsatt rulle og gå i flere tiår framover, blant annet på grunn av helse- og trygdekostnader som gjelder veteranene. Ved utgangen av 2014 hadde krigene i Afghanistan og Irak til sammen kostet 4.400 milliarder dollar, eller drøyt fire norske oljefond. De totale kostnadene vil antakelig beløpe seg til 7.000 milliarder før man kan sette strek. Ingen annen krig i USAs historie har vært dyrere. Og når transportveien gjennom Russland er stengt blir det enda noe dyrere og enda mer risikabelt.

 

Forrige artikkelFredsprisvinner med rekord i våpeneksport
Neste artikkelJohn Kerry gir Porosjenko reprimande
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).